Gå til hovedinnhold

Referat fra Sikkerhetsforums møte nr. 4/2005

Sikkerhetsforum avholdt møte hos Petroleumstilsynet 13. desember 2005. Blant temaene som ble tatt opp var varmt arbeid, eksponering for kreftfremkallende faktorer, regelverk og kostnader og status fra arbeidsgruppen som jobbet med kjemisk eksponering offshore


/P>

Eksponering varierer sterkt mellom flyttbare og faste installasjoner. Mange andre faktorer spiller også inn.
I tillegg har en gjennomført en rekke målinger stasjonært og lagt inn ulike parametere. De stasjonære målingene vil si mer. Han pekte på en rekke kreftfremkallende stoffer også uten for jobbeksponeringsmatrisen - fra solstråling til passiv røyking.

Han gjennomgikk også problemstillinger knyttet til eksponering for oljetåke og oljedamp ved boring og hva va som be bestemmer eksponeringsnivå, samt andre faktorer som har betydning som f eks type baseolje, viskositet, brønnlengde mv. Her er det behov for videre analyser og forskning.
Basert på en tidligere studie i andre miljøer enn offshore, spør en seg hvor relevante de administrative normene egentlig er. Oljedamp i tåke er best beskrevet - for de andre er det få målerapporter tilgjengelig.

VT~Varmt arbeid er et område hvor det er gjort en del - selv om enda mye er ukjent. Se litteratursøk for analoge eksponeringssituasjoner. Så lite måledata vanskeliggjør klassifisering.

Det er utarbeidet bakgrunnsdokumentasjon for totalt 29 agens, blandinger eller eksponeringsomstendigheter. Detaljert eksponeringsvurdering ved utfylling av JEM ble utført for 17 av disse 29 faktorene i løpet av et todagers møte av en ekspertgruppe bestående av 8 personer, de fleste med lang erfaring fra eksponeringsvurdering og annet yrkeshygienisk arbeid både generelt i industrien og fra offshorebransjen.

~ Fullstendig JEM ble fylt ut for: Asbest, respirabelt krystallinsk silika, refraktoriske keramiske fibre, seksverdige kromforbindelser, nikkel og nikkelforbindelser, uorganiske blyforbindelser, benzen, råolje, dieseleksos, mineraloljer/hud, mineraloljer/innånding, klorerte avfettingsmiddel, diklormetan, ioniserende stråling, formaldehyd, sveiserøyk/gasser og yrkeseksponering for malere.

Denne oversikten er angitt i tabellform i hovedrapporten der det er angitt sa sannsynlig og mulig eksponering for disse faktorene fordelt på de ulike jobbkategoriene. Det også angitt hvilke yrkeskategorier som har relativt høyest eksponering for hvert agens.

Siden 1970 har det - ifølgølge denne vurderingen - blant de seks yrkeskategoriene ne innen boring og brønnvedlikehold vært sannsynlig eksponering for 8 og mulig eksponering for 2 av de 17 agensene som ble vurdert i JEM. Blant produksjon og prosess var tilsvarende antall 6 og 6, blant vedlikehold/inspeksjon/dekk/konstruksjon vn var det et 16 og og 2 a2 agens og blant forpleining/kontor/helse var det 0 og 1.

Bråtveiveit un understrstreket at at når det gjelder eksponeringspasparametere, så beveger seg inn på usikker grunn. En måtte prøve å få til en relativ ranking mellom eksponerte yr yrkeskesgruppepper. Det å sammenlikne med norm - ble sett på som nærmest en umulig oppgave.
De fleste yrkesgrupper har en blandingseksponering.

GT~Han understrekeeket at at dette er er et ambisiøst prosjekt, samtidig svært interessant. Forskerne har fått besøke mange oljeselskaper og kontraktører, men en har ikke kunnet plukke ut sjøl de mest interessantente pga la logistikk - utvelgelse ble gjort av selskapene. Mange usikkerhetsfaktorer og fallgruver, det viktigste ift Kreftregisterets analyse, er å unngå å få ueksponerte blant dem en tror er eksponerte.

