Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr. 4/2003 i Sikkerhetsforum

Referat fra møte nr 4 i 2003 i Sikkerhetsforum 11.12.2003


Møtereferat og status utestående saker

Alvorlige hendelser v/Øyvind Lauridsen, OD (se presentasjon)
Lauridsen presenterte tre alvorlige hendelser i perioden siden 1.9.03.

Balder: Glykol og gassutslipp under høyt trykk (70 bar) den 26.10.03 pga et tetningselement som løsnet under feilsøking på en nivåtransmitter.

  • De potensielle konsekvensenevar meget alvorlige og kunne fått fatale følger for involvert person.
  • Direkte årsakvar at en låsemutter som holdt tetningselementet på plass ble fjernet mens det var trykk på 70 bar under elementet.
  • Bakenforliggende årsakerknyttet til flere forhold – både utstyr, dokumenter, opplæring, arbeidserfaring, prosedyrer mv.

Scarabeo 5: Alvorlig nesten ulykke ved øvre rørhåndteringsarm den 2.9.03 hvor rørhåndteringsutstyret ble satt i gang mens en boredekksarbeider var i området.

  • De potensielle konsekvensenekunne vært fatale for personen.
  • Direkte årsakervar mangelfull avstenging og testing, mangelfull kommunikasjon pga støy mv, opplæring manglet. 
  • Bakenforliggende årsakerknyttet til planlegging, merking, modifikasjoner, manglende forståelse for HMS-verktøy, stress knyttet til kontraktsforhold og jobbsikkerhet og omfattende reorganiseringer.

Fra debatten:  Arbeidstakersiden: Boredekksarbeideren er ikke ansvarlig, – men ledelsen.  Dette er en parallell til ulykken på Heidrun. Har OD tenkt å følge opp kontraktsmessige forhold i forbindelse med nedetid, rammebetingelser mv. OD kan ikke svare konkret i forhold til denne hendelsen.  Arbeidsgiversiden: Vi må ikke frata alle et ansvar.  Arbeidstakersiden: Det viktigste er fokus for ansvarsforhold. OD: I granskingsrapporten er ikke boredekksarbeideren gjort ansvarlig.

Boresjefen var involvert og sendte arbeideren opp i tårnet.

Heidrun: Alvorlig klemskade på boredekk (ved rotasjonsbord) den 10.10.03:
Indre blødninger – ble operert 4 t og 50 min etter ulykken – utfallet ville vært fatalt om han ikke ble operert tidsnok.

 Statoil nedsatt egen granskingsgruppe. OD har her valgt å fokusere på mangelfull oppsøking av sykepleier.  En av anbefalingene fra Statoils granskingsgruppe er å vurdere å slutte med premiering av skadefri hverdag – som kan virke mot sin hensikt.

I 1999 skjedde det en dødsulykke på Heidrun hvor en person ble klemt mellom fingerbord og øvre arm og døde pga indre blødning.

Fra debatten: Arbeidstakersiden:  Ledelsen burde sendt personen ned og ikke overlate slike vurderinger til den enkelte. Ingen enkeltstående hendelse.  Ved dypere gjennomgang av sakene – vil en sikkert kunne finne flere slike situasjoner hvor hendelser og skader utvikler seg til indre blødninger. Det er ikke tatt hensyn til konsekvenser av forhold rundt skadefri hverdag.  Hadde denne saken i det hele tatt blitt rapportert om han ikke fikk indre blødninger? Dette er psykologiske konsekvenser av denne type systemer.  Vet dere mer om dette?

OD: Ikke lett å få oversikt over det som ikke rapporteres, men vi opplever ofte ved utreise at vi får ny og omfattende informasjon.  Negative konsekvenser ved nedgradering av alvorlighetsgrad på hendelser.

Arbeidstakerne:  Tre personer ble sendt i land fra Snorre A til Haukeland sykehus  for kontroll og preventiv behandling etter å ha blitt eksponert for glycol i pusteluftsystemet. Ingen hadde symptomer på forgiftning eller annen sykelig tilstand etter hendelsen.


HMS-kultur – eksterne presentasjoner v/NR

”Bygging og styrking av HMS-kulturen – hovedutfordringer sett fra en entreprenørs ståsted” v/Harald Bratthammar, Smedvig Offshore (se lysark)
Bratthammar var invitert av Norges Rederiforbund som innleder blant annet med bakgrunn i at prosjektet som skulle presenteres av Sintef, tar utgangspunkt i erfaringer fra Smedvigrigger.

Bratthammer viste til Sikkerhetsforums årskonferanse hvor han adresserte et par sentrale forhold som han mente at S-forum burde følge opp.  Dette gjaldt innsats på områder med betydelig og umiddelbar effekt på sikkerhetsresultatene, prosjekt med fokus på metoder for opplæring av sikker atferd og risikoforståelse.
 
Selskapet opplevde to dødsulykker i 2002 – en i petroleumsvirksomheten til havs og en på land.  Behandlingen fra myndighetene var svært forskjellig, mens selskapet prøver å behandle begge likt: Hendelsen ble fulgt opp fra ODs side og fra operatøren BP.  OD konkluderte med at det ikke hadde vært tilstrekkelig opplæring i prosedyrekrav og verifikasjon av kjennskap til prosedyrer. Selskapet har fulgt opp med identifisering av sikkerhetskritiske prosedyrer og mannskapsseminarer i fm utreise.  OD pekte også på utilstrekkelig oppfølging og kontroll fra linjeledere med overordnet og direkte ansvar.  Dette er fulgt opp med personlige sikkerhetskontrakter, krav til synlig ledelse og ledelsestilsyn. OD fokuserte også på HMS-kulturen i selskapet.  Dette er fulgt opp med et HMS-kultur prosjekt.

