Gå til hovedinnhold

Referat fra Sikkerhetsforums møte nr. 1/2008

Utfordringer i tre-partsamarbeidet, livbåtsaken og prosjektet for kjemisk arbeidsmiljø var sentrale temaer på Sikkerhetsforums første møte i 2008.


Av Angela Ebbesen

Se lenkeboks med lenke til godkjent møtereferat og presentasjoner under møtet. 

Oppsummering:
Dette ble nok et møte i Sikkerhetsforum med mange sentrale saker oppe til behandling.

Foruten en gjennomgang av referat og utestående saker, sammen med en omfattende redegjørelse for alvorlige hendelser, ble flere sentrale HMS-utfordringer i næringen tatt opp til gjensidig informasjon og grundig debatt.

Reelt samarbeid
Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ønsket å drøfte og komme fram til tiltak for å forbedre tre-partssamarbeidet i næringen.

I viktige saker, som livbåtsaken, kjemisk arbeidsmiljø og andre prosjekter og prosesser av prinsipiell betydning, har de ansattes representanter uttrykt en økende frustrasjon over mangelfull involvering.

OLF erkjente behovet for å avklare forventninger og forbedringer av trepartssamarbeidet. De tok i møtet initiativ til en prosess for avklaring av gjensidige forventninger og prinsipper for samarbeidet relatert til konkrete prosjekter.

Arbeidstakersammenslutningene var positive til initiativet, samtidig som det ble understreket at det er behov for en bevisstgjøring i næringen langs flere dimensjoner av partssamarbeidet.

Både partssamarbeidet på den enkelte bedrift og tre-partssamarbeidet rundt regelverksutvikling og faglige satsningsområder innenfor HMS, forutsetter både en formell og god forankring hos de involverte.

OLF har initiativet i prosessen og inviterer representantene i Sikkerhetsforum, som igjen peker ut egne representanter til videre arbeid.

Ny giv i livbåtprosjektet
Livbåtprosjektet var et sentralt tema på det forrige møtet i Sikkerhetsforum, men var igjen meldt inn fordi arbeidstakerrepresentanter ikke fant redegjørelsen fra sist møte tilfredsstillende eller avklarende. De var opptatt av reell arbeidstakermedvirkning og åpenhet i arbeidet.

OLF informerte om endringer i prosjektets ledelse med ny prosjektleder og leder for livbåtnettverket. Det overordnede målet til Livbåtprosjektets fase 2 (LBP2) er at livbåtene på norsk sokkel skal fungere i henhold til § 43 i Innretningsforskriften. Denne sier blant annet at “Personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold”.

Prosjektleder understrekte at det er LBP2 sin ambisjon å bidra til at industrien skal nå dette målet. Prosjektet vil undersøke og teste seg fram for å finne ut hvor båtene ligger i forhold til dagens regelverk.

I sin oppsummering understrekte Magne Ognedal blant annet viktigheten av det arbeidet som gjøres i tidlig fase, hvor premissene legges for et vellykket prosjekt. Han ga videre uttrykk for at det var gledelig at prosjektet vil vurdere ny teknologi og nye redningskonsepter i det videre arbeid. Han understrekte betydningen av grundighet, ryddighet og åpenhet når det gjaldt å komme fram til gode løsninger.

Usikkerhet om ny retningslinje for opplæring av bore- og brønnpersonell
Ny retningslinje 024 for opplæring av bore- og brønnpersonell, har skap usikkerhet og bekymring blant de ansatte i næringen. Dette gjaldt forhold relatert til HMS, som dårlig opplæring og uklare forutsetninger som for grunnlag for ansettelser i konkrete stillinger.

På denne bakgrunn ble det gitt en redegjørelse fra OLF for bakgrunnen for arbeidet med ny retningslinje og koblinger til Ptil sitt regelverk. OLF understrekte at 024 representerer en norm for kompetansekrav til Bore- og brønnaktiviteter på norsk sokkel uansett aktivitetsnivå og uavhengig av nasjonalitet og at etterlevelse er næringens ansvar.

De pekte på at en faktisk har hevet kompetansekravene, og ikke senket dem, og at det ikke er adgang til å kompromisse når det gjelder disse kravene. Det er arbeidsgivers ansvar å verifisere kompetansekrav. 024 er ikke eneste måten å utdanne folk på, men er den norm som Ptil nå legger til grunn.

Magne Ognedal understrekte i sin oppsummering at problemet først og fremst er relatert til manglende etterlevelse. Han sa videre at flere parter har gitt uttrykk for et ønske om en gjennomgang av 024 for å ta ut uklarheter.

Sikkerhetsforum avventer endelig referat fra møtet som ble avholdt mellom partene i midten av januar. Det aksjoneres i tråd med konklusjoner derfra.

Kjemisk helserisiko
Også i dette møtet ble det avsatt betydelig tid og ressurser for å få en status for prosjektarbeidet og framdriften. Det ble i detalj redegjort for prosjektplanen, som var forelagt Ptil, og som nå var sendt til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Som kjent er dette et område hvor arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Hansen har engasjert seg sterkt og gitt tydelige signaler til næringen når det gjelder forventninger til innsats og forbedringer.

Prosjektet er nå organisert som en tre-partssamarbeid med forankring i kompetanse- og kunnskapsmiljøer. Gunnar Breivik, StatoilHydro, har gått inn som ny leder av styringskomiteen og var også tilstede på møtet.

Formålet med prosjektet presenteres slik: Å legge til rette for at alt arbeid kan foregå på en slik måte at potensiell risiko kan håndteres på et fullt forsvarlig nivå i henhold til Kjemikalieforskriftens bestemmelser.

