Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr 3/06 i Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum avholdt møte i Petroleumstilsynet 7. september. Blant temaene som ble diskutert var fremtidige prioriteringer for Sikkerhetsforum, regelverk og kostnader, helsefarlig eksoseksponering offshore, rutiner for bombesøk, status fra arbeidet i Samarbeid for Sikkerhet og en gjennomgang av alvorlige hendelser siste tre måneder.


/P>

Konklusjon: Sekretariatet vurderer mandandatet på på nytt i lys av innspillene i møtet og andre kommentarer som måtte komme fra medlemmene i prioriteringsdebatten og foreslår en oppdatering av teksten som forelegges medlemmene.

Det første saksområdet som ble adressert var Storulykkesperspektivet. Ognedal understreket behovet for å få fram utfordringer knyttet til risikokommunikasjon (ref for eksempel de problemer en sto overfor i kommummunikasjasjonen rundt risikobildet knyttet til aktiviteten i Barentshavet). Begrepet vannes ut og brukes i så mange sammenhenger at folk flest ikke forstår hva begrepet betyr. Begreper som risiko og sannsynlighet brukes om hverandre i dagligtale. Hvordordan skaskal vi bidra til større forståelse på området?

Han understrekte at RNNS-prosjektet (lenke) skal utvides slik at en tegner et bilde for landområdet. Prosjektet er dynamisk og aspektet et for hv hva som skal inn i dette prosjektet er i kontinuerlig utrvikling. Det ble her pekt på at prosjektet også må se sammenhenhengen mn mellom det som skjer på land og det som skjer offshore, ref f eks restitusjon og hvile. En kan ikke skille mellom disse to områdene.

Her kom det fram følgende eksempler: Ref konkret annonse hvor en søkte etter kranfolk som ønsker å arbeide i friperioden. (Saken er oversendt Ptil sine fagfolk på området). Dette må RNNS-prosjektet ta inn over seg.

Selv om dm det er er viktig å se sammenhengengen og helheten, b, ble de det også understreket viktigheten av å skille forholdene offshore og land på noen områder. Mye ke kan utvannes om om en pn prøver å ta alle problemstillinger under ett.tt.

Med referanse til en oversikt over prosjekter som er listet i li lysark nr 5, ble det blant annet gitt følgende ko kommentantarer:

  • Risikostyring for å sikre teknisk integritet - e- er først og frefremst rettet mot teknologi.
  • Risikoforhold og -g -kunnskap og -forsorståelse viktigere enn atferd.
  • Ifm komkommende de RNNS undersøkelse - ønsker riggnæringen en kartlegging av om folk jobber utenfor den faste scheduleulen i fr friperiodene. Fra arbeidstakersiden ble det understreket at problemet er ikke "ekstrajobber", men merarbeid som om blir på pålagt gt ansansatte i egne avspaseringsperioder. Vi vet at det er lov til å kjøre dobbeltløp, - me men li likevel el har se selskapene et eget ansvar.ar.

Deretter gikk Ognedal over til å drøfte ~e GT~Entreprenørene i partssamarbeidet og innledet et med å vise til en skisse som viser er gregrenseflaflater mellomlom aktørene. Han understreket at de entreprenøransatte er i flertall i indundustrien. D; Dette betbetyr yr at vedved iverksetting av risikoreduserende tiltak må alle tas med.

Entreprenørene må erkjenne eget ansvar og rolle og bidra til risikoreduksjon. Han spurte deretter om vi har den situasjonen som er ønskelig - gitt entreprenørenes rolle og volum - og slo fast at hvis vi ikke har det, må noe gjøres.

I debatten som fulgte ble det fra arbeidstakersiden pekt på at en ikke har dette på plass i forhorhold tiltil leverandørindustrien og at heller ikke Ptil fullt ut vet hvordan de ulike forbundene er bygd opp ift arbeidstakermedvirkning i virksomhetene på land.

