Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr. 4/2006 i Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum avholdt møte i Petroleumstilsynet 6. desember 2006. Blant sakene som ble diskutert var utfordringer og status for prosjekter knyttet til støy, varmt arbeid, forpleining, brønnsikkerhet og Human Factors i bore og brønn. I tillegg ble alvorlige hendelser siste tre måneder gjennomgått.


BR>

  • Valhall Q - hardtværsskader 1.11.06
    Uværet påførte innretningen konstruksjonsskader blant annet skader på livbåt Q 3 og Q 4. Stål og struktur ble deformer pga bølger opp under plattform. Personsonell ll om bord forflyttet seg ukontrollert til andre pl plattfttformer er da de var skikkelig skremt av hendelsen. Selskapet måtte nedmanne blant annet pga tap av redningsmidler.
  • Eldfisk A - hardtværsskader 1.11.06
    Uværet medførte også konstruksjonsskader på Eldfisk A. Man er enda ikke helt i mål mht å få kartlagt alle konsekvenser, som blant annet besto i at man fikk en gasslekkasje og kontrollert nedstengning på Eldfisk sammen med konstruksjonsskaskadeneene.
    Både hos BP og ConocoPhillips har man an opplpplegg fo for at de skal iverksette egne planer ved varsling av ekstremvær. De har et system for kontinuerlig oppfølging, men været som var meldt, kom ikke opp i grensene for krav til nedbemanning. I realiteten oversteg likevel været disse grensene.
  • Njord B - kollisjon med tankfartøy 13.11.06
    Tankfartøyet, som utgjør lagerfasiliteten på Njord, mistet motorkraft pga forurenset drivstoffoff og og feil utrustning av fartøyet. Man fikkikk ingingen vanvanninntrengning, men bøyelasteren gikk inn i hekken på Njord B og skadet livbåten.
  • Borgland Dolphin - tap av posisjon 24.11.06
    De hadde hardt vær og skulle stramme inn på line nr 6. Under denne operasjonen fikk man en utløsning pg på ankankerkjetting nr 5. Dette medførte tap av posiosisjonjon og nø nødfrakoakopling av stigerør. Innretningen lå på et Hydrofelt, og Ptil opplever litt for mange av disse hendelsene. Vi harhar ikke me mottattatt en endelig rapport - derfor har vi ikke fått vurdert og verifisert årsaksforholdet, som om av ov operatøatøren om omtaleales som "Menneskelig feilhandling".

    OgnOgnedaedal spurpurte om man i NorNorges Redeederifriforbundund har tattatt tak i dette med vinsjer, tap av posisjon og ankring mv?

    Svar: Et tema i flere år. DUBE nedsatte et arbeidsutvalg for å gjenomgå slike hendelselser or og kom om med to tre anbefalinger på tiltak som blant annet gikk på: opplæring, kompetanse og vedlikehold. Arbeidet avsluttet for et år siden og derfor er dette svært bekymringsfullt.

    Det ble senere i debatten pekt på fra en av arbeidstakerorganisasjonene at man ønsket mer tid for disse preseesentasjonene for å kunne stillelle avklarlarende de spørsmål og for å sikre læring og erfaringsoverføring. Sekretariatet søker å legge forholdene til rette for dette i framramtiden.

     

    5. Sikkerhetsforum i utvikling

    a. Forslag til justeringer i mandatet

    Utsendt notat med referanse til debatten rundt videidereutvikling av mandatet sammen med forslag til justeringer av mandatet ble gjennomgått. Etterter en runde med avklaringer og presiseringer sluttet alle seg til dette.

    MANDAT - SIKKERHETSFORUM

    Sikkerhetsforum skal være den sentrale tre-parpartsarena for HMS i petroleumsindustrien. Sikkerhetsforum skal bidra til økt kunnskap og forståelse for hvorfor og hvordan norsk olje- og gassindustri skal være en foregangsnæring på HMS både nasjonalt og og internasjonalt.

