Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr. 3/2005 i Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum avholdt årets tredje ordinære møte 12.oktober. Blant temaene var SUT-ordningen, revisjon av OLFs retningslinjer om helsekrav ved beredskap, og en gjennomgang av hendelser - med særlig fokus på livbåtsaken. Forumet fikk også en presentasjon av arbeidet med ny stortingsmelding om HMS - herunder rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe om utfordringer ved dykking i petroleumsvirksomheten i dag.


A href="#noaccess">nettsted som blant annet har oversikt over flyttbare innretninger med SUT. To rigger er fjernet fra den opprinnelige listen da de ikke ønsker å opprettholde SUT (ref Ognedal sin kommentartar ti tidligereere i de debatten)en).&nb

Han redegjorde deretter fr for tre-partsgtsgruppuppen somsom har ar arbeidetdet med problemstillinger vedrøreørende en SU SUT-ut-utvidelse. ASD sin beslutning om utvidelse av SUT, innebærbærer er at følgende fe flytlyttbare re innretnetninger registrert i nasjonalt skipsregister vil måtte ha SUT: bore- og boliginnretninger, FPDSO (produksjon, boring, lagring og avskipning), FPSO (produksjon, lagring og avskipning) og brønnintervensjonsinnretinger. Utvidelsen vil gjelde fra 1.1.06, men vil få en utsatt ikrafttredelse som innebærer at innretninger, som omfattes av ordningen, fra 1.1.2007 må ha SUT før det blir gitt et samtykke til brukruk av av innrenretningengen. Innretninger som har eller får samtykke før 1.1.2007 må ha innhentet en SUT innen 1.1.2008 dersom de fortsatt skal være i virksomhet på norsk sokkel etter den datoen.

Dørum gjennomgikk deretter det tre-partsarbeidet som er gjort for å veilede industrien ifm søknad om SUT gjennom utarbeidelsen av en egen håndbok og OLF/NR sine retningslinjer som vil være tilgjengelig ved årsskiftet. Ptil har også - i samarbeid med Sd Sjøfjøfartsdisdirektoraoratet (Sdir) utarbeidet en egen veiledning for formålet.

Fra debatten: Tinnesand, Nopef, understreket at alle har vært involvert i arbeidet om retningslinjer, håndbok og regelverk og stilte et retorisk spørsmål om alle var samstemte. Til dette svarte hun at uenigheter nå var løst blant annet gjennom debatten i Sikkerhetsforum, og at svaret nå måtte være et "ja".

3. Alvorlige hendelser
v/Marit Brattbakk, Ptil

Livbåtsaken: På bakgrunn av Statoils granskingsrapport etter at en livbåt ble skadet under en test på Veslefrikk B 21. juni, gikk Ptil i dialog med partene i industrien og livbåtprodusentene for å mobilisere til en innsats for å få en oversikt over: det totale antallet fritt-fall-livbåter på sokkelen, for utbedring av denne typen fritt fall båter og for en gjennomgang av, regelverk og identifisere eventuelle behov for utbedringer. På denne bagrunn ble livbåtsaken gitt en spesiell og grundig gjennomgangang pg på møteøtet.

Brattbakk åpnet med å vise en filmsnutt fra den mislykkede innstallasjonstesten på Veslefrikk B (VFB) den 21.6.05. Hun understreket at man var helt sikre på at alle dørklemmene var på under testen, og at årsaken til at den bakre luken ble slått opp, kan skyldes trykket som oppsto.

Hun gn ga deretter en oversikt over testene av tre sliskelivbåter på Kristin innretningen. Båtene fra både VFR og Kristin ble deretter sendt i land. Statoils to igangsatte prosjekter ble presentert. Det ene er en teknisk dybdestudie av modellen FF1000 og det andre prosjektet er etablering av en operasjonell samordningsgruppe for bl a å sikre nødvendige kompenserende tiltak fram til endelige konklusjoner og resultater foreligger og er implementert.