Her ble det fra annet fagforeningshold pekt på at man i SfS har registrert at Norsk Industri (tidligere TBL) har gått fra å være nølende har blitt en aktiv og proaktiv deltaker i prosjektet. Dette viser at noen tar utfordringer, mens andre må trekkes mer med.

Neste tema som ble adressert var GT~Arbeideidsmiljø. Ognedal understreket betydningen av å ha et langsiktig perspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og viste spesielt til Sikkerhetsforums bidrag til dette blant annet gjennom prosjektene dykking og kjemisk arbeidsmiljø. Han understrekte at den utfordringen som nå påhvileiler indundustrien til å bidra til å følge opp og implementere de tiltak som er pekt på i rapportene.

Ognedal refererte til AID sin anmodning til Ptil om å bidra til å utrede de helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser av arbeidstids- og skiftordninger i petroleumsvirksomheten på sokkelen og for landanlegg. Partene vil bli invitert til å bidra direkte i deler av dette arbeidet. Han viste også til det omfattende arbeid som gjøres ved STAMI " target=_blank>(lenke) for å etablere et nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse (NOA) - hvor Ptil også er involvert.

Han understreket at Ptil vil være en pådriver og bidragsyter til økt kunnskap om sammenhengen mellom eksponering av kjemikalier og arbeidsbetinget sykdom. Her pekte han på det faktum at vedlikehkeholdspersonsonell er spesielt utsatt i fm kjemisk arbeidsmiljø. I denne forbindelse pekte en av deltakerne på at det er viktig at vi ikke bare omtaler dette personellet som vedlikeholdspersonell, men at "konstruksjons- og vedlikehold" er mer presist fordi problemstillingene også omhandler sveisere og mekanikere.

Pågåenående og og nye samarbeidsprosjekter og - prosesser ble også gitt en del oppmerksomhet, og fra departementets side ble det understreket regjeringens forventnitninger tr til oppfølging og aktivitet på disse viktige områdene. Ref spesielt AIDs ambisjoner for beredskapsordning for dykking, oppfølging av anbefalinger i prosjektet som utredet kjemisk helserisiko, involvering og bidrag til utviklingsarbeid på området arbeidstidsidsordninninger og oppfølging av rapporten for arbeidstakermedvirkning.

Ognedal tok deretter for seg Regelverket - forutsetninger og utfordringer T~ hvor or han an understreket selskapenes internasjonale omorganisering spesielt, et område som harhar værvært oppeppe i fleflere samsammenhenger og spurte: Hv Hva betyr dr dettette for oss?

Han pekte også på utfordringene for or mynmyndigheteetene bå både med hensyn til kompetanse og kapasitet og understretreket at dette er utfordringer fr for ar alle myndigheter. Det samme gjelder det å sikrikre likebehandling ng på aå alle områder og i alle le ledd.

GT~ ~

Fra arbeidstakerne ble det st spurt om hvilken del av rv regelgelverksutfordringene se som bør ligge i Sikkerhetsforum om og hv hvilken del il i Regelverksforum. Det ble foreslåtlått at en deling ng av probloblemstmstillinlingene bør kunne være at håndheving ng og eg etterlevelse bør li ligge i Si Sikkerkerhetsforum, m, mens utvikling av regelverket bør ligge i Regelverksforum. Til dette bekreftet Ognedal at det nettopp er denne type diskusjoner vi bør ha i Sikkerhetsforum.

GT~So~Sosial dumping som tema ble etterspurt, og til dette svarte Ognedal at lysarkene kun gir overordnede stikkord, og at dette temaet ligger innenfor rammenmen av de overskriftene som her er berørt. Gammelt utstyr og eldre installasjoner som er utgått på dato ble også etterspurt og Ognedal bekreftet at disse og en rekke andre fordringer ligger innenfor de rammer som er trukket opp.