    Dette oppnår vi ved at Sikkerhetsforum:

    • er representert ved ledere, HMS-personell og sentrale beslutningstakere blant partene i næringen og i Petroleumstilsynet og med AID som tydelig observatør
    • legger til rette for og stimulerer til samarbeid id og debatt omkring sentrale
      HMS-utfordringer i petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg
    • er høringsarena for og pådriver og initiativtaker til strategiske HMS-prosjekter og -prosesser innenfor rammammen av av Ptil sl sitt myndighetsområde
    • er pådriver for infonformasjosjons- og kunnskapsformidling om HMS og utvikling og forankring av god HMS-kultur og -praksis mellom partene og myndighetene i samsvar med AML § 1

    b. Prioriteringer - oppsummering av prosess

    Magne Ognedal innledet med å vise til prosessen rundt prioriteringer hvor alle hadde bidratt med forslag basert på tidligere innspill gjennom året og hans innledning til debatt på møtet i september 06. Han gjennomgikk deretter hovedpunktene i matrisen som oppsummerer prioriteringsprosessen matrise og pekte på at følgende rekkefølge framsto etter en samlet gjennomgang av av innspispilleneene frafra medlemssammenslutningene:

    1. Storulykkesperspektivetvet (RN(RNNS, St Styring ng av Hv HMS-risiki)
    2. Arbeidsmiljø (i et helseperspektiv, i et medvirkningsperspektiv og og re relatertert til forsorskninning og utvikling - nasjonalt/intinternasjonjonaltalt) ~L
    3. Regelverkshåndheving og -etterlevelse
    4. Integrerte operasjoner (herunder MTO, omstillinger, internasjonalisering mv)

    Han pekte blant annet på at ved å få regelverkshåndheving og - etterlevelse som et satsingsområde for Sikkerhetsforum, innebærer dette blant annet at indusdustrien en må bidra til at linjelederne skal opplæres i regelverket. Her viste han til brev til industrien om dette med henvisning både til regelverkskrav og til OLF sitt kostnadsprosjekt. Håndhevelse vil være knyttet til Ptil sin virkirksomhethet, og han viste til interne prosesser for å sikre forutsigbarhet og likebehandling. Ognedal viste også til AIDs pågående omdømmemåling av Ptil hvor håndhevelse blir ett av områdene som adresseres.

    Han understreket også at det er stor grad av samsvar mellom de områdene Sikkerhetsforums medlemmer omforent har fått opp som satsningsområder og de oe områdrådene som pekes spespesielielt på iå i oppsummeringen av St meld nr 12. Han understreket imidlertid at dersom disse overskriftene skal reflektere prioriteringer for Sikkerhetsforum, må disse utdypes slik at det klarere framgår hva vi skal gjøre noe med - og hva vi ikke skal gjøre noe med.

    Fra debatten

      RT~Regelverksutvikling og håndhevelse henger sammen. Vi må være forsiktige så vi ikke går i bedene til Regelverksforum. Dette betyr at temaet må håndteres må være på et helt overordnet nivå.
      Ognedal: Det som står her viser til håndheving av den til enhver tid gjeldendende regeegelverksportefølje. Etterlevelse vil på tilsvarende måte forholde seg til det til enhver tid gjeldene regelverk. Dette understreker behovet for å skrive mer om hva vi skal/ikke skal bry oss om.
      Regelverksforum er et svært viktig forum. Landdelen ser åpenbare sammenhenger mellom kvaliteten på regelverket og håndhevelsen og etterlevelse. Samordningen mellom disse to fora (Regelverksforum og Sikkerhetsforum) er viktig.
    • Offshoreindustrien: Viktig at vi har er en klarlarhet og ty tydelielighet ift hva som skal foregå gå i Regelvelverksrksforforum og Sg Sikkerkerhetsftsforum.&nbsnbsp; Første innskytelse var å holde regelverket ett sted, vil gjerne drøfte dette mer.

      Arbeidstakersiden: Sikkerhetsetsforuorum må må kunne ha meninger om regelverket da dette er en basis for alt HMS-arbeid. Punktet - slik det står med utdyping - bør stå, fordi alt ligger i regelverkshåndtering. Rolledelingen mellom de to fora er ikke noe problem. Dessuten deltar partene begge steder.