Selskapet har nedsatt to ressursgrupper som gjennomgikk tidligere hendelser med fokus på bakenforliggende årsaker og har søkt å unngå å ”skylde på” prosedyrer og design mv. Styring: innen ledelse, godt og lett forståelig styringssystem, risikoforståelse, revisjon og oppfølging.  Sett på disiplin i en rettferdig kultur – prosedyrebrudd skal følges opp.

Verifisere at tiltakene virker etter hensikt: Utdannet tre erfarne offshorepersoner som veiledere. Disse er opplært i risikoidentifikasjon – reiser rundt og lærer opp lagene  Dette er kjentfolk som snakker med sine kollegaer.

Forbedringsarbeidet omfatter alle aktiviteter – ikke bare kran og løft. Forpliktende tidsplan er også utarbeidet etter ODs pålegg.  Status møte med OD angående denne oppfølgingen. Etter pålegget fra OD kom, erkjente selskapet at en ikke kunne leve med et omdømme som ville følge av en slik sak. 

En måtte erkjenne at en ikke hadde full kontroll. Til tross for disse alvorlige ulykkene, tar det veldig lang tid å få til en holdningsendring mht ”eierskap” til problemstillingen. Selskapet ønsker å videreutvikle og forsterke positive forhold blant annet ved å fokusere på lederskap, høge ambisjoner og verdiplattformen for selskapet (sikkerhet, ansvarlighet, lojalitet, åpenhet og proaktivitet).  Ønsker å fokusere på forhold knyttet til atferd og kultur.  Utfordringen ikke stål og design, men holdninger fra toppen og ned.

Fokus- og nøkkelområder vil være styrking av lederskap innen sikkerhet, forbedret forståelse, identifisering og håndtering av risiko, forbedret prosedyrer  (sikkerhetsmeldinger - her medgår alt for mye ressurser), ledelsesoppfølging og tilsyn.
Selskapet har laget en oversikt over fokusområder og benchmarking som gjennomføres for flyttbare innretninger (norske operasjoner) for å følge utviklingen. Erfaring viser at de selskapene som har hatt alvorlige hendelser og erkjent utfordringene, synes å ha den beste utviklingen i forhold til en del hms-indikatorer.  Likevel erkjenner Smedvig at de ikke er gode nok enda idet en har hatt 4 uønskede hendelser med potensial for døds ulykker og 1 med potensial for storulykke. 

Hva kan Sikkerhetsforum gjøre?
Bratthammar  avsluttet sitt innlegg med å uttrykke ønske om innsats fra Sikkerhetsforum på områder der det har stor, direkte og umiddelbar effekt på sikkerhetsresultatene som f eks:

  • Kartlegge administrative oppgaver for offshore ledere
  • Prosjekt for å finne metoder for bedre samordning av tilsyn
  • Prosjekt for å kartlegge og synliggjøre de negative konsekvensene av den nye rotasjonsordningen (2/4)
  • Atferd – granskinger

Fra debatten: Egne tiltak – eller designet spesielt for de spesielle hendelsene som selskapet har hatt?  Smedvig: En hadde ikke hatt den samme motivasjonen uten.

Arbeidstakersiden:  Savner den prosessen selskapet har vært gjennom mht konsekvenser av at en rekke folk vil komme til å miste jobben.  Kontraktsmessige forhold får konsekvenser for sikkerhet og ulykkesbildet. Smedvig: Våre kontrakter må vi vinne sjøl med de beste folkene og ressursene.  Prøvd å fokusere på hva S-forum kan bidra med.

Arbeidstakersiden:   Riggmarkedet  danner et bakbilde som må tas hensyn til.   Informasjon og tillit knyttet til jobbsikkerhet – er avgjørende for sikkerhetsbildet.  Arbeidstakermedvirkning står sentralt.

Arbeidsgiversiden:  Den første store erkjennelsen er viktig etter en alvorlig hendelse.  Funnene synes alltid å være de samme mht bakenforliggende forhold.

Arbeidstakersiden: Er skremt over hva H Bratthammer konkluderer med.  Fire personer drept – og likevel ønsker en mindre tilsyn.  Penger, bonuser mv adresseres ikke – kun atferdsbaserte forhold.

OD: OD vil gå dypere inn i dette i statusmøte i morgen.  I samarbeid med NR har en identifisert 4 tema som det foreslås at  Sikkerhetsforum bør ta tak i.  Dette må fordøyes.  Dette spørsmålet tas opp i neste møte og konkluderes da.

Samling i bånn – og erkjennelse – og et utkomme hvor Smedvig ønsker å være den beste boreentreprenøren i verden.  Bra om Smedvig – sammen med NR – også pekte på de tre viktigste grunnene til at dette skal være en målsetting som industrien skal ha. Har oppfattet Smedvig til at en av konklusjonene er at de er ute av business om dette ikke blir resultatet.  Vi har sett en miss-match i næringen på dette området.

Arbeidstakersiden: Er ikke så skremt av det som ble sagt.  Erkjennelsen er viktig.

Arbeidsgiversiden: Positive tiltak.  Sikkerhetsfolk holder seg på et jevnt nivå hele året, mens andre får/tar fokus på HMS etter alvorlige hendelser.

Konklusjon:  Bench markingen og Smedvigs ambisjon om å være den beste boreentreprenøren i verden – er svært interessant.  NR – sammen med Smedvig - blir bedt om å begrunne (3 viktigste grunnene) over for Petroleumstilsynet -  målsettingen om at norske boreentreprenører skal  være best.
 
Sluttrapport fra BIP under HMS-forskningen:
”Hva er forskjellen og kan vi forbedre HMS-kulturen på norsk sokkel ved å studere HMS-kulturen på andre sokler?” v/Gunnar Lamvik, SINTEF (se presentasjon)

Sintef ved Gunnar Lamvik og Johan Ravn var invitert til møtet for å presentere forskningsprosjektet

"Har nasjonale kulturforskjeller innvirkning på HMS og arbeidspraksis?"  hvor  Odd Magne Skei er prosjektleder.  Prosjektet er støttet både av Norges Rederiforbund og Norges Forskningsråd:  

Gunnar Lamvik pekte på at koblingen mellom kultur og arbeidspraksis har vært et manglende fokus for petroleumsindustrien.  Fra skipsfarten har dette vært fokusert lenge.  Erfaring viser store forskjeller i atferd (herunder rapportering) avhengig av nasjonalitet innen skipsfart.