Hun ga deretter en detaljert redegjørelse fra iverksatte kompenserende tiltak på VFB og Kristin og Ptil sin oppfølging mot Statoil spesielt. Deretter redegjorde hun for Ptil sin gjenomgang av gjeldende regelverk. Her supplerte Ognedal med å understreke at slik det ser ut, er det maritime regelverket på området, ikke godt nok. Dersom Ptil skal kunne gjøre noe grunnleggende på området, må det være i samarbeid med industrien. Deretter ble det en debatt rundt rutiner for testing, klasseselskapenes rolle og krav til tester. Fra Ptil sin sideide ble det uttrykkekkelig ig slått fastast at Fritt-fall-livbåter er fortsatt det tryggeste evakueringsmiddel til sjø.

Fra debatten: OLF understreket at industrien har ønsket full involvering og full åpenhet i prosessen og at partene og produsentene har hatt en kontinuerlig og åpen dialog i det etablerte nettverket. Arbeidstakerne understreket betydningen av full involvering i prosessen fram mot konkrete løsninger - ikke minst i lys av den bekymring som nå er oppstått blant offshorepersonell. Ognedal understreket at her må en finne fram til de gode løsningene og understreket at båtene skal være trygge evakueringsmidler hvor mennesker skal komme utskadd fra innretningen. Hvordan båtene blir seende ut etterpå, er mindre viktig. TBL understreket at funksjonalitet er viktig og at det faktisk skal være bevegelse i sk skrogroget. TB TBL ønskesker heller ikke for mange ulike løsninger.
Konklusjon: Ognedal konkluderte med at vi skal ha trygge livbåter.

Brattbakk gikk deretter videre og presenterte følgende alvorlige hendelser:

Tap av barriere i brønn 2/4 C-16 på Ekofisk den 7.9.05:
Under trykktesting av 9 5/8 x 13 3/8 ringrom fikk man ingen trykktest. Nærmere undersøkelser viste at 9 5/8 fôringsrør med hanger hadde falt ned i brønnen. Dette er andre henhendeldelse på på Ekofiskisk relatert til denne type brønnhoder. C-16 var definert som en brønn hvor det var mindre sannsynlig at dette skulle inntreffe. Ny gransking er igangsatt av Ptil hvor flere feil og mangler ble avdekket. Dette er den sjette omfattende gransking som er igangsatt ifm alvorlige feil i brønndesign over en to-årsperiode.

Dødsfall på Ormen Lange-anlegget den 28.6.05:
En anleggsarbeider ansatt i Skanska døde etter en ulykke i forbindelse med sementintinjekjeksjon i i sålenlen innerserst i i en kaverne/lagerhall på Nyhamna anlegget.

GT~Det et var in injisertert sementent i flere borehull og injeksjonsutstyret sk skulle demoemonterteres fra disse hullene. Dette ge gjøreøres ved at injeksjonsrøret sk skrues ut av pa pakkekkeren, so som bliblir sittettende igjen i hullet. Pakkeren settes ved å skru til et oppstrammingsrør som strammer opp pakkeren. Oppstrammingsrøret sikrer at pakkeren ikke løsner under injiseringen. Hvis pakkeren begynner å sige ut under pumping, stoppes pumpen, trykket avlastes og pakkeren strammes ytterligere. Når injeksjonsrøret fjernes - løsnes også oppstrammingsrøret. Tre låseringer skal da holde pakkeren i oppstrammet posisjon.

Forberedelsene til arbeidet hadde ikke avdekdekket at det ikke fe forlå teknisk sk dokumenmentasjon på pakkeren eller at pakkeren ble en ikke-testet barriere - idet oppstrammingsrøret ble løsnet i tilfelle det fortsatt var høyt trykk under pakkeren. Idet anleggsarbeideren løsnet oppstrammingsrøret, glapp låseringene slik at pakkeren løsnet og kom ut av hullet med stor kraft. Den øvre del av in injekseksjonsrøret et traff arbeideren og skadet ham slik at han døde samme kveld. ~;
Operatørens undersøkelser viser at dokumentasjonen om utstyrets be begrenrensinger ikkikke fulgte med fra utstyrsleverandøren, og at det heller ikke eksisterer. Ulykken er spesielt tragisk i lys av at tilsvarende hendelse inntraff et halvt år tidligere - uten at denne ble registrert og rapportert internt eller rapportert til Ptil. Veritas har nylig sluttført undersøkelkelseneene av pakkerkeren som ble brukt ved hendelsen. Hendelsen er under politietterterforsorskning. PetPetroleumstilsynet vil avslutte sin gransking i nær fremtid.