Sluttproduktene av arbeidet skal blant annet være en felles eksponeringsdatabase, litteraturdatabase, beste praksis for yrkeshygiene og kartlegging av eksponering, samtidig som man vil få fram ny kunnskap gjennom kreft- og dødelighetsundersøkelser og om eksponering og helserisiko. Varmt arbeid er også en integrert del av dette prosjektet.

Økt kunnskap om risikoutsatte grupper
Ptil har både i 2007 og 2008 hatt arbeidet med å utvikle et helhetlig bilde av risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom (ABS) for ulike grupper i næringen, som en av sine hovedprioriteringer. Ambisjonen er å bidra til at kunnskap om risikoutsatte grupper brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsats rettes mot grupper hvor behov og effekt er størst.

Det ble redegjort for dette arbeidet som, blant annet blir lagt til grunn for et tversgående tilsyn mot seks operatørselskaper med sju entreprenører i kontrakt. Målet med tilsynet er å vurdere selskapenes systematiske aktiviteter for å identifisere og følge opp grupper som kan være risikoutsatt i egen virksomhet.

Videre ønsker en å vurdere samarbeidet mellom operatør/entreprenør. Ptil håper at tilsynet skal bidra til økt kunnskap på området, slik at forebyggende innsats kan rettes mot de grupper hvor behov og effekt er størst. Dette er tilsyn som går over lang tid, og selskapene skal selv identifisere egne data og finne en gruppe som de ønsker å følge opp.

Tilrettelegging for eldre og syke
Situasjonen for eldre og syke på sokkelen ble også tatt opp av en av arbeidstakersammenslutningene. De pekte på at regelverket - både når det gjelder inkluderende arbeidsliv (IA) og arbeidsmiljølovens krav til tilrettelegging av arbeidet for dem som trenger det - , ikke ivaretas i henhold til intensjonene offshore.

På denne bakgrunn redegjorde Ptil for et samhandlingsprosjekt mellom Ptil, NAV og Arbeidstilsynet (Atil), igangsatt i 2007 etter initiativ fra AID. Man ønsket å se på hvordan etatene, hver for seg og i samarbeid, kan arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått sin arbeids-/funksjonsevne redusert, forlater arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser. Econ Analyse gjennomførte en stor analyse om tilrettelegging i norske bedrifter. Man så på hvordan samarbeidet mellom etatene kunne styrkes.

Som en del av samhandlingsprosjektet, ble det utarbeidet en veileder der en blant annet forsøker å konkretisere hva tilrettelegging innebærer. Det skal videre i samhandlingsprosjektet settes ned en gruppe som skal utarbeid en veileder både til bruk internt i etatene og eksternt overfor virksomhetene. En veileder vil være et viktig virkemiddel for å se på utfordringen for spesielle grupper som pendlere land/offshore, Sikkerhetsforum vil bidra med problembeskrivelser og distribusjon.

Forpleiningen – nok en gang
Forpleiningsansattes arbeidsmiljø og – betingelser har lenge vært en sak både på Sikkerhetsforums og myndighetenes agenda. På møtet redegjorde Ptil for et tversgående tilsyn (tilsyn mot flere aktører) med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleiningen.

Prosjektleder oppsummerte redegjørelsen ved å peke på at tilsynet både har avdekket beste praksis og manglende forståelse, mangelfull styring og mangelfull etterlevelse av påse-plikt. Opplagte regelverksbrudd er imidlertid ikke avdekket så langt, men det er områder som fortsatt vil kreve oppfølging og tilsyn. Dette gjelder for eksempel reders hovedbedriftsansvar - og ikke minst opplæring. Ptil vil lage en samlerapport som sendes til selskapene for erfaringsoverføring og bidrag til fortsatt oppmerksomhet og læring.

Kreft i petroleumsnæringen
Kreft i et offshoreperspektiv har vært et tema i Sikkerhetsforum i flere år. Et langt og møysommelig arbeid fra 1989 til 1996 ble utført for å få på plass en studie. Det har vært gravd i registre hos selskapene og i fagforeninger for å få opp relevante navn på personer som har hatt offshorearbeid av en viss varighet. En studiegruppe (28 000 personer) ble etablert i 1998/99 på bakgrunn av svar på spørreundersøkelser. Gruppen følges over tid av Universitetet i Bergen (UiB), som har vært sentral i arbeidet med kreftproblematikk.

Kreftregisteret har foretatt en enkel opptelling fra 1999 fram til i dag. Stami (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) har, i en begrenset studie, sett på dødelighet blant offshorearbeidere, blant annet som følge av kreftsykdom.

En oppsummering gjort av Kreftregisteret sier blant annet følgende ”foreløpige beregninger viser at den totale forekomsten av kreft blant offshorearbeiderne ikke avviker mye fra det vi ville forvente i forhold til gjennomsnittsbefolkningen. Vi ser imidlertid en forhøyet risiko for akutt myelogen leukemi (AML) og kreft i brysthinne (pleura, vanligvis mesoteliom).”

AID har sendt Kreftregisteret sin rapport med forslag om oppfølgingsaktiviteter til forskningsrådet og bedt dem vurder den i forhold til finansiering gjennom Petromaksprogrammet.

Ptil-direktøren, som også leder Sikkerhetsforum, konkluderte med at selskapene må sikre at de har kontroll med mulig eksponering for benzen og andre mulige årsaker til arbeidsbetinget kreft. Problemområdet følges av Sikkerhetsforum ved naturlige milepæler.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Angela Ebbesen, faglig sekretær i Sikkerhetsforum
E-post: angela.ebbesen@ptil.no