Studien bygger på en case fra Brunei – med utgangspunkt i en Smedvig rigg. Smedvig har 10 rigger i Asia.   En har identifisert et paradoks om Sør Øst Asiatisk olje industri: Mer arbeidskraft om bord, mer folk involvert i operasjonene, men med mindre hendelser.

Fra presentasjonen:
Har basert sine funn på intervjuer med folk som har erfaringer både fra Sør Øst Asia og Nordsjøen.  Prosjektet blir videreført i to år – derfor er dette foreløpige betraktninger.  Snarveien inn til denne sammenlikningen var ved å snakke med folk som nå satt i Asia og som tidligere har vært i Nordsjøen.

Hva er spesielt?

  • Langsiktige kontrakter
  • Stabil arbeidskraft (stort sett bemannet gjennom samme rekrutteringskontor)
    15 – 20 års i samme stilling i motsetning til vår tradisjon hvor avansement sees som spesielt positivt
  • Ansatte utviser stor grad av eierskap
  • Færre crew – (4-4 for utlendinger, 2-2/2-1 for lokale)
  • Synlig ledelse: Rig manager – om bord oftere, styrker kjennskap, mindre papirarbeid og mer tilstedeværelse
  • Myndighetene mer fraværende som tilsynsmyndighet
  • Fagforeningene ikke tilstede
  • Utstrakt bruk av kontraktsarbeidskraft
  • Multinasjonal arbeidskraft
  • Mindre standardisering
  • Fleksibilitet mht arbeidsperioder

Hva kan en lære?
Fravær av fagforeninger, svakere regulering, andre skift ordninger mv. Dette er ikke positivt!
 
Kan en bruke SEA som en annen referanse? Etablerte oppfatninger og praksis i Nordsjøen kan revurderes i lys av erfaringer fra andre regioner. Kanskje kan en finne elementer herfra, men i ”oversatt” form?
 
Fra debatten:  Nopef deltar i styringsgruppen og legger følgende til grunn: lange kontrakter, stabile crew, lang erfaring og kompetanse, tilstedeværende og synlig ledelse  med autoritet og nok mannskap

OFS: Fjerne fagforeninger, tilsyn, regelverk, prosedyrer – så er alt godt!!

Nopef: Dette er ikke sammenlignbart!  I Norge er det der hvor en har de svakeste fagforeningene at rapporteringen er svakest.  Hvis ikke - skjer alt på ledelsespremisser.  En kan aldri endre norsk kultur slik at en bukker og skraper for hverandre.  Likevel en rekke viktige elementer til tross for store kulturforskjeller uansett hvor en beveger seg i verden. Veldig store forskjeller i kultur som en MÅ ta hensyn til.

OLF: Statstikk – hva er sammenligningsgrunnlaget? Sintef:  Kan ikke henges på et slikt grunnlag fordi grunnlaget er for dårlig.  Uansett baserer en seg like mye på betraktninger fra dem som faktisk kan foreta sammenlikningen fra egen erfaringer.

OFS:  SD viser at halvparten av skadene som rapporteres er skader som gjør at folk ikke kommer tilbake til arbeidet.

DSO: Erfaring viser at de sterkeste organisasjonene er de som har de sterkeste interesse organisasjonene (leger, advokater mv).  Farlig med for bastante konklusjoner.

NR: Fokus er på de to geografiske og kulturelle områdene – ingen bastante konklusjoner trukket enda.

Sintef: Vi var innom myndigheter, selskaper og fagforeninger.  Selvfølgelig skal vi ha disse elementene inne.  Det vi prøver å problematisere er det totale samspillet mellom disse organisasjonene – i en forenklet form. Ønsker å lage et bilde for hvordan den som er tilstede på boredekket opplever sin virkelighet.

OD: Hvis en er nysgjerrig – er det noe å lære fra andre. Samtidig er det naturlige spørsmål som kommer opp – ref 5%  inne og 95 % ute.  Er dette nødvendig for å få jobben gjort?
 
Hovedkonklusjoner fra konferansen om HMS kultur v/Reidar Lindeberg, OD (se presentasjon)
OD gjennomførte den 24. og 25. november 2003 en konferanse om HMS-kultur. 

Dette var konferanse nummer to om hms-kultur.  Klarte denne gangen å integrere helse og arbeidsmiljø på en bedre måte.  Konferansekomiteen valgte å ha både et fokus på enkeltindividet (kollegasikkerhet og egen sikkerhet) – og ikke minst på de rammebetingelse (teknologi, organisering, bemanning, kontraktsutforming, ledelse mv) som ligger til grunn for HMS.
 
Meget gode tilbakemeldinger som  nyttig, lærerikt og inspirerende. Det som særlig ble understreket, var bredden i foredragene  hvor sentrale tema ble belyst fra ulike ståsted og
ODs temahefte ”HMS og kultur” fikk gode tilbakemeldinger. En ny utgivelse vil foreligge på nyåret under PTil logo.

Forbedringspunkter er knyttet til noen av innleggene, og det vil bli gitt tilbakemeldinger på dette.  I fjor hadde vi spørsmål og gruppearbeid, mens en i år hadde paneldebatter som ikke fungerte så bra.  Burde fått flere spesifikke innlegg fra linjeleder i industrien mht fokus på HMS-kultur.  God blanding av deltakere (myndigheter, industrien, fagforeninger og forskningen).  Ny konferanse neste år?  En dags konferanse hvor en kan få inn flere linjeledere?  Samarbeidsopplegg med Sikkerhetsforum?