      Industrien: Når vi får utdypet punktene ytterligere og vi får en klargjøring av grensesnittene mellom de to foraene - er det ikke noe problem for oss.
    • Arbeidstakerrepreseesentanter har fått henvendelser fra folk på sokkelen etter at Ptil sendte ut GT~brev om nattarbeid. De refererer til uttalelser fra ledende personell i to store selskapers AMU om at de ikke vil følge kravene fra Ptil. Industrien ønsker tvert om å utfordre Ptil mer i framtiden.

      Industrien: Hvis kost-nytterapporten er et levende dokument i selskapene og bliblir brukt, så er dette positivt. Vi ønsker at vi skal bli klare og tydelige på hva vi mener og underbygge og dokumentere dette. En ryddig måte å forholde seg til situasjonen - ingengen ko komplott.
      GT~Til prosessen:
      Arbeidstakersammenslutning: savner en tydeliggjøring av av egne ne innspill. Blantant annannet påserollen og arbeidstakermedvirkning.

      Ptil: Påseansvaret ligger implisitt i risikostyring og arberbeidstakermedvirkning ligger blant annet i pu punktektet om arbeidsmiljø i et medvirkirkningingsperspektiv.
      Indundustritrien: Ønsker en sy synligliggjøring (ikke forkortelserser) - - og riktig innpaspasninging av egne innspill i debatten.
      Ptiltil: vilvil bli ivaretatt.

      Forslag fra aa arbeibeidstakersiden: Prioriteringene utdypes med kulepunkter på alle områder.~L.
      Spørpørsmålmål fra indindustrien: n: Gjelder de prioriterte områdene for 2007 eller en endelig prioritering? ~T~Ognedal: Disse områdene har prioritet så lenge vi mener det er nødvendig. Det er opp til Sikkerhetsforum og medlemmene å ta opp en diskusjosjon om endring.

    Konklusjon Vi beholder denne prioriteringingsrammen. Punktene utdypes for å klargjøre. Vi er oppmerksomme på avgrensninger mot Regelverksforum. Prioriteringer vil heleele tidtiden være på vår strategisgiske ae agenda slik at strukturen vil kunne revurderes til enhver tr tid. d. GT~ GT~c. St meld nr 12 -2 - gjennomnomgangang av oppfølgingsmatrise

    Magne Ognedal innledet med å vise til at det i kommentarrunden til Ptil sitt forslag tiltil oppoppfølgølgingsmatrise for St meld nr 12, kun var kommet innspill fra AID og at disse i all hovedsak va var innarbeidet i foreliggende forslag. Han understreket at matrisen henviste til meldingen totalt sett, men var utformet med tanke på oppfølging gjennennom Sikkerhetsforum.

    Fra industriens side ble det understreket - med henvisning til de fire prioriterte hovedområdene for Sikkerhetsforum - at denne matrisen kunne vært gjort noe enklere og mer framstått som et sammendrag. Ognedal understreket at det som er besluttet gjennom meldingsprosessen, medfører at de aksjonspunktene som er definert, må håndteresres partene som er representert gjennom Sikkerhetsforum. Sikkerhetsforum har en rolle som referansegruppe og derfor må meldingen på agendaen slik at vi kan agere som referansegruppe også for oppfølgingen av denne.

    Dette betyr at alle involverte i Sikkerhetsforum må avklare hvem som faktisk har et ansvar innenfor de ulike aksjonsområdene, hva dette ansvaret består, hvilke tiltak som bør iverksettes og hvem som skal ta ledelsen for aktiviiviteteetene.

    Indusdustrierien: Er det Sikkerhetsforum som arena som jobber videre med dette, elleller vr vil Ptil henvende seg til de ee enkelkelte selskap?