4. Ny St Stortirtingsmeldinging om HMS - status for meldingsarbeidet
v/ASD

Marianne Stein, ASD, gikk gjennom om rekkekken av proprosesser og prodrodukter sr som ligger er til grunn for arbeidet med ny St melding og som er forankret it i Sikkerhetsforum:

  • Scenarier "4 bilder av framtiden for HMS i petroleumsvirksomheten" (partssammensatt gr gruppeppe)
  • Arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten (partssammensatt gruppe)
  • Forhold av betydning for utstøting fra arbeidslivet, utredning av utstøting fra arbeid i petroleumsvirksomheten på norsk kontintinentantalsokkel me med forslag til tiltak (ASD/professor Stein Knardahl med partssammensatt gruppe)
  • Partenes kommentarer til "Temaliste/innholdsfortegnelse" høst 2004 og utkvittering av disse i SF
  • Brukerundersøkelse om regelverket
  • ET~Erfarfaringsutveksling med Norsk Forskningsråd om FOU-prosjekter innenfor HMS - deltakelse på årskonferansen for Olje- og gassprogrammet
  • Serosrapport 1 "Viktige forhold knyttet til myndighetenes regulering av helse, mi miljø og sikkerhet i virksomhet med storulykkepotensial, med særlig fokus på petpetroleoleumsvirksomsomheten.
  • Stamirapport "Omfang og konsekvenser av arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom på norsk kontinentalsokkel
  • Econrapport "Kostnader ved arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom på sokkelen
  • Arbeidstakermedvirkning i lisenser (partssammensatt gruppe)
  • Serosrapport 2 "Samfunnsøkonomiske konsekvenser av en storulykke i norsk petroleumsvirksomhet". (ikke oversendt enda)
  • Dykking på norsk sokkel (partssammensatt gruppe)

Stein understreket at i tillegg kommer prosessene i Sikkerhetsforum og i Regeegelverksforum hvor or vi hi har hatt gjennomgang av innhold fra rapporter og informasjon om framdrift som løpende agendapunkt. Det har også vært holdt mange foredrag i eksterne sammenhenger både i partssammenhenger og i forbindelse med konferanser.

Stein understreket at all denne dokumentasjonen og prosessene i Sikkikkerherhetsforum, s, som er grundig dokumentert gjennom referatene, utgjør grunnlaget for meldingsarbeidet - sammen med de omfattende faglige bidragene fra Petroleumstilsynet. Hun viste til de utsendte tekstene til kapittel 1 og 3 som departementet forventet å få respons på i dette møtet. Når det gjelder kapittel 3l 3 om om regelverkerket, pekte Stein på kost/nytteperspektivet som var tatt inn. Departementet har ønsket i større grad å få med erfaringer i forholdold til det funksjonjonellelle regelverket, håndhevingspraksis og om forventningene fra St meld nr 7 om et helhetlig regelverk, er oppnådd. Hun pekte på det omfattende utredningsagsarbeibeidet som er er gjort og som er sendt på høring til partene gjennom Sikkerhetsforum og viste til den foreliggende rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Sikkerhetsforum, som har utrutredetdet dykkeprobroblematikken.

Fra debatten: OLF pekte på ønsket fra industrien om å få til en bredere og mer proaktiv involvering med St meldingen. Industrien trenger mer tid til å gi spesifikke kommentarer og er opptatt av involvering også i sluttfasen. Selv om en erkjenner rolle- og ansvarsdelingen i slike prosesser, så er en opptatt av de føringer for felles mål på HMS-arbeidet som legges gjennom meldingen. Fra fagforeningshold sluttet man seg til disse kommentarene og viste blant annet til prosesser blant annet rundt dykkeproblematikken, utstøting, partssamarbeid osv hvor det er framkommer ulike syn. Hvordan skal disse tas videre? Det ble også pekt på behovet for å få tilsendt ett dokument med en tidshorisont som tillater involvering.