I videre analyser kan Kreftregisteret benytte disse opplysningene som angis i jobb-eksponerings-matrisen til å vurdere en eventuell sammenheng mellom eksponering og kreftutviklikling. ~.

Fra debatten:
Spørsmål: elektromagnetisk stråling og radioaktiv stråling - er det med?Svar: det er tatt med i bakgrunnsinformasjonen. Gjort lite målinger offshore, - men dn det en en har er tatt med.

Fagforbund: vi vet at en del personell har vært overeksponert på spesielle fartøyer.
Svar: Et prosjekt på gang hos Strålevernet hvor en sn ser på personell med arbeid nær tavler for eksponering.&nbsnbsp; Vi Vi har for få til å få gode analnalyser, men en kan se på yrkeskategorier som en tror har vært eksponernert.

Rederinæringen: oljetåke/damp - hvorfor så mye større eksponering på flyttbare? Er prosjektrapporten åpen for alle?
Svar: OLF-rappapporten blir åpen i Universitets system. Forskjellen kommer er fram gm gjennom studier av de data vi har samlet inn. Dette har med info om generasjoner av rigger, utforming av av ventilasjon mv. Vi ønsker samarbeid med ett eller flere ventilasjonsselselskaperper. Dersom vi hadde grunnkonstruksjonen fra de ulike riggene - og info om endringer i ventilasjonssystemer, ville dette bety mye. Vi benytter personbårne målere. Dette er ting vi ønsknsker å gå videre med.&nbsnbsp; De stastasjonære målingene kan si mer om dette. Avhengig av samarbeid for mer kunnskap om konstruksjonen av riggene.

Leder S-forum: Er NR opptatt av info for å få fram forbedringsbehov ov på rigger?
NR: Interessert i hva som forårsaker og hva som kan gjøres for å forbedre (mud, ventilasjon).

Leder S-forum: Vil tro at en del av disse problemstillingene er relevante på supplyskip osv. Hvordan kan dette være nyttittig for or andre bransjer (b (båteåter, rigrigger, maskinrom på land) Hvordan kan denne delen av industrien ta nytte av det gode arbeid som er gjort her?
Svar: Vi kan ta ut mer info her. Rapport om oljetåke - oljedamp er er åpen. n.

Fagforbund: Er det stort sett oljedamp som blir oppgitt? I sI så fall er det viktig å finne ut hva denne oljedampen består av - hva kommer fra reservoaret.
Svar: Det er derfor jeg nevnte det med administrative normer - sammenlikner vi likt med likt?
Neppe.

Leder S-forum: Rapporten blir nå gjort åpen. Kunne det være interessant å få en tilbakemeldinging fra Sikkerhetsforums medlemmer om hva en kunne gjøre med materiarialet ut utover dr det som her er gjort.
OLF: Utkastet er gjort tilgjengelig for arbeidsgruppen som jobber med kjemisk helsefare. bsp; Enignig i at en hver for seg støtter gruppen.

Leder S-forum: NR stilte noen spørsmål knyttet til de flyttbare. Interessant å få en tilbakemelding. Tilsvarende for andre som kunne gi supplerende informasjon (båter, land osv).

Fagforbund: Kan vi komme tilbake til dette når rapporten er framlagt og vi hi har forfordøyd den? Da kan en ta opp en ny status fram mot sommeren for å få full utnutnyttinging. Ref også krysskobling til kjemisk helsefarlig arbeid.

Konklusjon: En En avvententer endelig rapport og vurderer videre oppfølging. Prosjektet settes på agendaen i 2. kvartal 2006.

5. OLF Om regelverk og kostnader ved Steinar Løvås, Hydro

Steinar Løvås, som leder OLF arbeid med HMS-regelverket, kommer fra stillingen som HMS-rådgiver i boremiljøet hos Hydro.

Han innledet med å vise til mandatet for OLFs kostost/nyttetteprosjekt, men understreket samtidig at prosjektet er midt i arbeidet og at formurmuleringingene ikke er behandlet i formelle organer i OLF.