    Ognedal: Her er er det St Sikkerhetsforum sm som rm referansegruppe so som må må kunne svare AID hvordan de de enkenkelte saksområdene vil bli fulgt opp. Her presiserte AID at det ligger en rekke oppfølgingspunkter i meldingen, og at Stortinget også har un underserstreket en del fl forverventningerger. AI;AID ser det som hensiktsmessig at dette nå er samlet i ett dokument, og det er hensiktsmessig at Sikkerhetsforum opptrer som referanransegregruppeppe. AID minnet også om at tiden snart er moden for å begynne forberedelsene til neste melding

    Ognedal understreket at Sikkerhetsforums me medlemlemmer må gjøre en jobb hb her or og blanlant annennet klaklarlegge hvem som skal værvære "e "lead hd horse" og redegjøre for dette i neste mø møte i Si Sikkekkerhetsforuorum. Rederinæringen mente at Ptil måtte innta ea en ln ledeedende ro rolle, basert på aksjonspunkter og ansvarsplassering.

    Til dette repliserte Ognedal at samarbeid ville være naturlig på flere områder, men at det i flere sammenhenger ville være like naturlig at industrien tar et spesielt ansvar i samarbeid med Ptil og andre. De Dette må må klargjøres til neste møte.

    På spørsmål om dokumentet kan forenkles, svarte Paul Bang, koordinator for meldingsarbeidet i Ptil, at utgangspunktet for dagens debatt var at vi ikke skulle være så konkrete, men få fram hovedområdene. Når Sikkerhetsforum har fått til en konkretisering (ref høyre rubrikk i matrisen mht status), vil det også være muligheter for forenklinger i dette dokumentet. Han understreket også at internt i Ptil arbeides det med en langt mer er detaljaljert rt oppfølginging av meldingen.

    GT~Konklusjon: Alle involverte spiller inn forsorslag ag til konkrekretisering og utdyping av oppgaver, ansvarsforhold og roller (herunder ledelse spesielt). (Sekretariariatet vil komme tilbake me med ed nærmermere rammer og frister for dette arbeidet.)

     

    6.&6.&nbsnbsp;Prosrosjekter i regi av Sikkerhetsforum og annet partssamarbeid

    a. Støyprosjektet v/Hans Tore Smebold, OLF

    Knut Thorvaldsen innledet med å si at yrkeshygienikerne i OLF så så en utfordring mht støy oy og g/P> T~ ~L

    GT~Fra Ptil sin side ble det understreket at vurderinger for å fastsette bemanning ikke synes å være gode nok.

    Fra andre sammenslutninger fra de ansatte ble det understreket at man ser det som svært positivt at Ptil følger opp disse viktige problemstillingene, og at partene i Sikkerhetsforum bør ta ta tak ik i sentrale forhold som framgår av rapporten. Situasjonen for de som jobber innen forpleining i industrien er uakseptabel også med hensyn til mangelfulle rammevilkår.

    Fra Ptil sin side ble det understreket at enkelte selskaper har tatt tak i dette på en god måte. Det er i utgangspunktet ingen håpløs situasjon, men den må tas på alvor.

    Ognednedal visviste til møtet i Sikkerhetsforum i september hvor vi fikk en presentasjon av prosjektet og hvor det framkom at OLF mente seg ferdig og overlot arbeidet til medlemsbedriftene. Han understreket at konsekvekvensene av dette for Ptil, blir at en da må forholde seg til "de ansvarlige" og derved bi bidra til at det iverksettes nødvendige forbedringer.

    Samtidig stiller Ptil seg spørsmålet om hvordan Ptil skal følge opp dette på en effektiv måte.&n. Al;Alle vet at det er vanskelig å kontrollere inn kvalitet. Kvalitet må designes og besluttes inn i virksomheten. Ognedal sa at det var blitt klart for ham at han vil ta en runde internt for å beslutte hva veien videre skal bli.

    Det ble deretterter en debatt rundt Ptils formaliserte krav til bemanningsstørrelse hvor Ptil el er reservert ut fra det fakfaktum at at både innretninger og arbeidsbelastninger er meget forskjellige.

