Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr. 3/04 i Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum avholdt møte i Kristiansund 1. september 2004. Blant sakene som ble drøftet var ny HMS-melding, rusproblematikk, områdeberedskap og varmt arbeid. Sikkerhetsforum fikk også presentert status for arbeidet med kreftprosjektet og prosjekt for redusert gassutslipp.


For øvrig er temaene gode som ramme, men bør ta inn noen andre elementer. Se eget notat som er innsendt.
- En bør kommenterentere utviklingstrekk og forhold fra forrige St melding

LO:
- Ønsker å ta dette arbeidet meget alvorlig og vil sette inn ressurser på arbeidet med meldingen
- Trepartssamarbeidet - utviklingstrekk:

  • Må unngå omkamp mht felles forståelse som allerede er avklart i S-forum og andre meldinger
  • Utviklingen av vernepersonell sall savnes. 40 timers kompetanse. bsp; Videreutvikling av kompetanse. Tid/ressurser for vernetjenesten savnes. Tbsp;Trenger en skjerming fra myndighetssiden gjennom meldingen. Ref prosessen på Tjeldbergodden hvor samarbeid og medvirkning var forbilledlig.

- Subsidiering av HMS arbeid?

  • En rekke bedrifter og enke enkeltpersoner faller fra i HMS-arbeidet pga begrensede ressurser. Ref kRef kost/nytte og beste praksis.
  • En må ha et samfunnsperspektiv på dette.
  • Bedriftene må ista istandsettes for å forebygge.

NOPEF:
- Ref uttalelse fra Jørgen Kosmo om at alle St meldinger blir liggendggende i skuffer. Dette må ikke bli en produksjon for skuffer!
- Nopef ønsker å være positive og aktive bidragsytere
- Forholdene ligger bedre til rette for en omforent meldinelding og er veldig glad for OLF sitt innlegg
- Landdelen inn i meldingen? Her har det vært utsikkerhet. Få fram læring fra denne industrien - også fra tilstøtende industri i Grenlandsområdet som ikke er formelt berørt. Ref innspill til HMS-uttalelse til Nopefs landsmøte - som innm inneholder saker som vi ønsker på dagsordenen for St meldingen. Vi har måttet avvente denne prosessen.
-  Tilsvarende kontakten mot OLF - blir tatt mot PIL.- Parallellitet i forhold til regelverksarbeidet.  Viktig å få avklart hva som hører hjemme i HM i HMS-meldingen og hva som hører hjemmejemme i regelverksprosessen. Dette er forskjellige prosesser - viktig med ryddighet.
- Kontraktsfilosofi: Enige med OFS. Langsiktige kontrakter for rigger (riggpool) - en uheldig utvikling er påer på vei som går utover HMS-arbeidet.
- E-drift: Masse næringsutvikling foregår her. Vi er positive. Likevel er det klare og åpenbare HMS-perspektiver som må inn. E-drift er så mye (fra helikopterkontrolltroll til fjernstyristyring) Behov for konkretisering og avgrensning av forhold som har stor HMS-betydning.- Norsk oljeindustri sin suksess bygger på norsk industritradisjon - derfor veldig positivt at PIL er inne
- Vi må gjøre et arbeid som sikrer at St meldingen blir brukt

Fellesforbundet:
- Ref ambisjonen om å være en foregangsnæring:

  • Vi har ingen foregangsnæring om ikke hele leverandørkjeden er inne. Ref Nordsjøens "nomadeomader" eller "jordbærplukkerne" - dvs. stillasbyggerne, malerne osv. Vanskelig å si at denne delen av næringen utgjør en foregangsnæring.

- Allmenngjøring:ring: uenig når det gjelder å holde almenngjøringen utenfor. Ptil forvalter denne enne forskriften.

  • Dokumentene som krever allmengjøring for de 7 anleggene, er meget omfattende. Det viser hvor vanskelig det eret er å dokumentere og få svar. Påse-plikten må fokuseres.
  • Ref tariffnemda forrige uke hvor vitner fortalte om dødsfall på en brakkerigg og etter arbeidstids slutt. Døde på fritid, tysker ansatt i 5. ledd. Hadde ikke råd til å sende opp enken - eller sende kisten hjem. Kronerulling i stedet for at første ledd tok ansvar. Dett er Ptil sitt ansvar - også om vi ikke får til allmengjøring.
  • Arbeidsinnvandring er noe helt annet. Ikke noe problem for oss. Disse er ikke omfattet av sosial dumping. Vi er ikke mot utlendinger.

- Kontrakter: Suksesshistorien fra Tjeldbergodden. Ofte er ikke konsekvensene av en meget god organisering på førå første nivå negative for de andre nivåene. Vi må tenke hnke helhet og konsekvens.
- Arbeidstid: Må få gjort noe mht rotasjoner. Fokus på arbeidsplan og roog rotasjonsordninger. Hele kjeden må inn. Tror vi skal få til et bedre system med Ptil enn med Atil. Påseplikten må inn for å sikre operasjonalisering.

