Gå til hovedinnhold

Referat fra Sikkerhetsforums møte nr 1/05

Sikkerhetsforum avholdt møte i Petroleumstilsynet 10. februar 2005. Blant sakene som ble drøftet var alvorlige hendelser siste tre måneder, status for arbeidet med HMS-meldingen og belastninger/ forventningen i samhandlingen operatør/entreprenør. I tillegg ble det gitt kort orientering om oppfølging av dykkere, verneutstyr og SUT-seminaret i Ptil 27. januar.


Kommentarer til selve rlve regelverket tas inn i regelverksprosjektet sammen med andre innspill. Få kommentarer til enkeltbestemmelser. En generell positiv holdning til regelverket. Intervjuene: Her har den enkelte fått gi egne kommentarer.

Kortversjon av hovedrapporten: Forbedringspotensial: behov for avklaring av ansvarsforhold, håndheving, kunnskap, kost/nytt/nytte, kostnader, medvirkning, hensyntagen til aktørbildet, osv.

Gruppeintervjuene: Mange kritiske meninger til vår utforming av brukerundersndersøkelsen. Tok utgangspunkt i internasjonal kategorisering av hva en bør se på. Hovedrapporten og forbedringsområdeneådene er det viktigste med tanke på hva vi børi bør gripe fatt i. Trenden er at det er gjennomgående noen somn som er kritiske - og noen gjennomgående positive, men ikke helt konsekvent. Tas inn i hovedrapporten.
.

Entydige positive utsagn: nesten alle helt enig i betydningen av veiledningene.

Entydige negative utsagn:
mest kritisk holdning til nytte/kostvurderinger.

Kostnadseffektive løsninger: også her reflekteres en del interessemotsetninger.

Det viktigste for oss er hvordan rapporten tas videre. Det er gitt noen uker til partene i Regelverksforum til å gi kommentarer til enke enkeltutsagn som de mener bør tas inn i hovedrappdrapporten.&nbs. Utsagnene knyttes ikke opp mot den enkelte brukergruprgruppe.

Fra debatten:
TBL har gitt 73 b 73 besvarelser - er representativiteten eten god nok? Svar: Vi erkjenner at vi ikke har tilsvarende styrke som i RNNS. Fagforening: Vi stiller oser oss kritiske til denne brukerundersøkelsen. Dataene ble ikke brukt til deil det som var avtalt.

Svar: Dette ble diskutert i forrige Regelverksforum møte.

Annen fagforening: Stor variasjon i svar avhengig av hvor en sitter ved bordet. Blir Blir det gitt et gjennomsnittssvar - blir det bare midt på treet uansett?

Svar: Store sprik i interesser - gir bare en middelmening. Vi ser at de ulike partene har benyttet ulike strategier (noen har stilt sine representanter fter fritt).
Konklusjon: Rapporten er ute til kommentarer og denne muligheten bør brukes. Sluttbehatbehandlingen foregår i Regelverksforum.

c. Sasp;Samarbeid for Sikkerhet v/OLF (Se lysark)

1. VO-konferanse i samarbeid med K-HVO
2. KPIer nasjonasjonalt/internasjonalt
3. Kran ogan og løft: - utvalget OTF er oppe og går - egen
&nbp; hjemmesiden under SfT
4. Rusmidler: Mandatforslag på rusmidler -
&nbs> arbeidsgruppe under etablering
5. Fartøyer som entrer sikkerhetssonen: Etter hendelse
med kollisjon fartøy/Smedvig-rigg - behov for
forbedring av sikkerhetssoner. Arbeidsgruppe under
etablering, en sak kommer i løpet apet av vår/sommer.
6. Felles rets retningslinje for sikker operasjon av
forsyningsfartøyer i Nordsjøen: Utgitt et hollandsk, så
et britisk dokument. OLF-dokumentet danner sammen
med disse en felles standard rundt Nordsjøbassengetenget.
En pågående prosess.

Fra debatten:
Veldig godt samarbeid i SfS. Utarbeidet
en del anbefalinger som kan ha relevans for
landsiden. PIL med i styringsgruppen for prosjektet.ktet.

Konklusjon: Leder av S-forum ønsker en status for
samhandlingen mot land. Hvap;Hva gjøres for å tilpasse
disse til landvirksomheten?

d. Områdeberedskap: Se lysark
Ref gjennomgang løpende saker. DFU 1 (mann over bord situasjon). Hvordan ivareta den? Arbeidsgruppe har forslag til løsning. Den store utfordringen er at de ikke fryser i hjel. Her kommer løsningen med membran - eller mellombekledning inn.

e. Kreftprosjektet Se lysark
Rapporten skal foreligge ved årets slutt. Framdrift i henhold til plan.