    Samtidig understreket arbeidstakersiden at de opplever å bli "knust" på bemanningsproblematikken. De viste til sjøfart hvor de har måttet beskytte seg og har fastsatt tt bemannanning. De oppfordret Ptil om i enkelttilfeller faktisk bruker "pisken" til å peke på at bemanningen er for liten da det som skulle være et løft var blitt til et gjesp.

    Fra indundustriens side ble det presisert at de ikke er stolte av denne situasjonen, og og at de selvsagt vil redegjøre for disse forholdene overfor egne medlemmer og minne om dm dette. O. OLF vi vil ku kunne ta et initiativ ved at leder av arbeidslivsavdelingen i OLF kan gi en egen vurvurderiering i ei eget no notat&nt i saken.

    Ognedal understreket at dette har han ikke bedbedt ot om, menmen at OLF tar et initiativ hvis de mener det er relevant. OLF understreket at de ikke vilvil kommententere det aktuelle tilsyn. Samtidig må det understrekes at forpleiningstjenesten ikke er annerledes enn andre deler av virksomheten hva angår anbudspolitikk og kontraktsforhold. Selskapene kjøper inn en rekke tjenester i en fri konkurranse og samtidig er det et regelverk industrien skal forholholde se seg eg til.&n. Det ble understreket at OLF ikke ønsker å skape forventninger til at en skal slutte å kjøpe inn denne type tjenester.

    7. Boring og brønn

    ~ a. Brønnintegritetsprosjektet - status og videreføring v/Stein Tonning og Jan Andreassen, Ptil

     

    GT~Ognedal introduserte presentasjonen med å vise til at brønnintegritetsprosjektet representerer et svært viktig initiativ. Ptil forventer en aktiv oppfølging fra næringens side, og det samme gjelder også for Ptil. Ognedal understreket at ingen andre land har gjennomført tilsilsvarendende arbeid.

     

    Fagleder Stein Tonning innledet med å peke på storulykkespotensialet og brønnenes betydning som "hovedpulsåre" for petroleuleumsvirkirksomhomheten. Han understrstrekeeket at Pt Ptil har hr hatt et en gjennomgang av mange aktiviteter og granskinger - i ti tillegg ti til al at en hn har gått inn på brønndesign, barriere og integritet i dette prosjektet.

    Ptil har, med bistand fra UiS, identifisert områder innenfor borioring/brøbrønn hvor det er en del uklarheter, som både Ptil og næringen må jobbe med. Ptil etterstreber en balansert oppmerksomhet på storulykkes og småulykkespotensialet. Ptil har samarbeidet med NSOAF, og har oversendt informasjon om prosjektet og tilsynene etter forespørsel fra nederlandske og australske myndigheter. Dialogen med OLF har vært god - blant annet gjennom Drilling Managers ForForum bm både i fase 1 og 2g 2. m. med en en bred støtte rundt initiativet i industrien.

    Bilder fra norsk, britisk og amerikansk sokkel som ble presentert viser at det bak pluggene står mange tusen psi-er som kan gi personskader og større hendelser.

    Her overtok Jan Andreassen, som understreket at dette også handler om risikoforståelse og sa at du tar deg fint ned leideren til brønrønnhodedeedekket,et, - m- men idet du passerer brønnhodet har du kanskje ikke full forståelse for potensialet et for or alvorlorlig henhendelselser som ligger her.

    Bakgrunrunnennen for Pr Ptil sin innsats er at en har sett stadig flere hendelser med brønnbarrieresvikt. Det har blant annet vært svikt i konstruksjon, tilstandskontroll og kompetanse. Informasjonen var heller ikke tilfredsstiltillende.de. Ptil erfarte at det ofte er lettere å få fram hendelser med skader på folk enn der hvor det er snakk om problemer med en brønn. En opplever det nå som svært positivt vi får mange fe flere he hendelser opp på bordet. Dette skaper grunnlag for læring og erfaringsutveksling.