OLF fremsatte følgende to forslag: At det gis lenger tidsfrist ang. tilbakemelding på kap 1 og 3, og at det etableres et opplegg for mer proaktiv involvolverinring av partertene. De pekte også på at innholdsfortegnelse i Stortingsmeldingen bør fremkomme me med oversikt over når og hvordan partene blir involvert. t. GT~

OLF uttrykte også ønske om maksimal mulighet for proaktiv involvelverinring for or å bidradra til at Stortingsmeldingen gir et korrekt bilde ae av nv nåsituatuasjonen en som aktøktørene kjenner seg igjen i samt å bidra til at Stortingsngsmeldingen skaskal gl gi optiptimale fø føringinger for en pn positiv HMS utvikling på norsk sokkel.

GT~Fra landindustrien ble det uttrykt et ønske om å komme mer i inngrep mht omtalen vedrørende landdelen av virksomheten og at en ønsker å bidra i kvalitetssikringen av sluttproduktet.

NR ga sin tilsutning til kommentarene fra de andre og hadde følgende kommentarer til kapittelet om utviklingstrekk: Kapittelet er bra, men en en savner det internernasjonale perserspekpektivet.et. Hvordan an er utvitviklingen på andre lands sokler og hva skjer på riggfronten.en. D; Det et byggesges fleflere re rigger ir i vestesten, men sjelden etter norsk sokkels ss standard - dette bør drøftestes i meldingen.

GT~GT~Det ble fra arbeidstakerholhold vist til en debatt i NPF-PF-regi som reflekterer en overdreven fokusering ng av fv fravæaværsskadeader og og atferdsbasert tilnærming ti til HMS i stedet for en helhelhet og langsiktighet. Ref Stami/Econ rapporten on om kostnstnaderder vedved helseskader - en sa savnevner et st slikt kt fokus fs fra industrien. Utviklingen av e-drift skaper også usikkerhet blant ansatte i industrien hvor kontrollrom på land presenteres som udiskutable løsninger uten involvering. Fra entreprenørsirsiden en bl bl/FONT>

OLF peker at retningslinjen har vært på høring og at en har brukt beste vilje for å få fram beste resultat, men er innstilt på å sette seg ned og gjennomgå brevet punkt for punkt.

Fr~Fra fagforeningingshoshold bleble det he hevdet at OLF og NR stadig arbeider ut retningslinjer uten arbeidstakermedvirkning. En representant ga uttrykk for at en ønsket at det ble presisert at retningslinjer uten arbeidstakermedvirkning, ikke er gyldige.

Når det gjelder kravene til helikoptervelt og kurs i denne forbindelse, ble det fra en fagforening pekt på at folk blir unødig oppskremt fordi bedriftene ikke er klare her. Personellkonsulenter hevder at folk kan bli oppsagt om de ikke følger disse kursene.

OLF pekte på at med henvisning til retningslinje 002 og helsekrav til røykdykkere - så er man enienige ge om å så se på he helseksekrav generelt. I regi av SfS er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på helsekrav fv for innsatspersonell.

Videre understreket man fra OLF sin side at når det gjelder helikopterveltopplæring - så er en klar over at at en en har pe personellell som har probleblemer er med lukkede rom. Her er en opptatt av at alle skulle kunne gjennomføre oppopplæringen på eå en an anstendendig og pg pedagdagogisk måte. Når det gjelder de få personene det er snakk om - rundt tjue av tre tusen personer - er det OLF sin ambisjon å få til en løsning i dialog med skolene og arbeidstakerne.

Fra Ledernes side ble det et vist til at eg egne medlemmer er er er uroliglige med bd bakgrunn i at de forespeiles oppsigelser eller er redde for å bli presset ut om de ikke gjennomfører denne type opplæring. Det er derfor meget viktig med klare beskjeder om hva som gjelder og ikke gjelder.

SAFE avrundet med å understreke at grunnen til at sakene både hva gjelder helikoptervelt og krav iv i forbinbindelse med ed røykdykking er tatt opp i Sikkerhetsforum både fordi en her må må kunne finne bedre måter å håndtertere de disse pe på og fo fordi dette er saker som gjentatte ganger tas opp av medlemmene. Som tre-partsarena må Sikkerhetsforum kunne behandle slike saker.