Fra debatten: Har de vært offshore? Svar: Nei, hadde plan om reise i desember. Holder på å avtale nytt tidspunkt. Har alternativ løsning. Fagforening: En må sikre seg at de kommer ut. Oppfordrer til samarbeid. Tid eTid er viktig for forskerne. Konklusjon v/leder: Det var en avtale om utreise i desember - og nå avtalavtales et nytt opplegg ila februar.

f. Støyprosjektet Se lysark
En rapport ved slutten av året. Trepartsgruppe under etablering.

Fra debatten: Leder S-forum: Fjerning og modifikasfikasjonsarbeider - og stillaser. Ref koder og standarder for bygging av slike. Hvordan er erfaring ring fra land? Offshore bygges disse på dekk og utover.

Hvordan sikres at styrkeberegning, kompetanse osv er på plass? Fore;Foreslår at Samarbeid for Sikkerhet ser på denne problemstillingen.

Svar fra fagforening: Denne saken er tatt opp i SfS. Vil etablerer en arbeidsgruppe fope for dette. Vi tror også at vi har en beste praksis i næringen allerede.

Annen fagforagforening (land): Dette gjelder også i høyeste grad på land. Konklusjon ved leder S-forum: Ønsker en status for dette på neste møte.

g. Varmt arbeid v/OLF/TBL (lenke)
Knut Aaneland, TBL ga en kort beskrivelse av et samarbeidsprosjekt i TBL-regi rettet mot varmt arbeid. Lenke Aaneland innledet med å vise til prosjektsøknaden vedrørende prosjekt. VarmtVarmt arbeid fra T Ås T Åsen, Haukeland.

Har trukket inn TBLs HMS-råd - tatt noe tid pga sykdom. Har snakket med Tmed T Åsen og sett på hva TBL har gjort på området: I 2003 gjennomførte TBL/PIL/Norges Bilbransjeforbundet en spen spørreskjemaundersøkelse i tusen NBF-bedrifter etter at AT hadde identidentifisert 3 dødsfall av lungebetennelse som trolig hadde sammenheng med eksponering for røyk fra sveising og/eller skjærebrenning.&nbs. Et miljø som kan gi skader.

De satte opp prosjektet "Kartlegging og forebygging av helseplager ved varmt arbeid" ut fra føre-var-prinsirinsippet. Prosjektfinansiering fra NHOs Arbeidsmiljøfondøfond. Formålet var å kartlegge eksisterenterende forhold og utarbeide en veiledning for å unngå helseskader ved varmt arbeid. Hentet inn en rekke data fra DAT og T og kartla disse forholdene på TBL-bedriftene. Hadde planlagt en oppfølging i september i 2004 med inviterte eksperter fra bedriftene, men er utsatt til i vå i våren 2005. Gjort et grundig arbeid som ikke er sluttført.

TBL har vurdert Åsens søknad, som også må vurderes av fagmiljøer. Vil ta ansvar for å bringe de involverte sammen for å vurdere søknaden, Petromax må vurderes: 60 % av disse midl midlene går til brukerstyrt forskning. Bedriftene søker. Mulighet for at en av bedriftene setter seg i førersetet og søker. Alternativt kan Åsen søke via den andre 40 % hvor forskere kan søke på selvstendig grunnlag.

Halvor Erikstein, OF, ga deretteretter en presentasjon om Opphogging av offshoreelementer (lenke). Han innledet med å understreke at opphogging av g av offshoreelementer er Norges farligste yrke. nbsp;Ref dødsulykke i desember 04 hvor en mann holdt på med skjærebjærebrenning og fikk noe over seg som han illustrerende kalte for "industrielt "rotvelt".

Hvis en går på med skjærebrerebrenner - kan en få noe over seg. Delen er kanskje også malt og den kan innebære eksponering for uheldige kjemikalier. Han viste blant annet til: En hendelse ved Norsk Metallretur - hvor en mann hadde inhalert røyk i brannenannen som startet i en titankjøler. Hendelse ifm Maureen A opphogging på Stord tord 2001 som førte til to dødsulykker.

Erikstein pekte på at det er 40 % innblanding av gammelt stål i det stålet som omsettes på verdensmarkedet. Veien fra en slik huggeprosess foregår ved avklipping, kaldkutting og skjærebrenning. Vap; Varmt arbeid her er betydelig. Folk betegnes som "brennere". Vi har ikke kontroll på eksponering.

Rotvelt og vindfall: - paralleller til regulering i landbruket hvor det stilletilles spesielle krav til denne type jobber. Ren opphugging er mye farligere gere enn bygging. Færre fagfolk likevel involvert. Opphogging - et område hvor vi ikke har kontroll. Arbeidsmiljøet på denne siden er for lite fokusert. Varmt arbeid er også relevant i forhold til større ombyggingsoppgaver.