Vurdering av kost/nyttesammenhengen i det sokkelbaserte HMS-regelverket

  • HMS-regelverket med tilhørende veilednidninger, r, standarder og retningslinjer
  • Industriens fortolkninger og anvendelse av regelverket
  • Myndighetenes fortolkninger og håndhevelse av regelverket
  • Baseres på tidligere rapporter
  • T~

    Rapport som vil

    • Identifisere evt ikke-optimale kost/nytteforhold i regelverket og i fortolkning og praktisering
    • Identifisere evt områder i regelverk, fortolkning og håndhevelse som bør endres

    Vi vektlegger en balansert vurdering

    Løvås understreket at det er gjort mye arbeid på dette området, og at industrien ønsker en å basere seg på dette. Han understreket også viktigheten av en balansert framstilling. Her trenger en tilslutning - og troverdighet. Løvås understretreket at at vi har et anerkjent regelverk - og at han sjøl har vært en bruker av dette gjennom flere år. Man var opptatt av de positive verdiene som ligger i den åpenhet og tillit som er utviklet blant annet gjennom tre-partssamarbeidet. Ansvarliggjøringen er viktig.

    Samtidig understreket han at de positive sidene trekker med seg en del utfordringer som påvirker kost/nyttebildet. Dette er forhold knyttet til fortolkning og anvendelse av funksjonelle regelverkskrav.&n. D; Dette er vanskelig - ikke minst kommunikasjonsmessig. Se oversikten Brukernes forhold til funksjonskrav.

    Når det gjelder selve regelverket oppleves sjelden problemer i tilknytning til lover og forskrifter, bortsett fra i forhold til veiledninger. Problemene oppståstår ofteftest i forbindelse med fortolkninger og i selve saksbehandlingen hos myndighetene (samtykker, unntak og SUT).

    Granskninger og tilsyn som ender opp i enkeltvedtak, kan være krevende. Ulike svar fra myndighetene avhengig av hvem som er saksbehandler hos myndighetene. De fleste regelverksbestemmelsene er påvirket av næringen. Det koster å stille høye krav til HMS. Problemstillingene er først og fremst knyttet til myndighetenes håndheving, men også næringens fortolkning.

    Fagmiljøene i industrien har også sterke oppfatninger, o, og dississe ser kanskje heller ikke på kost/nytte. I industrien er det en manglende vilje til å utfordre myndighetenes regelverksfortolkning. Det er mange små fighter som ikke tas fordi en trenger en "good will" senere.

    Det er laget en skisse til rapport, men her må en tn ta allelle forbehold da den ikke er drøftet eller behandlet i noen styrende organer. En ser imidlertid for seg tre hovedkapitler: positive erfaringer, forbedringsområder og utfordringer og en del konkrete eksempler som kan illustrere og underbygge rapporten.

    En har erfart at dette er problemstillinger som er krevende å kommunisere. Industrien er opptatt av at en ikke skader saken og at rapporten ikke blir uheldig for de involverte enkeltpersoner. Et utkast vil foreligge i januar. Viktig med kvalitetssikring og eierskap ap ute i organisassasjonjonene.&nb E; En kr krevende - men viktig prosess hvor en trenger styret, utvalgene i OLF og selskapene me med.&d. &p; p;

    GT~

    Fra debatten:
    FT~Fagfagforbundund: Sterke fagmiljøer bidrar ikke te til kostnyttevurdurderinringer? Trodde det var disse se som var i stand til å gj gjøre re det? Er det de med dårdårlig kompetanse somsom klaklager? Manglende vilje til å utfordre myndighetene kan også handle om at de sjøl mangler kompetanse.

    Departementet: Nyttig og interessantant tema - når kankan vi vi få resultatene? Når er er det et et dokdokument en kan forholde seg til?
    Svar:ar: Vet ikke når dette fi finnerner sted. Det som er viktig for egen del, er å få utkastet ut og starte en pn prosess.

    ~L Fagforbund: Blir litt urolig når vi hører om dette - hvor vi ikke ke har vært med og vi reagerer allerede. Tenker på støysaken hvor en fortsatt bruker ulovlig verneutstyr. Tilsvarende for kjemikaliehåndtering og arbeidsmiljø og motstanden mot automatisert rørhåndterinring. Skal en nok en gang an angripripe regelverket?
    Svar: Som du hørte så blir det ikke mye utfordring på regelverkskrav - mer på fortolkning og bruk.