OLF stilte spørsmål ved om slike faglige problemstillinger skal tas mellom partene som driver virksomheten - eller i Si Sikkikkerhetsetsforum.&m. Fra annet fagforeningshold ble det erkjent at situasjonen ikke er god nok, men en er usikker på hvor kampen skal tas.

Fra rederinæringen ble det pekt på at helivelt ikke er en forutsetning for å jobbe på norsk sokkel. Til dette ble det replisert at selv om en har hatt kort tid til å implementere krav så burde næringen en klaklare å iå informermere bedre i egne bedrifter. OLF oppsummerte at en erkjenner å ha et potensial for forbedring mht arbeidet med retningslinjene. Samtidig ble det understreket at situasjonen langt fra er helt dyster og at mye god involvering finner sted og at OLF gjerne ser at slike forhold blir tatt direkte opp med dem før saken tas i Sikkerhetsforum. Til dette ble det svart fra en fagforening at man prøver, men det er ikke alltid at en får svar.

Oppsummering/konklusjon ved leder S-forum:

  • ~LT~FONT size=2>Behov for klar og tydelig informasjon ut til alleGT~ T~ ~T~Usikkerhet rundt enkelte forhold som må klarlegges
  • Medvirkning betyr ikke nødvendigvis gjennomslag for alle synspunkter og det kt kan an være ve vanskelielig å fastsette hva som er tilstrekkelig medvirkning. Imidlertid finner ikke Ptil at behandlingen av 002 er tilfredsstillende.
  • Sikkerhetsforum skal ikke være en saksbehandlende instans, men vi skal prøve å definere problemstillinger og få noen til å ta tak i dem. Vi må spørre oss sjøl om vi har et problem og klargjøre hvem som tar ansvar for å gjøre noe i saken.en.

OLF avsluttet med å understreke at når det gjelder retningslinje 002 - så har de en prosess på gang som vil bli videreført.

7. Arbeidstakermedverknad i praksis-
og kven regelverket rettar seg mot
v/Lederne

WT~Wencenche I. I. Sola pe pekte på bakgrunnen for å gjennomgå denne saken, som har sammenheng med at flertallet i den reetablerte arbeidsgruppen som skulle se på arbeidstakerrepresentasjon i lisensene, ø, ønsknsker å tå ta utgangangspunkt i HVO/VO-funksjonen og bl.a. utvide AMU og BU og at fagforeningene utpeker representantene. Som nevnt under Paul Bangs status fra arbeidet tidligere i møtet, ønsker Lederne en annen løsning med utgangspunkt i de tillitsvalgte.

GT~Sola foretoetok ek en gjenjennomgangang av relevante regelverkskrav til medvirkning (RF § 6, jfr 5 og 13) og understreket at arbeidstakerne skal ha reell påvirkningsmulighet, samtidig som disse ofte blir trukket inn i siste fase når alle premissene er lagt. Med referanse til RF § 6 som slår fast at en tillitsvalgt er en fagforeningsresreprepresentantant og li lignende og et verneombud - spurte hun retorisk om hvem som skal regnes som tillitsvalgt. Lederne ønsket at det skulle gå tydeligere fram av forskriftene at tillitsvalgte i denne sammenheng, er tillitsvalgte i bedriftene. Hun trodde at alle var enige om dette slik at også organiserte ledere i bedriftene kom innenfor denne grupperingen.

Sola pekte videre på at regelverket stiller krav til arbeidstakermedvirkning i alle faserser - - og spuspurte hvahva som gjorde dette vanskelig i praksis. Hun pekte på behandlingen av problemstillinger knyttet til områdeberedskap hvor kriterier i for stor grad ble lagt i lukkede møter. Hun hevdet at selskapene ofte "siler" ut folk som yter liten motstand og at tilbakemeldinger ofte blir "uteglemt".

Hun pekte imidlertid på gode erfaringer med Ptil når det gjelder Sikkerhetsforum, regelverksarbeidet med ERR, SUT, utstøting, mv. Det samme gjelder forholdet til OLF hva gjelder, RVK, VOX-samarbeidet, fritt-fall-livbåter, osv. Når det gjelder områdeberedskap og arbeidstakermedvirkning i lisensene - er samarbeidet ikke godt nok. Hun pekte på at det tar kort tid å rive ned det som er bygd opp.