Ptil sine synspunkter v/Magne Ognedal: Ptil er, som tilsynsmyndighet og ut fra føre-var-prinsippet, opptatt av problematikken. Med henvisning til de to presentasjonene, understreket han at tilsynsmyndigheten følger opp problemstillingen. Åsens prosjekt  er tatt stilling til i Ptil og Ptil vil gå i inngrep med Arbeidstilsynet. Viktig at tilsynsmyndighetene tar standpunkt til dette for å si klart i fra hvilke tiltak som bør iverksettes. Ptil vil også vurdere oppfølging av risikoforhold knyttet til varmt arbeid i egne tilsynsaktiviteter.

Avklaring/debatt:
Ref felles arbeidstillatelse (AT) og sikker jobb analyse (SJA) i SfS - ref den systematikk og de hensyn som ligger implisitt i bruk av en slik retningslinje. Et arbeidsmiljøproblem og ikke et miljøproblem?

Svar: Definitivt et ytre miljøproblem - samtidig har en forhold omkring malingen som er brukt som kan inneholde stoffer en ikke kontroll over. Haukelandprosjektet går på å kartlegge konsekvensene for arbeiderne, kjemisk helsefare. Er vi godt nok beskyttet eller ikke? Ønsker at diskusjonen mellom Åsen og miljøet på Kokstad skal spilles inn i dette arbeidet.

LederLeder Ptil: Skal TBL bruke tid og ressurser, må de ha en begrunnelse for det. Som tilsynsmyndighet - må vi stille spørsmål om folk er tilstrekkerekkelig beskyttet eller ikke. Ut fra situasjonen - må vi handle.
Fagforening: Når det gjelder beskyttelse er denne ikke god nok. Sveisemaskene gir egentlig lav beskyttelsesfaktor.

Annen fagforening: Vi har også tatt kontakt med våre yrkeshygienikere som har kontaktet Åsen. Vi har forstått at Total har påtatt seg å stille midler til rådighet for dette arbeidet.

Leder Ptil: Total har bevilget kr 300 000. Problemstillingen vi må forholde oss til er om det er behov for å jobbe videre med dette. For oss blir det modifikasjons- og rivearbeider offshore framover, og for Arbeidstilsynet blir det tilsvarende på land. Ibsp;Industrien: Hvis det er slik, må dette kobles mot det arbeidet som foregår på Stord Verft.

Leder Ptil: Det er jo åpenbart at det eneste fornuftige er å samhandle. For å ta initiativ, må en vite om dette. Fagforening: Trodde at industrien kjente til bevilgningen fra Total - det er jo jobbet ut et forprosjekt. Dette prosjektet handler om hva folk er eksponert for, om å lære opp folk som er eksponertonert og om hvordan en får til en utviklingsdel. Det arbeides med å etablere styrings- og referansegrupper i prosjektet.

Leverandørene: Ikke uenig i det som sies, alle enige i at hvis noe er farlig, må vi gjøre nore noe med det. Vi må skaffe eiere til prosessene. Vi må etablere et prosjekt, - og finne noen som styrer det. Sikre Kokstad/Aker Stord aksen.

Annen fagforening: Det skjer noe på Aker Stord - og hos Total, som skal rive, og derfor har også vår fagforening støttet prosjektet og er innstilt på å gå inn med midler. Det tredje er tilsynsmyndighetens spor - de bør sbør selv finne retningen i forhold til det som er på gang.

Konklusjon v/leder S-forum: Vi registrerer positivt at TBL søker alliansepartnere og bidrar til at det blir gjort noe i saken.

5. Alvorlige hendelser v/Rune Solheim (lenke)

Solheim ville konsentrere sin presentasjon omkring fire utvalgte hendelser: Ocean Vanguard 14.12.2004, tap av ankerkjettinger, Scarabeo 5 28.8.2004, mann over bord, Kårstø 7.1.2005, stor gasslekkasje og gasslekkasje/H2S utslipp på Mongstad den 26.1.2005.

Boreinnretningen Ocean Vanguard (tidligerligere West Vanguard), som eies av det amerikanske riggselskapet Diamond Offshore, mistet den 14.12.2004 to av åtte ankerkjettinger og slet av stigerøreerøret. 23 av mannskapet på 86 ble evakuert i løpet av natta til Heidrun vha SAR. Hendelsen skjedde under boring på brønn 6406/3-1 for Eni Norge på Haltenbanken og hadde ikke nådd reservoaret da ulykkulykken inntraff.

Borestrengen var kontrollert frakoblet før stigerøret ble revet av. Det var vind på 40-60 knop og 17-18 meter høye bølger i området da hendelsen inntraff. Ankervinsj nr 1 og 2 slapp kjettingene og en fikk kun alarm på hastighet og da siste lenke gikk.