Kulturbegbegrepet ble også gitt spesiell oppmerksomhet, og Og Ognedal understreket at vi snakker om en totalitet hvor kultur blir en del av helheten. Her ble det kommentert at deler av industrien av og til savner det enkelte tiltak sin plass i helheten. Det er en utfordring både å ha oppmerksomheten mot de store linjene og samsamtidig tillate seg å gå i dybden på konkrete problemstillinger og prosjekter. Det bør imidlertid være så klart som mulig hv hvilken plass i helheten et konkret tiltak har.

Integrerte operasjoner (IO) - eller e-drift - ble deretter tatt opp som et eget område. Her fikk vi en debatt rundt begrepsbruken e-drift eller integrerrerte operasjoner. Det et ble le også understreket at det selvsagt er viktig det som skjer i praksis, s, men at teknologien (e-drift) ik ikke ee er det mt mest st sentrale, men konsekvensene av teknologien. Omstillinger og konsekvenser av disse er ka kanskje den viktigste delen av IO eller e-drift.

Elektronikken/teknologien en del av dette, men like vikviktig er måten en gjør dette på, med mulig internasjonalisering og konsekvensene av dette. Denne diskusjonen må tas. ~L

Ognedal støttet dette og pekte på aå at og også tilsynsmyndighetene utfordres. Hva om all drift plasseres utenlands, - har vi som tilsynsmyndighet mulighet for å drive tilsyn? Slike problemstillingenger må på bordet et og som tm tilsylsynsmyndighet, må vi spørre oss om vi i framtida må samhandle internasjonalt på en helt ny måte.

Avslutningsvis tok Ognedal for seg Kompetanse i et helhetlig perspektiv og fikk støtte fra deltakerne til det bildet som ble tegnet, som understreker at det er et forsterket behov for kompetanse hos de enkelte partene - sammen med vilje til å finne og iverksette gode løsninger.

Ognedal foretok deretter en oppsummering hvor han viste til at hans presentasjon hadde vært et forsøk på å lage en sammenstilling av en rekke problemstillinger og prosesser - hvor "alt henger sammen med alt". Han viste til at det ved lysarkserien ligger en rekke underpunkter og utdypende informasjon, som ikke er vist her.

Etter en avsluttende debatt foreslo Ognedal følgende: Presentasjonen sammen med utdypende kommentarer sendes ut til medlemmene som gir sine tilbakemeldinger slik at disse kan innarbeides. Frist for tilbakemelding til sekretariatet settes til 20.10.06.

I debatten framkom blant annet følgende: Det ble foreslått at dokumentet ble brubrukt som en tiltaksramme fe for Sr Sikkerhetsforum for eksempel fram mot neste melding.ng. Partene bør nå si noe om hva de synes er vr viktiktigst å priorioritere og hvordan dette skal gjøres. Alt kan ikke vektlegges til enhver tid. Vi må prøve å få fram noen områder som bm blir overordnedeede i ulikeike perperioder. Samtidig må dette balanseres mot hensynet til tidsaktuelle og løpende saker. Dette krever planlegging og prioritering.

Ognedal avrundet debatten med å understreke at vi må komme fram til en hensiktsmessig struktur som gjør det mulig å bli enig om hva som skal være de viktigste overordnede områdene som Sikkerhetsforum skal engasjere seg i og deretter få fram en prioritering under disse.

Til dette spurte AID om man har tenkt på muligheten av å ha en form for årsberetning fra Sikkerhetsforum med oversikt over hva som er gjort i året som om gikk og eventuelt også i i åretret som kommer. Ognedal svarte at dette vil vi vurdere å kommemme tilbake til.