    Ptil har også fått informasjon fra britisk sektor og fra Gulf of of Mexicxico. Ptil hadde en rekke antantakelserser rundt brønnsituasjonen, men måtte underbygge følelserser med fd fakta. De;Deretterter ville en gi funnene tilbake til de ansvarlige og sp spørre oe om tilgjengelig informasjon burde generere aktiviteter

    Jan Andreassen gikk deretter i detalj gjennom omfanget av problemet, hovedutfordringene og mulige tiltak. Det ble planlagtagt og gj gjennomført tilsyn basert på informasjonsinnhenting og brønndata fra selskapene. p; Det gikk bk blant annet tilsynsrapporter til den enkelte operatør, og svarene fra industrien ble analysert og oppsummert. Rapporten en med ho hovedtrekk ble utgitt den 30.6.06 og er " target=_blank>publisert på Ptils nettsted.

    Se~Selskapene er enige i våre konklusjoner og har mer enn nok å gjøgjøre ut ut fra vår analyse. Samlerapporten viser blant annet at 18 % av brønnene hadde en eller an annen fo form for svekket integritet. Det som var meget oppsiktsvekkende, var at heleele 41 % % av injeksjonsbrønnene hadde svekket integritet ot og tilsilsvarende 13 % av produksjonsbrønnene.

     

    GT~ Andreassen understreket at en med dette har klargjort at aldring av brønner er en utfordring, men at det er like utfordrende med nye brønner. Tonning undunderstretrekte at industrien nå trenger et kunnskapslpsløft hv hva gjelder barrierer og brønnintegritet. Han un understrstreket også at standardiseringsarbeidet er meget godt og at Norsok-standarden D-010 er en meget god standardard. ~

    Mens Ptil "satt i førersetet" av fase én i prosjektet, så ønsker Ptil nå at næringen gjør det samme i fase to. En avklaring omkring definerte fare- og ulykkesforhold i RNNS-sammenheng innenfor bore- og brønnintegritet, kan tas inn i neste fase.

    Brønnkick, som en ser på nå, dreier seg om den første fasen på tretti dager. Ptil ser på produksjons- og injeksjonsbrønner, - men vil kanskje også se på pluggede og forlatte brønrønner.&n. Her har Ptil en oversikt over hvilke som er plugget og forlatt. Andreassen understreket at Ptil har fått bekreftet egne antakelser og fått positiv respons fra næringen, andre lands myndigheter osv

    Ognedal pekte på at det har vært oppmerksomsomhet fr fra næringens side på teknisk integritet på deler av systemet fra brønn til land/fartøy osv, men at vi trenger oppmerksomhet på hele teknologisystemet - inkludert brønner blant annet for å kunne styre virksomheten slik at en sikrerrer tekniknisk integritet i design og driftsfase. Brønner, som begynnelsen på det hele (eller hovedpulsåren), må derfor være sentrale her.

    Her understreket Tonning og Andredreassen en at ett av hovedpunktene for Ptil har vært kompetanse. I det hele tatt var kompetanse, "handover" og standardiserte prosesser helt sentralt i i arbeideidet. Nå er det også laget kurs innenfor dette området på universitet (UiS) og, det etableres kompetanse i selskapene også for dette.

    b. Human Factors i boring og brønn nn v/Hildilde Heber, Ptil

    Hilde Heber understreket at arbeidet rundt Human Factors (HF) i boring er et internt faglig samarbeid mellom fagmiljøene boring/brønn og arbeidsmiljø. Hun innledet med å klargjøre begrepet HF som er "metoder og kunnskap som kan brukes til å vurdere å forbedre samspillet mellom individ, teknologi og organisasjon.

    I den menneskesentrerte designprosessen er målet å skape en arbeidssituasjon som i størst mulig grad bidrar til effektiv og sikker dr drift - - samtidig som den tar hensyn til menneskets muligheteeter, b, begrensninger og be behovhov. bsp; Du gjør noe med rammene slik at mennesker gjør mindre feil - i stedet for å peke på mennesket i den spisse enden, som vi ser det i de atferdsorienterte programmene.