Konsekvenser: Ingen personskader, men, men en dramatisk opsk opplevelse da det skjedde. Da riggen drev av, fikk den stor slagside, mye lyd, løse ting inne/ute beveget seg helning på 7-12 grader. Den drev av, strekksystemet hadde litt å gå på, så begynte wirene og skivene å slites, brakk i stykker og ble slitt ned. Stigerøret brakk i kulleddet rett under boredekket og kontrollslanger og ledewire ble slitt av. Person som overvåket tilstanden på stigerøret, hørte ørte smellet og forsto hva som skjedde. Systemet klarte ikke å koble av stigerøret fra utblåsningsventilen på sjøbunn. Ikke mye folk i området. Generell alarm oarm om bord ble ikke utløst.

Det ble besluttet å nedbemanne innretningen til nødvendig personell. Gransking gjennomført av Ptil, Diamond og Eni.

Ptil stiller spørsmpørsmål ved årsaksforholdene: Operasjonsspesifikke prosedyrer og kjennskap er spesielle utfordringer. Kvalifikasjoner til mannskapet er et tema i bransjen som Ptil følger nøye opp. opp. Vinsjene ble ikke operert iht retningslinjene. Vanguard utsatt for omfattende skader. Ptil samarbeider med SD om rapport sort som er i ferd med å bli ferdigstilt. Ptil har mottatt rapportene fra Pusnes og Diamond Offshore. Pusnes har sendt ut en sikkerhetsmelding til næringen i forhold til bruk aVerneutstyr (filtermasker) status v/OFS (lenke)

Halvor Erikstein, OFS redegjorde for ulike typer filtermasker: To prinsipper - elektrostatisk og mekanisk. Begge maskene er godkjent ut f ut frat fra en tre-minutters test. Store økonomiske interesser ute og går. Testes de elektrostatiske filtrene over tid, fungerer de ikke lenger når det kommer luft til, og OLF vil fraråde industrien å bruke denne. Vi har ventet på en myndighetsreaksjon.

Arbeidstilsynet (AT) har bedt leverandrøren foreta nødvendig merking og har sendt ut brev. Veldig stor lekkasje. Franskmennene sier at enat engangsmasker kun skal brukes en gang. Kostbart. Det faglige grunnlaget er klart - de elektrostatiske maskene fungerer ikke - selv om de er i omfattende bruk. Utstyret er i er ikke merket fordi dedi de da ikke får solgt det. Franske arbeidsministeriet har skåret gjennom og sagt at slat slikt utstyr ikke er egnet. Hva kan Ptil gjøre?

Direktør Ptil: Det bør være tilstrekkelig dersom AT iverksetter tiltak som sikrer merking.

Konklusjon: Gode poenger her: Er utstyr egnet fnet for bruk eller ikke - og i tilfelle til hvilket bruk? Merking eller annet info en forutsetning for forsvarlig bruk.

8. Eventuelt

a. Sikkerheten på flyttbare innretninger på norsk sokkel v/DSO

Pål Nilsen viste til et innspill fra Norsk Sjøoffisersforbund angående bruk av maritime sertifikater for maritime stillinger, med referanse til hendelendelsen hvor boreinnretningen Vest Vanguard slet seg. nbsp;Han ga uttrykk for at han forventrventet at den som har øverste myndighet om bord, har den kunnskapen som skal til.

Direktør Ptil unde understreket i sitt svar at dette er en kompetansediskusjon som Sjøfartsdirektoratet (SD) og Ptil har redegjortgjort for overfor Norsk Sjøoffisersforbund flere ganger.

b. Sikkerhetsforum på nett v/Ole-Johan Faret, Ptil

Nettredaktør i Ptil, Ole-Johan Faret, vis, viste til Sikkerhetsforums hjemmeside lene lenke som også er lenket fra medlemsorganisasjonenes enes egne nettsteder. Han redegjorde for intervjuene som gjøres med alle medlemmene av Sikkerhetsforum, og som vil bli lagt ut samlet før påske.

Han oppfordret medlemedlemmene om alle å bli abonnenter nyheter fra Ptil. Møtereferatene og vedleggene fra Sikkerhekerhetsforum er alltid på topp ift hva som blir lastet ned av brukerne.

Fra debatten: Fagforening: Synes Ptil gjør en r en veldig god jobb. Egen nettredaktødaktør abonnerer og bruker stoffet. Annen fagforening: Vi bruker det til å vise egne medlemmer hvordan sdan sakene følges opp ved å henvise til fyil fyldige referater og vedleggene.

RONG>Neste møte: Presentasjon av resultater fra Risikonivå Norsk Sokkel (RNNS) før pressekonferanse i Ptil den 26.04.2005.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Angela Ebbesen,
sekretær i Sikkerhetsforum

m