Fra debatten:  Uheldig at representant for ledelsen i OD har et innlegg og ikke deltar videre på konferansen, savnet flere OD-ledere. Kjente seg igjen i oppsummeringen.  En eller to dager - avhenger av ønsket målgruppen. God konferanse!  God bredde.  Viktig og nyttig  å gjennomgå i en work shop de ulike styringssystemene som er etablert på dette området.  Viktig å dele kunnskap og erfaringer for å komme videre.

OD:  Nå har vi arbeidet mye med problemstillingen på myndighetssiden. Forskriftene peker i retning av partenes rolle i dette arbeidet og bruken av resultatene.  Når skal industrien ta eierskap for arbeidet på denne arenaen?  OLF:  Vært mye fokus på HMS-kultur. Det har vært viktig å ha fokus på dette og å se på helheten – ved at konferanser  for barrierer og tekniske forhold f eks også tar inn forhold knyttet til HMS-kultur.  Få ned antall konferanser og heller integrere HMS-kultur problematikken også i andre typer konferanser.  Tid en utfordring.  S-forums årskonferanse – kan f eks ta inn HMS-kultur som et viktig tema.

Arbeidsgiverne:  Nå har vi kommet dit hvor vi må komme over til handling.  Vise gjennom neste års planer at en har igangsatt tiltak på området.  Temaheftet gir viktige innspill og tanker som kan legges inn i aktivitetsplanene for HMS i 2004.  Konferansene har gitt drahjelp.  Nå er det tid for å komme fra å snakke til å handle.

OD:  OD har investert betydelige ressurser på området.  Hva mer kan tilsynsmyndighetene gjøre?  Industrien sitter på nøkkelen til hva som er behovet: Erfaringsoverføring mellom selskapene, dele kompetanse og kunnskap.  Vi ønsker å gjøre HMS-kultur til en integrert del av vårt arbeid som tilsynsmyndighet.

Arbeidsgiverne:  Markedsføringseffekten er større for OD en for industrien.  Vil en ha noe på agendaen så er det lettere der hvor OD er inne.  Lettere for Sikkerhetsforum enn for SfS å få ting på agendaen.  Kostnadsaspektet og administrasjonen  kan drøftes.

Arbeidstakersiden: Mange av systemene i selskapene er Dupont-pregede og atferdsbaserte.  Det er enda et godt stykke før en er i mål med en god hms-kultur.  Det mangler enda en god del i næringen på området.

Arbeidsgiverne:  Kanskje vi kan ta opp saken angående års konferansen og evt. HMS-kulturkonferansen allerede i neste møte?

Restitusjon og hvile – erfaringer og status etter Ods brev v/Øyvind Lauridsen, OD (se presentasjon)
Lauridsen innledet med å vise til avholdte møter med partene for å få etablert en enhetlig håndheving av regelverket.  I brevet av 10.07 ba OD de selskapene som ikke klarte å komme i mål med kravene, om å søke unntak.  Svar foreligger fra OLF.  Brevet sendt operatørselskapene fordi disse legger premissene også for bruk av riggene.

De aller fleste selskapene har en god prosess på gang.  Vilje fra partene til å finne løsninger.  På de fleste innretningene møter en kravene i forhold til  normal drift, inkl bore- og brønnaktiviteter.  Noen av innretningene har fortsatt problemer med å møte kravene. Mange lugarer er ombygd og flere innretninger fått inn nye moduler og også ombygginer fra dobbelt- til enkeltlugarer er på gang.

På enkelte felt har de fremdeles en lang vei å gå mht å møte kravene til forsvarlig restitusjon og hvile i forbindelse med  normal drift og bore- brønnaktivitet.  Her har man også problemer mht boligkvartersituasjonen uavhengig av krav til restitusjon og hvile.  Vi har en dialog med disse selskapene, og avventer planer for løsning av situasjonen.

På flyttbare innretninger har vi en situasjon hvor det er få som samsover.  Som rederiene peker på, – så styres aktivitetene i stor grad av operatørselskapene.  Lugarplass kan være et problem i forbindelse med vedlikehold og modifikasjoner.  Selskapene er blitt flinkere til å planlegge aktiviteter. OD ønsker å få ned nattarbeid framfor samsoving ut fra tilgjengelig dokumentasjon av konsekvenser for nattarbeid. Arbeidstakerne offshore ønsker imidlertid mer nattarbeid.

Prioriteringen av personell med sikkerhetskritisk arbeid synes ofte å gå på bekostning av de entreprenøransatte.

Fra debatten: Industrien arbeider med retningslinjer for samsoving og nattarbeid for å redusere risikoen.

Nopef:  Noen selskaper synes å motarbeide arbeidet med å finne løsninger på dette området.  Ref OLF sine hjemmesider.  Det synes som om OLF vil motarbeide det at man normalt skal sove alene.  De hevder at det er manglende bevis for at manglende søvn er en sikkerhetsrisiko.  Trenger man en ulykke før en tror på dette?  OLF:  En må lese det som det står der.  Samsoving kan lede til manglende restitusjon og hvile, men vi sier at det ikke er en automatisk sammenheng om en setter inn de riktige tiltak. NR: Vi er inne i en konstruktiv dialog med OLF for ytterligere forbedring av nattarbeid.

Konklusjon: Petroleumstilsynet har forventninger til at svarene vi får på juni brevet redegjør for skikkelige tiltak og planer for hva som skal gjennomføres.  For oss blir da spørsmålet om vi må bruke virkemidler.  Meget godt at OLF jobber med retningslinjer for dette.  Disse vil bli gjennomgått av PTil i dialog med OLF.