    Hva ka kan HF bF bidra til? HF kan bidra til bedre arbeidsmiljø, bedre sikkerhet og bedre integritet ("Kinderegg"). Heber viste deretter til de HF-utfordringer næringen står oveover for or innenfor bore- og brønnoperasjoner basert på en gjennomgang av 37 alvorlige hendelser. Hun understreket at ledelse og kompetanse er generelle utfordringer i industrien og at prosedyrer (vanskelige å finne og forstå) og kommunikasjon alltid er aktuelle utfordringer.

    HF - handler om å se ting i sammenheng- tar du ut en "puslespillbrikke" og endrer denne, er det vanskelig å sette denne tilbake utenten å gjøgjøre noe med omliggende forhold.

    Hun gikk deretter gjennom borers arbeidssituasjon spesielt - ut fra den store belastningen en ser på denne funksjonen.&n. H; Hun fortalte også at Ptil hadde invitert sju borere for å komme fram til et spørreskjema som skal legges på nettet. Vi ønsker at næringen skal bruke dette sjøl (skal oversettes til engelsk).

    Videre har Ptil gjennomført ulike typer ti tilsyn.&n. Funnene viser at vi i industrien har iverksatt store endringer i boresystemene, men mindre endringer i forhold til organisering og ansvarsplassering.

    Ptil ser også at man iverksetter store modifikasjoner uten å ta med seg menneskelige hensyn. Heber understreket at her ligger mye kompetanse hos folk som kunne vært utnyttettet langtngt bedre.

    Hun avsluttet med å peke på veien videre, som blant annet består i fortsatt tilsyn med vekt på HF-forhold, mer informasjons- og kunnskapsformidling og - utveksling. ">Lenke til mer informasjon på Ptils nettsted

    Kommentarer:
    Arbeidstakersiden understreket HF som en meget positiv måte å tilnærme seg mennesket på - i motsetning til andre henvisninger til såkalte "menneskelige feilhandlidlinger".r".

    Boresjefens situasjon ble etterlyst, og til dette svarte Heber at boresjefen er en viktig brikke, men i at vi i det beskrevne tilsyn hadde valgt borerens arbeidssituasjon.

    Det ble også spurt hvorfor en ikke bruker norske ord i stedet for engelske. Til dette svarte Heber at dette er en lang diskusjon. I utlandet er HF og "ergonomics" det samme og at vi var redde for å bruke "menneskelige faktorer", som har fått en negativ assosiasjon. Vi ønsker å lede oppmerkesomheten på det å bruke menneskesentrert design. Human factor engineering er et et innarbarbeidet og anerkjent begrep.

    8. Eventuelt

    a. Møtekalender 2007

    Det framkom en del spørsmål til den framlagte kalenderen:

    • Kan årskonferansen flyttes? (til 20. eller 22.6.)
      Konklusjon: Endret til 20.6.06 ~ Kan møte nr 1 tas 22. - 26. januar eller 12. - 16. februar?Konklusjon: Endret til 14.2.06

    b. Yrkesskadde i industrien v/Safe

    Halvor Erikstein viste til eget engasjement i arbeidet for yrkesskadde og beklaget at det har vært svært vanskelig å få eksponeringsopplysninger spesielt hos en av aktørene.

    Han ba Sikkerhetsforums medlemmer bidra til at dette gis positiv oppoppmerksoksomhet i industrien og understreket samtidig betydningen av å legge forholdene til rette på arbeidsplassen.

    c. Samarbeid med aktører på land v/Magne Ognedal

    Ognedal viste til de landbaserte arbeidsgiver/taker-relasjonene. Han ønsket å få en vurdering av om Sikkerhetsforum finner det naturlig å etablere et samarbeid mellom Sikkerhetsforum og Arbeidstilsylsynets (s (AT) tilsvarende forum?

    Sikkerhetsforum bekreftet at dette er interessant, og medlemmene ble bedt om å sjekke dette ut til neste møte. Han understreket at utfordringen spesielt gikk til aktørene på land.

    Deretter avrundet Ognedal møtet med å takke for nok et konstruktivt møte og ønske alle god jul.

    Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
    Angela Ebbesen, faglig sekretær i Sikkerhetsforum
    E-post: angela.ebbesen@ptiptil.no~Lo