HT~Hun viste også tå til dl den tidligere diskusjonen omkring revrevidering av gr grunnonnopplpplæringengen og he heliveltkurs hvor en samlet arbeidsgruppe gikk mot obligatorisk helikoptervelt. Denne innstillingen ha har gått videre re til il utvalget for områdeberedskap som skal ta endelig avgjørelse. Hun understreket igjen at folk ikke vet hva som er det endelige vedtak på området og at de er urolige med bakgrunn i trusler om oppsigelse om de ikke innfrir krav.

Når det gjelder arbeidstakermedvirkning i lisensene, så ga Lederne innspill til HMS-melding om dette - noe som også ble tatt opp i den åpne høriøringengen.&nbsnbsp; Mangange av egne medlemmer har godt kjennskap til prosessene i lisensene - og hva gjelder kontraktsforhold og kvalitetssikringsprosesser ute. I utvalget ble representasjonen satt på spissen ved at OLF pekte på VO/HVO. Lederne mener at arbeidstakermedvirking må fungere i alle ledd ved at tillitsvalgte på alle nivå involveres. Grunnen til at Lederne i utgangspunktet tok opp saken, var at egne medlemmer skulle tas med, og at de som saksansvarlig brenner spesielt for denne saken.

Sola pekte på at retten til arbeidstakermedvirkning ofte blir koblet sammen me med arbeidsgivers ss styringsrett, t, menmen kan in ikke se se at arbeidsgruppen kan beslutte hvem som skal inn - eller har rett til å ekskludere noen.

Avslutningsvis ga Sola et råd til OLF om å huske på at det er viktig å unngå å lage et hull i ordningen ved å ekskludere noen av de tillitsvalgte. Hun pekte på betydningen av mangfold og at det er viktig at folk i lederstillinger også ønsker å organisere seg. God HMS-kultur forutsetter at alle bidrar, avsluttet Sola.GT~ T~

Fra debatten: Ognedal pekte på at trepartssamarbeidet alltid kan bli bedre, og at det syn som her ble framsatt representerte Ledernes syn i saken. OLF støttet denne uttalelsen og erkjente at partssamarbeidet er positivt i seg sjøl og kan bli bedre, men at når det gjelder deltakelse i lisensene, så var OLF sitt syn reflektert i flertallets anbefaling.

Nopef viste til at arbeidstakersiden hadde bedt om arbeidstakerrepresentasjon for påvirkning når premissene for HMS legges i lisensene. Dette kom til uttrykk gjennom arbeidet med St melding nr 7 om HMS og at det ikke var noe unaturlig i at det er HMS-personell som deltar i prosessene. Nopef reagerte også på uttalelser som at arbeideidsgisgiverne ne skulle le plukke ut noen som var "lettere" å samarbeide med. Til dette repliserte Sola at dette er tilbakemeldinger fra folk ute. Fra Fellesforbundet ble det spurt om Lederne, ved å understreke at ingen gruppe skal utelukkes, mener at samtlige forbund som har medlemmer offshore skal være representert både i lisensene og i Sikkerhetsforum" og konkluderte sjøl øl medmed at "a "alle ikkikke får plass i alle fora".

Sola svarte at alle tillitsvalgte i Lederne jobber med HMS og at en er opptatt av mangfoldet. SAFE var enig med Sola i at arbeidstakermedvirkning står sentralt både lokalt og sentralt, men at løsning nr 2 med AMU og BU som utgangspunkt for representasjon, vil ivareta alles interesser og så heller ingen grunn til at forbundene sentralt skal stå for representasjonen.

Nopef sluttet seg til dette og understreket at en ikke likte at Lederne bruker denne ene saken som grunnlag for å konkludere at arbeidstakerrepresentanter ikke er like godeode so som Ledeedernes me medlemmer. Det ble også pekt på at argumentasjonen til tider var svært uheldig og at den som foreslår en sak ikke har noe monopol på den endelige løsning. Til dette svarte Sola at dette var en viktig sak for Lederne, og at styringsrettet og arbeidstakermedvirkning her blir blandet sammen. Hun avsluttet med å si at Lederne tok saken opp i første omgang og ønsket medvirkning fordi dette er en viktig sak for dem.