Kontraktsfilosofi og -praksis, konsekvenser for sikkerheten v/Nopef
Bakgrunnen for at Nopef ved Ketil Karlsen ønsket å ta opp denne saken, er den planlagte bruken av internettauksjon for anbud og kontrakter. Herunder også såkalte "world wide" kontrakter. Det området  Nopef reagerer sterkest på, er benyttelse av e-anbud for helikoptertransporten. Deres oppfatning er at det er sterkt avvikende oppfatninger om slike kontrakter også oljeselskapene imellom. De har fått informasjon om at en seriøs helikopteroperatør har avvist å delta i slike anbudsrunder. Nopef har også fått opplyst at en rekke selskaper er i ferd med å velge slike anbudsløsninger. Nopefs bekymring er basert på at en opplever slike anbudsrunder som en ekskludering av innsyn  og medvirkning fra arbeidstakernes side. De hører også at helikopteroperatørene frykter en svekkelse av sikkerheten over tid med slike kontrakter og sist, men ikke minst, registrerer Nopef at det ikke er gjort særlig innsats for å overbevise passasjerene om ivaretakelsen av deres opplevelse av sikkerhet i dette systemet.

Nopef vil foreslå at det settes i gang et arbeide med dette der alle kan få innblikk i slike kontrakter. Dersom man etter å ha avdekket at slike systemer er gode nok, bør man fortsette med det, men dersom man avdekker svakheter med slike system, bør man vurdere å ikke benytte e/auksjon på sensitive områder

Ketil Karlsen understreket at det gjennom offentlige utredninger er uttalt klare forventninger til at operatørene skal ha en bestillingskompetanse for å ivareta risikoen i aktiviteten.  Myndighetspålagte forhold kan ikke legges inn i anbudet.  De ansatte i helikopterselskap og oljeselskap er bekymret pga manglende innsyn.  Siden anbefaling 003 ikke virker i dag, – hvordan skal denne da ivaretas i e-auksjon.  Dette gjelder spesielt myndighetenes krav til vernetjeneste mv. Hvordan sikre ivaretakelse i 003 i e-auksjoner?

Fra debatten: Arbeidsgiverne:  Ingen enkel problemstilling.  Ikke ukomplisert ved teknisk kompliserte kontrakter (ikke hyllevare).  Tror nok at 003 (SfS) kunne tas inn i en slik kontrakt, men denne er enda ikke god nok.  Må bearbeides for å kunne brukes i denne sammenhengen.

Fagforening:  Enig i bekymringen.  Kontraktsforhold satt på agendaen etter hvert.  I barberingen av kontrakter synes det å være hms som svekkes.  Synd at regelverkspålagte forhold kan nedprioriteres på denne måten.

OD:  SfS har tatt tak i problemstillingen.  Anbefaling 003 har ikke blitt brukt.  OD har tilsynsvirksomhet på kontrakter og HMS.  En del av nyutviklingene på kontraktssiden (e-kontrakter mv) – vil være naturlige forhold å omtale i neste HMS-melding.  Da vil det være bra om vi kan identifisere problemstillinger og tiltak som er iverksatt.

Arbeidsgiverne:  Kjenner operatører som har forsøkt å leve etter 003 uten å lyktes.  Leverandører er også skeptiske til å jobbe med denne type retningslinjer.  Når anbefalingen kom, var det litt hals over hodet og ikke skikkelig gjennomarbeidet.  Gruppen bør få tid til å bearbeide dette.  Mange leverandører som ikke ønsker slik binding og som ønsker at de frie markedskreftene skal styre.

Fagforening:  Synes at 003 skal bli bearbeidet.  Når det gjelder e-auksjon, er forarbeidet mye mer grundig enn i andre anbudsprosesser.  Derfor burde en kunne identifisere lovpålagte HMS-forhold uten at dette påvirker anbudsprosessen. Det kan ikke være en framtid hvor regelverket settes til side. 

Arbeidsgiverne:   Det viktigste er den kompetansen som ligger i organisasjonen.

Nopef:  Så lenge en har en så omhyggelig forprosess hvor alle detaljer identifiseres, forstår vi ikke hvorfor en ikke klarer å identifisere lovpålagte forhold.

Konklusjon: Problemstillingen må jobbes videre med.  Her bør en kunne få til noe gjennom videre arbeid. Samarbeid For Sikkerhet ser på 003 en gang til.
 
Orientering om verneutstyr ”Bruk og begrensninger ved filtrerende åndedrettsvern” v/OFS
Erikstein understreket innledningsvis at det han ønsket å fokusere på var forhold rundt brukstid og at støvfiler ikke er gassfilter og gassfilter ikke er støvfilter.

Han understreket bl a følgende: Sprøytetåke og sveiserøyk går rett gjennom et gassfilter.  Det er meningsløst å bruke filtermaske over skjegg. Maskelekkasje og ansiktshår er en utfordring fordi  skjegg reduseres beskyttelsen enormt mye.  Konsentrasjons beregning benyttes for å se hvor lenge et filter varer og det finnes  filterkalkulatorer for å beregne dette.  Et kullfilter kan mettes på blunk med høg fuktighet.  Her mangler vi kontroll i dag.  I et shaker rom er det høg luftfuktighet. Folk bruker åndedrettsvern som ikke er i stand til å gi tilstrekkelig beskyttelse.  Et krav til bruk av filtermasker bør være at en er  glattbarbert.
 
Konklusjon/Tilbakemelding: Nyttig informasjon.  Informasjonsmateriell vil bli utarbeidet.

Scenariearbeidet, status v/Ingvill H Foss (se presentasjon)
Foss viste til tidligere presentasjon for Sikkerhetsforum og ville ved denne presentasjonen fokusere på hva har skjedd siden sist.

Norsk sokkels attraktivitet gjelder enda – se avhengighetsforhold for mindre/mer attraktiv sokkel.