TBL:
- Om at meldinger ofte havner i sr i skuffene: Oljemeldingen ble brukt som referansedokument. Det er vårt ansvar å trekke den ut av skuffen. Det forutsetter at det er klarest mulig språk.
- Globalisering - en ny situasjon hvor alle er i en internasjonal næring. En global industndustri hvor mange folk er involvert og som eksporterer våre beste HMS-standarder som bidrar til gode løsninger. En global situasjon som krever harmonisering.
- Foregangsnæring: Hele leverandørkjeden må fokuseres. Det er ikke de store oljeselskapene som lager komponenter som setter standarden.
- HMS i verdiskapingsperspektiv: KonKraft og kostnadsrapporten setter spørsmål ved om regelverket er optimalt. Ref ballen som er gitt til Gunnar Berge. Vi må ikke melde oss ut av denne debatten.
- Organisering av petroleumsvirksoirksomheten: Her må en nyansere mellom oljeselskaper og leverandører.
- Tekp;Teknologiske utfordringer: I teknologien ligger hele leverandørindustrien. Her har vi også en markedsføringsrapport mot KonKraft og kost/nytte.
- Andre tema: Den enkeltes ansvar savnes. Dette er tatt opp før. Vi fokuserer på systemer og regimene, men vi må også fokusere på den enkeltes ansvar. Håper at det St melding om HMS også diskuterer den enkeltes ansvar.

Lederne:
- Vi kommer tilbake med mer utfyllende kommentarer.
- Foregangsnæring: Vi må sikre fortsatt fokus på HMS og ikke la økonomien være den styrende faktor.
- Lisenser: Lederne drøftet dette med arbeidstakerdeltakelse i lisensene. Ref også 3-parts rapport og innvandring med fokus på norsk språk, tariffer og HMS-opplæring.
- Nye driftsformer: Auksjoner - tilbakemeldinger tilsier at en tjener lite på disse. Kontrollrom på land - ulike modeller avhengig av felt. Skeptiske til fjernstyring og fjerndrift. Beredskapen svekkes.
- 3-partssamarbeid: Utviklingen har gått i feil retning. Må sikre reell medvirkning. Utfordring: Arbeidstakersiden må inn på lisenssiden for å få god nok HMS-kvalifisering og - styring.
- Aldring og helse: Få arbeidstakere står løpet ut offshore. En må arbeide for å få fram fleksible løsninger.
- Arbeidstidsregistreringeringen må følges opp videre.
- Restitusjon og hvile et viktig punkt som fortsatt må fokuseres.
- Beredskapsforhold må fokuseres kontinuerlig. Opplukkingstiden - fokus på Ptil sine 30 minutter opplukkingstid.

DSO:
- For de fleste av DSO sine medlemmdlemmer er sjøfartøfartøfartsmeldingen den viktigste akkurat nå. Sjøfartsmeldingen påvirker HMS-meldingen.
- Kostnadsberegninger: Hvordan vurderes konsekvenser? Historiske fakta? Sannsynlighetsberegninger som ofte gir lave tall? (NB: TBL sender KonKraftrapporten til DSO)
- Storulykker: ref SfS sine retningslinjer for kollisjon - fortsatt fokus
- 3-partssamarbeidet: mer og mer utenlands arbeidskraft inn. Dette gir mer konflikter om bord. Mindre konsentrasjon i arbeidet pga jobbusikkerhet.
- DSO sender inn ytterligerligere kommentarer

PRIFO/YS
- Prifo er nye og er ikke forberedt på å gi kommentarer til momentlisten. Slutter seg imidlertid til de gode innspillene som er kommet i løpet av møtet.

Ptil: Flere har sagt at en ønsker en beskrivelse av organiseringen av petroleumsvirksomheten inkludert leverandørindustrien, etc da m da meldingen også skal ha en pedagogisk effekt.

Konklusjon:
Basert på forslag til referat - sendes tilleggskommentarer fra deltakerne.

Siste frist: 11. oktober 2004

5. Status prosjekter

  • Kreftprosjektet v/Bente Moen og Kjersti Steinsvåg (se lenkeboks)

Bente Moen, som er leder ved seksjon for arbeidsmedisin, innledet med å presentere seg selv og stipendiat Kjersti Steinsvåg. I prosjektet arbeider de med eksponering for kreftfermkallende faktorer i norsk offshore petroleumsindustri.

Bakgrunnen for prosjektet er Kreftregisterets spørreundersøkelse i 1998 hvor 28 000 svarte på spørreskjemaet. Kreftutviklingen følges for denne gruppen over 10 - 15 år. 1500 ville ha utviklet en form for kreft om en legger en utvikling for "normalbefolkningen" til grunn.

Hensikten med prosjektet er å gi Kreftregisteret best mulige bakgrunnsdata. I referansegruppen for prosjektet sitter bl a Carsten Bowitz, OLF og Sigvart Zachariassen, Ptil.