8.&nb sp;Prosjekjekter/pr/prosessesser - - kort status Ptil/næringen

~L~a. Regelverksprosjektet - status og grenseflater
v/Sigve Ke Knudsudsen, Pt Ptil~T~

Knudsen innledet med å gi en oversikt over utviklingen på regelverksområdet - og premissene for det videre arbeidet - ved at Ptil overtok myndighetsansvar for berørte landanlegg: unngå utilsiktede endringer av krav eller håndhevelsespraksis, Ptil som ett av tre sterke koordineringsmiljøer, helhetlig regulering og helhetlige styringskrav skal etableres for sokkel og landanlegg. Han viste deretter "regelverksbildet" for sokkelen i dag med felles regelverk Ptil, SFT og SHdir og dagens bilde fra reguleringen av petroleumsvirksomheten på land - som illustrerer behovet og potensialet for samordning. Dagens ordning på land legger ikke til rette for den koordinering og helhetlig styring og oppfølging av aktørene som forutsatt ved etablablerieringen an av Ptil.il.

Han an visviste derderetter er en skisse for morgendagens bilde for regulering av virksomheten både på land og sokkel. Her prøver en å få til en integrering av to regimermer hvor en får er et fellesregelgelververk for or land og og sokkel, mens en også vil ha noen spesielle krav til henholdsvis sokkel og land. Knudsen redegjorde for hvilke etater som er involvert i prosessen: Arbeids- og sosialdepartementet, ASD, (oppdragsgiver), Sosial- og helsedirektoratet, SFT og Fylkeslegen i Rogaland. Myndighetene og partene i næringen samhandler gjennom det etablerte " target=_blank>Regelverksforum Han gikk deretter gjennom den overordnede prosjektplanen som er etablert og som innebærer fastsettelse den 1.1.2007.

Knudsen viste til de største endringene som vil komme - hvor Rammeforskriften vil få utvidet virkeområde - også for land, eget sokkelkapittel og med landforskriftene i vedlegg. Den vil tydeliggjøre definisjonene mht ansvar og pliktsubjekt. Skytling vil bli tatt inn. SFT tar ikke dokumentasjonsonsbesbestemmelmelsene in inn på land - kun styringsdelen. Teknisk og operasjonell forskrift vil bli todelt - med krav til utforming og til utføring. MTO kommer også inn her. To versjoner foreligger da det enda ikke er helt avklart hvor store endringer vi vil kunne foreta i de nåværende innretnings- og aktivitetsforskriftene.

For landdelen er SFT med på rammeforskriften og styringsdelen av styringsforskriften og dokumentasjonsforskriften, som tidligere nevnt. SHdir har andre utfordringer bl a knyttet til kommunehelsetjenstentens os oppgaveaver. Helselsekravene er vurdert flyttet fra dagens aktivitetsforskrift for å gjøre dem gjeldende også for land. Dette innebærer at operatørene vil få et større ansvar når det gjelder bedriftshelsetjenesten på landanlegg. Knudsen undenderstrstreket et avslutnutningsvis at ambisjonen om helhetlig felles regelverk, er krevende å innfri.

Fra debatten: Det ble fra fagforeningshold stilt spørsmål ved om skytling i arbeidstiden vil bli gjort gjeldende også på land - hvor man har langt fra porten til anlegget. Til dette svarte Knudsen at dette hører til særreglene for petroleumsvirksomheten til havs og at dette gjelder skytling i arbeidstiden, og at dette er ute på høring. Det ble her spurt om en her snakker om å "legge (skytling) i" (arbeidstiden) eller "regnes som" og svaret var "regnes som".

Fra rederinæringen ble det påpekt at kommentarfristen er for kort til å ivareta egne medlemmers interesser. Dette forholdet erkjenner Ptil, men Knudsen understreket at vi lenge har annonsert denne korte tidsfristen slik at næringen kunne legge forholdene til rette for en effektiv kommentarprosess. Fra fagforeningshold ble det pekt på gode erfaringer med å ta problemstillinger direkte opp med prosjektet for avklaring, noe som avhjelper den korte tidsfristen. Det ble igjen understreket at dette er en kommentarrunde og ingen offentlig høring. Ptil regner med at kommentarer er kommentarer, men at høringer tas i høringsprosessene.