Horisontal akse – prinsippet er som før.  Kort/langsiktighet er en rød klut for blant annet økonomene og er derfor endret til aktørenes interessent orientering.  ”The business of business is business” – vi fokuserer på det vi kan.  Vi bryter ikke regleverket, men holder oss innenfor det som er nødvendig.  I den andre enden ser en bedriften som en samfunnsaktør med fokus på omdømme, bærekraft mv. Dette fokuset skaper andre allianser – og er ikke et uttrykk for mer/mindre ”lovlydig”.

De 7 fete, raske, magre og nå ”harde” i stedet for ”siste”: De 7 fete: – virksomheten har tatt seg opp igjen og fokuserer på omdømme, samarbeid mv. Her er det enkelt å være myndighet.  I de 7 raske tar en kanskje litt av når det gjelder teknologi, risikovillighet og selv arbeidstakerne er risikovillige.  De 7 magre – er det der vi er nå? Et vanskelig scenarium: Vi skal være sammen, være opptatt av omdømme - samtidig som rammebetingelsene ikke er optimale.  En kan da snart skli over i de 7 harde.

7 fete og 7 magre – her defineres HMS i forhold til velferd.  De 7 fete – her kan en komme til å ta helt av i forhold til hms.  I de 7 harde– vil myndighetene kreve tilstedeværelse i miljøet i Norge med egne organisasjoner?
 
OD:  Scenarieprosjektet  er et svært viktig bidrag for å belyse mulige utviklingstrekk og for å identifisere mulige tiltak for å møte ulike utviklingsbaner.

Når arbeidet med den nye HMS-meldingen settes i gang for fullt, forventes samme prosess som en hadde i forbindelse med  St melding nr 7. Det synes som om det er en premiss at det er den nåværende regjering som skal avgi meldingen til Stortinget.  Dette gir oss i så fall ½ år mindre enn antatt.

Spørsmål:  Scenariearbeidet skal eies av PTil.  Tenker en seg bidrag fra OD fortsatt?`

Svar: OD vil fortsatt kunne bidra i Ptil sitt faglige bidrag til meldingen. Basert på en samarbeidsavtale mellom OD og Ptil vil en fortsatt kunne trekke på hverandres kompetanse.

Status prosjekter

 Arbeidstakermedvirkning v/Guro Mona Oppen, OD (se presentasjon)
Oppen viste til det foreliggende mandatet for arbeidet hvor de etablerte AMU-ordningene står sentralt sammen med VO og HVO-ordningen – og sist, men ikke minst spørsmålet om deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene i lisenskomiteer. Styringsgruppen avslutter sitt arbeid den 15.12.

Rapporten har nå fått en struktur og sekretariatet i OD har fått i oppgave å sammenfatte innspillene fra arbeidsgruppene, første behandling fant sted i oktober og siste utgave behandles den 15.12.03.
 

Fra debatten:  Savner referanse til hovedavtalen og samarbeidsbestemmelsene der. Svar:  Disse er tatt med selv om de ikke framgår av innholdsfortegnelsen.  

Når er rapporten ferdig? Svar: Drøftes i møtet den 15.12. 

Dette arbeidet er en del av arbeidet med meldingen og bør speiles inn i denne. Dette er ett av flere forhold som skulle følges opp i forhold til siste melding.

Hva med arbeidet som foregår omkring arbeidstakermedvirkningen? Svar: Forskerne har deltatt i styringsgruppen, og det er utvekslet dokumentasjon mellom prosjektet og gruppen.

Status RNNS v/Øyvind Lauridsen, OD (se presentasjon)
Lauridsen redegjorde for prosjektets mål hvor hovedhensikten er å vise utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Prosjektet er nå i ferd med å gjennomføre fase 4 hvor en blant annet viderefører etablert modell og oppdaterer indikatorene med data for 2003.  Han fokuserte spesielt på spørreskjemaundersøkelsen som er basert på undersøkelsen som ble gjennomført i 2001.
 
Det er etablert en egen referansegruppe for gjennomføring og innhold i spørreskjemaet og i tillegg er det hentet innspill fra partene.
 
Til spørreskjemaet: Det som er nytt er søvn og hvile, arbeidstid og helikopter komfort.  Skjemaet er også trykt på engelsk i år. Det er lagt stor vekt på at en skal kunne dokumentere endringer fra 2001 – 2003. 18 000 offshoreansatte får utlevert skjemaene i heliporten. 

Lauridsen rettet en spesiell takk til referansegruppen for bidraget og OLF og NR i f t å distribuere skjemaer og legge til rette for arbeidet.  Fått god oppbakking fra arbeidstakerorganisasjonene som har bidratt til svarprosenten og OLF har sponset en velferdspremie knyttet til svarprosent/rigg.
 
Standardpakker og analysene: Viktig å bestille disse fire uker før slik at en skal kunne svare på spørsmål fra media knyttet til det enkelte selskap samtidig med at hovedrapporten foreligger. Det vil bli sendt ut brev til næringen om dette.

RNNS: Om dybdeintervjuene og  forholdet til Sikkerhetsforum v/Elisabeth Lootz, OD
Samtlige medlemmer i Sikkerhetsforum er intervjuet i november/desember hvor de er bedt om å kommentere utvikling i risikonivå det siste året.  Tilleggstema vil være forventninger til Petroleumstilsynet, Sikkerhetsforum som samhandlingsforum, Samarbeid for Sikkerhet og effekt av arbeidet, betydningen av endringsprosesser i næringen – og kontraktsforhold.

Det som måtte komme fram omkring Sikkerhetsforum som samhandlingsarena, vil bli tatt opp spesielt i eget møte. En rekke av problemstillingene som drøftes her i dag er også forhold som tas opp i intervjuene. 

Fra debatten: I et arbeidsmøte den 9.12.03 ble man enige om å justere ambisjonsnivået mht risikoindikatorer  for støy og kjemisk arbeidsmiljø slik at en i år rapporterer fra noen av innretningene. Spørsmål:  Hvorfor er ikke arbeidstakerorganisasjonene involvert her?  Svar: Arbeidet ble startet for to år siden – antakeligvis har vi ikke foretatt en god nok utsjekking. Skal gi svar.

