Gå til hovedinnhold

Referat fra møte nr. 2/04 i Sikkerhetsforum

Sikkerhetsforum avholdt møte i Petroleumstilsynet 8. juni 2004. Blant sakene som ble drøftet var alvorlige hendelser siste tre måneder, rusproblematikk, områdeberedskap, lese- og skrivevansker, ny HMS-melding og pårørendeberedskap. I tillegg ble det gitt en status for prosjektene "Samarbeid for Sikkerhet" og "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel".


Forsyningsfartøy fikk trykket inn baug og fikk skader i bulb.&nlb. Tok inn noe vann, men gikk til land for egen maskin. Rigg til land for reparasjon. Ptil har fremdeles oppfølging mot aktørene (Farstad, Smedvig og N Hydro).

Fra debatten: Ref sjøforklaringeringen. Farstad krevde ikke sjøforklaring. Forsikringsforhold medførte at flere parter måtte ta sitt. Skipet hadde også en "record" som gjorde at informasjonen var tilgjengelig. Bilde av hendelsesforløpet var helt klart. Derfor var ikke SD inne i no i noen sjøforklaring. Hva foregår?

Se=2>Svar: Farstad inne med omfattende prosess til opplæring, SfS: ser på sjekkliste ift entring av sonen. Farstad ser på hvordan en kan få et varsel som er god nok når autopiloten står på. To mann på brua og begge tror at alt er ok. Et samarbeid med høgskolen i Ålesund for simulatortrening omkring slike båter. Omfattende informasjon gitt i relevante fora.

Fartøyet styres av trustere og propeller? Ja, ny teknologi. bsp; Mer miljøvennlig mht bruk av brennstoffstoff mv.

Betyr det noe for sertifikatkrav? Nei.

Hvor galt kunne det gått? Blir spekulasjon. Hadde det gått mellom søylene – ville det kunne fått alvorlige konsekvenser (brua kunne blitt revet av). Ptil vurderer saken å være en hendelse med høgt potensial.

Konklusjon: En vil se flere fartøyer på kollisjonskurs. Dette var et legitimt fartøy som skum skulle inn på en jobb. Skremmende for potensialet. Ingen tvil om det.

Alvorlig personskade på Valhall flanke Nord/West/West Epsilon:
Den 2.4.04 ble en kran kjørt opp i "BOP Deck" på West Epsilon over Valhall flanke anke nord. Alvorlig personskade hvor kran rev ned luke - Ptil samarbeider med politiet i granskingen som nå pågår.

Direkte årsak: Sikkerhetssystemet på kranen virket ikke. Valhall Flanke anke Nord – helt lik Valhall Flanke Sør og har en tilsvarende kran. Antikollisjonssystem ble installert på Valhall Flanke Nord – mens Flanke Sør fikk den senere. Opplæringen ble gitt på denne før systemet var innstaller. Kjente ikke bruk og kontrollering. Før-bruks-kontroll ikke implementert. Mangelfull sjekkliste og opplæring. Manglende kontroll med kranbommens posisjon. SJA før jobben ble igangsatt, men faren for kollisjon ble ikke vurdert. Lukene ikke festet iht prosedyre.

Ptil ute og gransket. Ga direkte pålegg til BP om kontroll ift bruksattest. Sertifikat framlagt 3 uker etter hendelsen. Bruksattest: Dette bør næringen ta videre. Dette var var en maritim kran for båter som fikk etterinstallert et sikkerhetssystssystem.

Fra debatten:
Ref BPs ulykke på Gyda – har denne ført til forbedringer? Gydaulykken fokusert på prosedyrebruk. Vi ; Vi ser like alvorlig på denne ulykken som den på Gyda. Kranmiljøet liker ikke at en får folk ut/inn uten tilstrekkelig komp kompetanse. Dette er et av t av oppfølgingspunktene.
Ikke en offshorekrane.

>

Sammenblanding av tre operatører. Ptil: Også politiet ser alvorlig på dette og vil i så fall måtte peke på den/de rette vedkommende. Ikke lenge siden BP hadde en dødsulykke med kran. Hva gjør Ptil? Ptil: Flere hendelser siste året på kran/løft. BP har selv stanset boreaktiviteten på Valhall. Vi forelegger våre funn. Vi følger også tett oppt opp med møteaktivitet.

Arbeidsgiverne: Det er vel ikke S-forum som skal følge opp spesifikke hendelser?

Ptil: Vi er opptatt av at dette ikke er en offshore kran og at den derfor ikke får den nødvendige oppfølging. Viktig at denne erfaringen spres i industrien og at en tar med dette videre både mht testing, bruksaktivitet mv.

Konklusjon/avrunding av debatten: I lys av at Sikkerhetsforum har valgt å gjennomgå alvorlige hendelser, vil en komme til å drøfte oppfølging mot enkeltaktører. At det således kommer opp spørsmål om sammenhenger og årsaksforhold, er naturlig. Det er imidlertid Ptil som behandler sakene og følger dem opp.

3. Sikkerhetsforum i utvikling v/Ptil
Forslag til rammer for nytt ytt Sikkerhetsforum v/Magne Ognedal

Ognedal innledet med å vise til møteneøtene som var avholdt med representantntanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden henholdsvis 26.04. og 25.05.04 hvor et framtidig Sikkerhetsforum, som reflekterer Ptil sitt samlede ansvar som koordinerende tilsynsmyndighet både på offshoreshore- og landanlegg, ble drøftet. (Se lysark).