~L~GT~Konklusjon:

  • Dokuokumentet mt med nd notater sendes ut og medlemmene prioriterer blant de 9 hovedvedpunktene vist i lysark nr 4 (e (evt ot omrokering og og/eller stryking) - og
  • foresreslår 3 - - 5 pr prioriteringer (saker/ prosjekter/ problemstillinger) under hvert av de prioriterte områder som foreslås
  • ~L~

Frist 20.20.10.00.06

T~

5. Helsefarlig eksoseksponering offshore
v/SAFE

Halvor Erikstein innledet med å vise til informasjon fra Folkehelseinstituttet og arbeidet med revisjon av admadministrativ norm for NO2. Normene i arbeidsmiljøet er mye høyere enn det som gj gjelder eksponeringen for befolkningen for øvrig. Ref ogsågså Arbeidstilsynetnets an anbefaling slik dette kommer til uttrykk i høringsbrevet "grunnlag for fastsettettelse av administrativ nornorm fo for nitrogendioksid" 27922.

Han ga deretter en orientering om hvordan nitrogenoksider dannes og hvilke alvorlige helseeffekter disse kan forårsake. Eksponeringen påvirker lungenes evne til å stå mot infeksjon. Han redegjorde også for hvordan de administrativtive normene for forurensninging i ai arbeidsatmosfæren skal anvendes på skiftarbeid og ved overtid.

Han gikk deretter gjennom en rekke bilder fra en offshoreinnretning som viser utsltslippspunkt for eksos.os.&nbsnbsp; Her ser vi at ek eksos fra turbinene somsom dridriver mot boretårn, osv. Se bilde med eksoshaler - som viser at hvor riggen står ift vindinntak, v, vindretning osv, bliblir av avgjørenrende. Ad Administratrativ norm ved inntaket. p; GT~

Erikstein avsluttet med å uå understrstreke at dette er et område som Ptil må følge opp, og at problemet må kartlegges. En kan ha ganske høye konsentrasjoner av nitrøse gasser ved ventilasjonsinntak. En må både overvåke og tilrettelegge for sikre og eksosfrie arbeidsplasser. Man ønsker blant annet at det gis pålegg til operatører og riggeiere om kartlegging og risikovurdering av NOx eksponering og til insinstallerlering av overvåkingsutstyr og at det iverksettes tiltak for å sikre eksosfrie arbeidsplasser.

Ognedal understreket at Erikstein hadde se synlinliggjort problemet på en god måte, og at dette te ikkikke var ar en ukjentent problemstilling for Ptil. Han pekte på at no normermene er er endret av av AT, noe Ptil selvsagt forholder seg til. Normene kommer ut om en uke. Ptil vil informere industrien om de nye normene - og da vi vil det være fornuftig å gj gjøreøre noe he her.

Fra Norsk sk Industri sin side ble le detdet underderstreket at de har sittet inne under utarbeidelse av administrative normer, og at de vil vurdere å forskriftsfeste de administrative normene i et annet arbeid som pågår i samarbeid med AT. Erikstein understreket at dette også gjelder de som har rigger og at det er uhyre viktig å ta hensyn til dette da det er store utfordringer så lenge en bruker forbrenningsmotorer. Viktig ifm nye prosjekter - slik at en klarer å håndtere eksosanlegg.

Ognegneda daEM~EM>4.7.2006: Kranhendelse Kvitebjørn:
Ved flytting av borerør ved hjelp av rørhåndteringskran, borerør skled ut av åket, falt 26 meter gjennom dekket og stoppet ved et stillas. Ingen kom til skade. Statoil og Ptil gransker, politiet etterforsker. Alvorlig personskade som potensinsial.~L.

29.8.2006: Branntilløp/Tap av brannvann Kvitebjørn:Røykutvikling i transformator i brannpumperom A. Meget begrenset tilgang på brannvann på innretningen. Brannpumpe B ute av drift som følge av ti tidligergere hendelse samme dag. Ikke essensielt personell demobilisert. 70 personer til GFA. Gransking pågår.

e. Møteplan Sikkerhetsforum 2007:

Sekretariatet lager et forslag til møteplan for hele 2007.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Angela Ebbesen,
faglig ig seksekretær ær i Sikkerhetsforum
E-post:
angela.ebbesen@ptil.no