DnV/Gallup – i hvilken grad har de hatt innflytelse på spørreskjemaet? Svar: De har kvalitetssikret skjemaene. Noen av spørsmålene er dårlige, men fordi vi mister muligheten til å sammenlikne og følge utviklingen, har vi beholdt dem.  Vi har imidlertid supplert disse.

 Kreftprosjektet v/OLF
Bente Moen og teamet i Bergen er i gang med dataselskapene.  Har nå besøkt alle entreprenører og kontraktører som var identifisert.  Selve datagrunnlaget er ferdig og dataene vil bli validert og videre bearbeidet.  Møte i dag hos OD for å diskutere hele prosjektet. 

Konklusjon: Bente Moen inviteres til Sikkerhetsforums junimøtet 2004.

Aldring og helse v/OLF
Gjennomført konferansen den 7.11.03 som slutten på tiltaksfasen.  Går nå inn i siste fase av prosjektet hvor målet er å få flest mulig bedrifter til å følge opp.  Hvorfor slutter ansatte før de bør – og hva kan bedriftene gjøre.? Målsettingen er at folk skal ha helse, vilje og evne til å jobbe offshore.

Fra debatten:  Ser en for seg at det tas opp en status i november 2004 – spesielt mht grad av implementering i bedriftene?  Dette bør kunne vurderes i forbindelse med arbeidet med HMS-meldingen. Svar: Søkt og fått midler fra HMS-midlene til forskningen.  I ferd med å signere avtale med de 11 pilotbedriftene.  Bevilgning for 2004 og 2005.  Statoil står som prosesseier og har avtale med de 11. 

Konklusjon: Dette er et viktig oppfølgingspunkt etter HMS-meldingen, og vi bør kunne gi en status. 

Viktig å få fram gode eksempler på hva som fungerer på området som f eks Løft for Forpleiningen, som gir synlige resultater. Det lages nå en rapport – ute i slutten av januar av RF som vil gi en god status.

Oppfølging av gasslekkasjer v/OLF (Se presentasjon)
Prosjektet startet i OLF i etterkant av brev fra OD i juni i år.  Representanter fra større og mindre operatører. K-HVO forum invitert som deltakere. Gått inn i eksisterende data.  En analyse av mulige årsaker.  Kontakt med Step Change og engelske operatører.  Ønsket å få kalibrert om årsaksforholdene fra de to soklene er identiske. 

Ut fra møter med Step Change ble følgende områder identifisert: personell, atferd, opplæring, prosedyrer, seminarer/work shops, arbeids på systemer (oppstart/commisioning) tekniske systemer (slanger mv) og måling av gasslekkasjer.

Parallelt med analysedelen – etablert arbeidsgrupper som skal arbeide med de ulike områdene. Så vidt kommet i gang, mandater skrevet, etablert i oktober 2003.

Årsaksforhold norsk sektor.  Operasjonelle og prosedyremessige forhold  står for 75%, mens teknisk står for 25%.  Vi har utfordringer på prosedyrer og operasjonelle forhold, mens engelsk side har flest på tekniske forhold. 

Fra debatten: Arbeidstakerne:  UK mindre ansettelsestrygghet – kan det bidra til at fokus går på tekniske forhold mens vi har større frihet?  Svar: Tror ikke det er tilfellet pga at dette bygger på gransking.

Arbeidstakerne:  Kan Piper Alpha ha en dypere forankring i miljøet og er en medvirkende årsak til at en rent operasjonelt har større respekt? Svar: Integritet og korrosjonsproblemene er større på gamle innretninger. Atferd – må henge sammen med bruk av prosedyrer og opplæringen.

OD: Hva med Brent Bravo og to dødsfall
Svar: Shells interne rapport presentert for de ansatte forrige uke.  På grunn av HSE’s og Politiets gransking av hendelsen beklager Shell at den interne granskingsrapporten ikke kan frigjøres.  Innstilt på å gi en kort presentasjon av hva som skjedde og årsaksforhold for Sikkerhetsforum i dag.  Kommer tilbake med dybde informasjon når denne kan gjøres tilgjengelig.

En vedlikeholdsmann og en operatør ble bedt om å gå ned i skaftet og se på den midlertidig reparasjonen på ”closed drain” systemet. Systemet skulle brukes to dager etter på.  Den midlertidige reparasjon består av en pakning med to slangeklemmer rundt.  Den ene slangeklemmen sto oppe da en gikk ned og fant de to døde. 

Det er gassdetektorer som viser at det er store mengder gass som har sluppet ut i skaftet som kommer fra kondensat som har fordampet.  Først fikk man plattformalarm og deretter shut-down av plattformen.

Det en har funnet ut i etterkant, er at kondensatet mest sannsynlig kommer fra flaresystemet  som har forbindelse mellom manifold og ”closed drain” system, og at ventiler som skal hindre kondensat i systemet, ikke har fungert.

Hovedfunn:

  • Non compliance with procedures
  • Risikoidentifisering og risikostyring
  • Styring av teknisk integritet

I tillegg til å studere prosesser og prosedyrer har en prøvd å gå enda dypere i årsakssammenhengene for å se på verdisett og holdninger.  Årsaksanalysen har tatt enda lenger tid enn antatt og vil først bli ferdig på nyåret.  En vil ta hovedledelsen gjennom denne analysen i februar for at de skal ta erkjennelse og lærdom.

Konklusjon:  – veldig viktig at denne type læring blir kommunisert raskt og effektiv til de som driver tilsvarende virksomhet.  Petroleumstilsynet  vil sjekke opp om operatører som har tilsvarende problemstillinger har fulgt opp disse problemstilingene.  Ekstremt viktig å få ut alt som har med læring. (Shell:  Sendt OD og oljeselskapene en en-sides beskrivelse.)