Materiale og metode: Intervjuer av folk med ulik bakgrunn, 82 personer, stor velvilje ved intervjuene. Det har vært problemer med å få forskerne offshore - her lovte OLF å følge opp for at intervjuerne skal kunn kunne komme offshore.

Fra debatten:
Hvorfor liten tilgang på yrkeshygienisk rapk rapportering: Det er gjort lite. Organisatoriske endringer har fått konsekvenser og få enkeltvedtak på at dette skal gjennomføres.

Hvorfor offshore? Kreftregisteret har startet med denne avgrensningen for offshorepersonell. Dette området er totalt sett bedre kartlagt også på internasjonal basis. På landanlegg får en dessuten inn oljen med tilsetninger og dessuten tilsettes nye.

Hydraulikk og turbiturbinoljer - egen forskning? ing? Dette vurderes. Generelt gis det mange beskrivelser gjennom intervjuene, men vi mangler tall og fakta.

Hvordan fange opp røyking? Det er spurt om røyking/ikke-røyking i Kreftregisteret. Her Her sjekkes passiv røyking (røykerom).

Konklusjon:
Ved juletider ved vi mer.

Magne Ognedal avsluttet med å takke for en fin statusgjennomgang. Sikkerhetsforum vil følge prosjektet.

  • Prosjekt for redusert gassutslipp v/Øyvind Halle, Norsk Hydro (Se lenkeboks)

Øyvind Halle alle leder OLF sitt Gasslekkasje reduksjon prosjekt (GaLeReProsjekt) gikk gjennom målene for prosjektet som bl a er å gi lederskap, koordinering og fokus til en industrisatsning for å redusere hydrokarbon lekkasjer større enn 0,1 kg/s permanent med 50 prosent til under 20 lekkasjer i året før utgangen av 2005.

Halle viste til at 45 prosent av gasslekkasjene skyldes operasjonelle forhold (prosess, tekniske, mennesker som gjør feil handling), 31 prosent sent prosedyrer og 24 prosent tekniske forhold.

Han redegjorde for dfor det såkalte UK Gas leak reduction project. I UK hadde man ambisjon om 50 prosent reduksjon over 4 år. Leverandørindustrien, kontraktorindustrien deltok i tillegg til operatørene fordi 50 prosent skyldes tekniske årsaker.

Halle gjennomgikk deretter prosjektets organisering med en styringsgruppe ledet av Halle med bred representasjon fra industrien, myndigheter og arbeidstakerne. Et 60 talls mennesker har vært med i 6 arbeidsgrupper og anbefalingene fra disse lige ligger på OLF sitt nettsted i engelengelsk og norsk versjon og det er disse anbefalingene selskapene jobber videre med.

Han gjennomgikk prosjektplanen hvor fase 1, datainnsamling og analyse er gjennomført, det samme gjelder fase 2, etablere årsaker og hovedfokus områder og fase 3 anbefalinger som også er utført.

Fase 4 som gjelder implementering av anbefalingene pågår. Operatørene er nå gitt et halvt år for å vurdere og beslutte tiltak. En håper på implementering i 2005. Siste fase, nr 5, vil være evaluering av resultatene og videre aksjoner.

Spørsmål/debatt:
Hva med backing? Viljen er å tilstede, men det er kamp om oppmerksomhet og ressurser.

Må holde trykk for å sikre prioritering. Ptil inviterer til halvårlige møter. Prøver å få ledelsen i industrien til å ta sakene på sin egen agenda. Årets gode statistikk skyldes nettopp dette kontinuerlige trykket og fokus.

Hva med kvaliteten på gransking etter lekkasjer? Hva med trøtthet som bakenforliggende årsak?

Prosjektet tar utgangspunkt i selskapenes egen rapportering. I tillegg kan Ptil foreta selvstendige analyser ved hver hendelse og gjennomgår disse med operatørene. Ref også Synergi som msom mulighet for informasjon knyttet til trøtthet. Ofte vanskelig å få alle de bakenforliggende forhold på bordet. Svaret blir derfor "tja".

Hvilke planer har dere for framtiden? Klarer vi å komme under 20 neste år, er det bra. Vi ønsker en varig endring. Dsp; Dette forutsetter kontinuerlig trykk.

Veldig godg godt prosjekt - all ære til de involverte! På UK sokkel er prosjektet sluppet det siste året - derfor negativ utvikling
Ingen endring uten vedvarende fokus! Det er den kontinuerlige forbedringen som er en utfordring.

Konklusjon:
God redegjørelse! Vi skal ha til varig endring. Antalletallet er på vei opp i UK selv om prosjektet ble forlenget med ett år. Klare utfordringer. Vi kommer til å ha fortsatt fokus fra Ptil sin side og holde trykket på industrien for å sikre varige resultater.

6. Eventuventuelt
Tiden tillot ingen saker på eventuelt da møtet ble arrangert i Kristiansund og returfly ventet.

Kontaktperson i Petroleuroleumstilsynet:
Angela Ebbesen,
sekretær i Sikkerhetsforum
E-post:post: angela.ebbesen@ptil.no