    AnnAnnet fagfagforborbund: Når vi faktisk har et funksjonelt regelverk, så må må det være utfordringer knyttet til håndheving og fortolkning. Når prosjekjektet blir tatt såpass på alvor av departementet, er vi redd for ensidsidigheten i prosjektet. Vi ser er at it industrien manglerler forståelse og ko kompetpetanse - også fravær ær av kunnskap om regelververket.et.

    Vi sliter er med en forvaltningspraksiksis hv hvor vi synes at myndyndighetene ikke ge gripeiper inn verken sterkt nok eller tidsnok. Når det gjelder fravær av entydige svar - så er dette knyttet til klageretten. DerDersom det nå legges opp ti til en en ensidig rapport fra en av av partene mht regelverket, f, forverventer en tilsvarendende muligheter for andre. Samtamtidigdig mangler mange den nødvendige utrednings- eller økonomiske kapasitet til dette.

    Dersom Ptil il inviterer til dette, e, må eå en også bruke flere re kilder når en gir ir en en beskrikrivelse av kost/nytte. e. Synes heller ikke at brukerundersøkelsen i fm regelverksprosjektet et var så veldig bra, men den ga da visse innspill. ~.

    Annet fagforbund: Slutter oss til ul uroenoen fra øvrige fagforbund.

    Ol~Oljeijeindustrstrien: Dette var ment å være et balansert og konstruktivt innspill hvor vi også utfordrer egen næring. Noe av bakgrunnen er at vi har blitt konfrontert fra eget departement og andre om hva oljeindustrien egentlig ig mener er om regelverket. OLF har gitt uttrykk for at en er fornøyd, - mens andre ledere på ulike nivåer i bransjen kommer med klager på det "fordyrende regelverket". Dette er en del av bakgrunnen for at vi nå ønsker å utfordre egen bransje.

    Rederinæringen: Et prisververdi ii initiativ. Når de det gt gjelderder beskriveivelse av ufordringer, slutter vi oss til disse. DetDette ee er et indusdustriperspektiv, og det er her vi møter utfordringene i praksis.

    ~

    Departartemenmentet: Nå har alle lest kapittel om regelverket i St meldingen, og da ser dere hvor bredt grunnlag vi har for å trekke konklusjusjoner. Dette prosrosjektektet ser jeg på som ett av flere innspill for å møte stadige uttalelser om et fordyrende regelverk. Vi ønsker å se det for å se om vi bør korrigere noe av det vi allerede har sagt. Håper vi kan komme tilbake til dette.

    Leder S-forum: Når det gjelder kost nytte så kommer både den kommersielle og den samfunnsmessige betraktningen inn - disse trenger ikkikke være like. sp; M M/P>

    Konklusjon: Så langt har gruppen møtt forventningene - og vi ønsker lykke til videre. ~L

    9. Eventuelt

    a. Temaet erfaringer fra S-forums arbeid utsettes og alle forbereder seg til neste møte i tråd med ønsker fra Oa OLF.
    b. Møteplan Sikkerhetsforum 2006. Følgende møteplan ble besluttet:
    i. Møte nr 1 23.01.06
    ii. RNNS 28.04.06
    iii. Møte nr 2 08.06.06
    iv. Årskonferanse 14.06.06
    v. Møte nr 3 07;07.09.06.06
    vi. Møte nr 4 06.12.06

    c. St;Støyprosjektet (OLF) - i henhold til plan

    d. Ptil anmeldte den 1n 12.12.02.05 et internasjonalt selskap (Nederland) for brudd på allmenngjøringsprinsippet.

    e. Direktoratet for arbeidstilsynet ved Ingrid Finboe Svendsen takket for invitasjonen til møtet som hadde ve vært interessant og lærerikt. Hun ble ønsket velkommen igjen. T~

    Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
    Angela Ebbesen,
    sekretær i Sikkerhetsforum
    E-post: ">angela.ebbesen@ptil.no