Prosjekt for lese og skrivevansker v/OLF
OLF: Prosjektet likevel ikke besluttet – en venter beslutning til neste uke

OFS: En føler seg holdt for narr – siden en har ventet et år med å få til en beslutning.

Konklusjon: I e-mail den 22.12.03 skriver OLF til OD:
Vårt utvalg for utbygging og drift har ikke funnet å kunne innlemme et prosjekt på dette tema i det kommende året, og utvalget uttaler samtidig at slike saker normalt ivaretas av selskapene arbeidsmiljøundersøkelser.

Beredskap, herunder framdrift vedr nye overlevingsdrakter og trepartssamarbeidet omkring beredskap generelt v/OLF supplert av NOPEF
Nopef har laget en video ”snutt” mht fartøyets evne til å sette ut mobbåter.

Ketil Karlsen pekte på problemstillinger knyttet til transportdrakter fordi disse er nøkkelen til å få til områdeberedskapen som en vil.  Han hevdet at selv om partene var blitt enige om en rekke tiltak, så hadde disse ikke blitt iverksatt og at utsettelser mv hadde ført til hastverkstiltak som hadde gått på bekostning av kvalitet og medvirkning. Ønsker at OD har et fokus på dette. NOPEF varsler et stort alvor om at her vil en ha forsvarlig arbeid.

Fra debatten: fra arbeidstakersiden ble det pekt på mangelfull involvering i prosessen rundt områdeberedskapsutvalget og at  draktprosjektet og opplæringsaktiviteter ikke ble fulgt opp. Lederne understreket blant annet at da arbeidet i beredskapsutvalget ble startet,  – var det ikke meningen at dette bare skulle være et draktprosjekt.  Arbeidet er således ikke i samsvar med mandatet.  Samspill helikopter/fartøy – heller ikke fokusert. Forventninger til at møtet i OD den 18.12. setter ODs tilsyn på agendaen. En bør gå inn i mandatet og sjekke ut hvilke forhold som ikke er berørt.
 
Svar: OLF understreket at dette ikke er et hasteprosjekt.  Enig i at medvirkningen ikke var god nok da arbeidet ble startet opp for 2 år siden.  Selv om en kaller dette for områdeberedskap – så er godheten av draktene en av de tunge sakene.  Forholdet til transportdraktene – ikke igangsatt.  Benyttet 3,5 mill kroner til nå.  Hva kan en gjøre for å få bedre drakter?  Noen selskaper har igangsatt tiltak før en har kommet fram til endelig løsning – dette bør ikke kritiseres.  Fått Sintef til å utarbeide et utkast til en spesifikasjon.  Når dette foreligger, vil en invitere arbeidstakerne til et samarbeid om spesifikasjon.  Deretter vil en få den laget og testet før de tas i bruk.  Tar sikte på å teste ut en prototyp på en drakt på nyåret.  Savner noen navnet sitt på et samarbeid, – må dette tas opp i egen organisasjon.

Konklusjon:   Viktig at vi får skapt trygghet omkring et løp som sikrer den nødvendige medvirkning.  Planer og hensikt med involveringspunkter i dette viktige og sensitive problemet må legges fram.

Samarbeid for sikkerhet v/NR (se lysark)
De siste utgitte anbefalingene er om arbeidstillatelser (AT) og Sikker Jobb Analyser (SJA) – ref orientering i medlemsbladet. Fire nye ligger i løypa. Ellers ser på tre områder hvor prosessen ikke har vært god nok. Dette arbeidet starter opp i januar.

Andre aktiviteter under forberedelse er blant annet  Kran og løftforum, bistand til K-HMS forum, besøksreiser for at prosjektmedlemmene skal kjenne ”grasrota”, plattformledelses konferanse i januar 2004, osv.

Status på etablering av Petroleumstilsynet v/OD (Se lysark)
Ognedal redegjorde kort for bakgrunnen for etableringen av Petroleumstilsynet og redegjorde for arbeidet med å få etablert den nye organisasjonen som vil være operativ per 1.1.04. Fokus på helhet i tilnærmingen til petroleumsindustrien på land/sokkel og helhet gjennom koordinering på myndighetssiden.

Han understreket at når det gjelder landanlegg, så kan AAD beslutte at PTil skal ta ansvar for kommende anlegg som f eks Ormen Lange.  Han redegjorde for arbeidet med å få fram den midlertidig forskrift på land hvor intensjonene har vært i hovedsak å videreføres det lov- og regelverk som finnes på land nå.

Han gjennomgikk organisatoriske forhold og ledelsesgruppen som vil være i funksjon fra 1.1.04 fram til endelig organisasjon er på plass – senest 1.7.04.

Ognedal understreket at Petroleumstilsynet fortsetter med eksisterende organisasjon med minimumsjusteringer fram til 1.5.04 hvor vi vil gjennomføre en OU-prosess, som vil bli ledet av Øyvind Tuntland, for å få ny organisasjon på plass. Anne vatten vil bli kontaktpunkt i ledelsen for Petroleumstilsynets involvering i ny HMS-melding.
 

Enkelte endringer er gjennomført som en følge av delingen: Inger Anda blir ny presse- og mediekontakt. 

Ognedal avsluttet med å si at vi ser fram til tilbakemeldingen på vår henvendelse til medlemmene av Sikkerhetsforum for å få fram erfaringer fra ODs arbeid og forventninger til det nye Petroleumstilsynet.  Fristen for å svare er, som nevnt, 8.1.04.

Eventuelt
     

Fastsetting av møter for Sikkerhetsforum i 2004:

25.02.04
23.04,04 RNNS-møte
08.06.04
25./26.08 (bedriftsbesøk)  pga kollisjon med ONS drøftes endelig tidspunkt  neste møte
14. og 15.09 Årskonferanse
9.12.04