Konklusjon: Ognedal takket for presentasjonen og konkluderte med at dette arbeidet innebærer hard jobbing for alle involverte.~LT~/P>

b. Kreftprosjektet
v/OLF

OLF orienterte om at kreftprosjektet går som planlagt.
Konklusjon: Bente Moen, UiB, inviteres til Sikkerhetsforums møte den 13.12. til å gi en orientering om utviklingen i prosjektet.

c. Samarbeid for Sikkerhet (SfS)
v/OLF

OLF viste til at fire nye grupper er startet opp i regi av SfS siden forrige møte: Bygging av stillas, Harmonisering av intern sikkerhetsopplæring/kulturbygging og Harmonisert bruk av mekaniske koblinger. Gruppe som skal arbeide med rusmisbruk er under etablering.

Flere anbefalinger og retningslinjer er under forberedelse: Definisjon og bruk av barrierebegrepet (3 dokumenter vært på høring, forslag til regelverksendring, arbeidsgruppe for implementering under forberedelse), sjekkliste for innseiling i sikkerhetssonen (ref havari etter Smedvigrigg og Farstadbåt) og 6 felles sikkerhetsindikatorer er ferdigstilt etter høring (justeringer gjenstår).

Av andre aktiviteter ble det vist til at man foretar en erfaringsinnhenting med AT og SJA og at disse ble oversatt til engelsk, men at britene valgte et annet system. Todagers konferanse for HVO/VO er gjennomført i samarbeid med K-HVO forum, en krankonferanse i regi av OTF og SfS er under planlegging i Trondheim 9. - 10. november.

9. Eventuelt

a. Sammenslåing av PIL og TBL

Tore Hurlen, PIL, orienterte om at PIL og TBL nedlegges og erstattes av Norsk Industri per 1.1.06. Tiltak er allerede iverksatt og ny ledergruppe er 80 % ansatt. Dette betyr at Knut Aaneland og Tore Hurlen vil representere samme organisasjon i framtiden. Den nye organisasjonen vil representere over 2000 bedrifter og over 100 000 ansatte.


b. Ultrahøytrykk

Halvor Erikstein refererte til et attføringsseminar som var gjennomført i regi av SAFE hvor det ble redegjort om ultrahøytrykk - vannblåsing - fra en representant for en HMS-avdeling i industrien. Vedkommende fortalte da at det ikke er uvanlig at ansatte må opereres en og flere ganger etter slike aktiviteter. Han spurte om vi kunne ta opp denne problematikken og gi disse arbeidsprosessene fokus.
Konklusjon: Halvor Erikstein, SAFE, lager en beskrivelse av problematikken til neste møte i Sikkerhetsforum.

c. Belastninger/forventninger - operatør/entreprenør

Ognedal etterspurte TBL sin vurdering av problemstillingen - dvs ønsker en å konkludere med at denne problemstillingen ikke trenger mer spesiell oppmerksomhet? Fra TBL sin side ble det pekt på at sakskomplekset representerer en utfordring, som TBL har fokus på, men som ikke trenger følges opp spesielt i Sikkerhetsforum og at en jobber for å få til en samordning. På spørsmål fra Ognedal om hvem som jobber med dette, er svaret at det er en felles problemstilling, men at en finner løsninger ved de enkelte prosjektene. Problemstillingen blir også tatt opp gjennom Ptil sitt tilsyn. Ser derfor ikke behov for at organisasjonene griper fatt i dette.~LT~BR>Fra debatten: En fagforening pekte på at en som kunde som kjøper tjenester for milliarder, må ha en rett til å revidere selgeren - og at en bør være glad for at dette gjøres. Til dette svarte leder av Sikkerhetsforum at dette selvsagt er kundens soleklare rett, men at ukoordinerte innspill kan bidra til defokusering.
Konklusjon: Saken utkvitteres fra vår liste.

d. Sokkel/land

Landanleggene til PIL og OLF etablerer eget HMS-forum "L8" som kan bli en spiller overfor tilsynssiden og myndighetene - ikke minst i forhold til regelverksprosessen.