Ognedal understreket at tre-partssamarbeidet lå i bunn for etableringen av arenaen og dersom vi ikke klarer å ivareta dette, har vi feilet.

Hvorfor videreutvikling? Ref kravet fra regjeringen om at tilsynsordningen skal revitaliseres og videreutvikles – og at Ptil skal være en tydelig og sterk koordinator på hms i industrien.

Hva med samhandlingen mellom PIL og OLF? Ref innspill fra industrien om hvorfor vi ikke er bedre på sikkerheterhet i forhold til investerte ressurser og anvendte metoder.oder. Ref også Sintef sitt prosjekt – spesielt mht tilstedeværelse fra dem som overvåker hvor dette er svært ulikt i fjerne Østen og norsknorsk sokkel.

Tilstedeværende ledelse er et poeng. Hvorfor sfor spør en ikke selskapene hva som gjøres annerledes andre steder i verden som gir dem så gode resultater?

Antall ansatte offshore/land – blir nå doblet for Ptil som tilsynsmyndighet. Vi må formulere ambisjoner/visjoner for et videreutviklet Sikkerhetsforum i lys av den totale virksomhet både offshore og på land. Dette forutsetter at en bruker tilgjengelig kunnskap og bringer ny og omforent informasjon tilbake til sine arenaer.

For å få en helhetlig tilnærming til hms-utfordringene offshore/land og i et trepartsperspektiv, foreslår Ptil at Sikkerhetsforum utvides med fire nye medlemmdlemmer: 1 fra PIL, TBL forsterkes med 1 medlem fra industrien, 1 fra Fellesforbundet/LO og 1 fra PRIFO/YS (oljeforbundet PRIFOIL).

En slik løsninøsning forutsetter at TBL ivaretar interessene til virksomheter innenfor byggnæringen (bl a overflate- og stillasarbeid) og tekniske entreprenører.

Konklusjon: Forslaget til endringer i sammensetning av Sikkerhetsforum kommentmmenteres som en del av høringen av møtereferatet i lys av fraværet blant medlemmene i dagens møte. Frist 18. juni 2004.

Konklusjon etter høringsrunden: TBL er tilfreds med dagens ordning medg med én representant, men foreslår at en drøfter å ta inn en representant fra Byggenæringens landsforening – bl a i lys av alle de utfordringene denne delen av bransjen har på l på landanleggene spesielt. Dette støttes indirekte av OLF, som mener at dersom TBL skal ha to representanter, vil de også måtte ivareta andre områder innenfor byggenæringeningen (overflatebehandling/stillasarbeid for land/offshore).

Ptil, på vegne av Sikkerhetsforum, vil derfor i første omgang henvende seg til PIL, Fellesforbundet og PRIFOIL med tilbud om medlemsskap, mens vi på neste møte drøfter en alternativ representasjon til de to foreslåtte fra TBL. Utvidelsen av S-forum evalueres om et års tid for å vurdere om det nye S-forum fungerer etter intensjonene.

Forslag til logo logo og profilering aing av Sikkerhetsforum v/Angela Ebbesen, Ptil
Ptil har på laget forslag til logo og grafisk profil for Sikkerhetsforum. Selv om arenaen har sin klare forankring i Ptil Ptil, kan det være aktuelt på ha et "fingeravtrykk" for å profilere arenaen f eks i forbindelse med konferanser, i en informasjonsfolder og spesielt på nettet på Ptil sin hjemmeside. Sikkerhetsforum bestemmer selv omfanget.

Konklusjon etter høring: Bred støtte til egen logo som brukes til profilering.

4. HMS-melding v/AAD
Marianne Stein innledet med å vise til at en styringsgruppe er etablert bestående av Magne Ognedal, Marianne Stein, Anne Vatten og Ptil sin prosjektleder Helge I Vestre. Man arbeider svært bredt, har hentet innspill fra partene, fra scenarieprosjektet, RNNS, ny arbeidslivslov, andre utvalg, osv. Arbeidet er nå i en søkefase hvor en samler mest mulig info om hva som bør være temaer. Skal konkretisere dette og legge dette fram på neste møte i Sikkerhetsforum.

Intensjonen er at meldingen skal være temaorientert som f eks: Samfunnsøkonomi og samfusamfunnsansvar. Fokus på vårt regelverk og endrede forhold som gjør det mer aktuelt å se på samfunnsmessig nytte av at vi driver petroleumsvirksomhet som vi gjør det i dette land landet.

Mange aktuelle tema som f eks: Kontraktsutfordringer, teknologiutfordringer og hms-siden av dette, selve organiseringen av petroleumsvirksomheten hvor det skjer store endringeringer (ulike virksomheter i ulike land, nye akte aktører). Det skjer ting på myndighetssiden – her må en sikre god harmoni. Arbeidsinnvandring og sosial dumping.

Ptil blir tilsynsmyndighet for almengjorngjorte tariffavtaler (A-tilsynet hovedinstans, men Ptil er tilsynsmyndighet for de aktuelle landanleggene hvor allmenngjøring av tariffavtale er i prosess) og arbeidsinnvandring – og våre aåre arbeidstakere offshore.

Departementet ønsker å utfordre S-forum i forhold til dette med å være en foregangsnærgsnæring på HMS. St meld nr 7 (lenke) uttrykker denne ambisjonen og Oljemeldingen følger dette opp.

Hvordan forholder aler alle aktørene seg til dette? Vi må gå grundigere inn i dette og se om det det er god butikk å være god på hms. SUT – politisk klarering at dette arbeidet skal utvides. Vi trenger ny og oppdatert kunnskap om hvordan denne fungerer (en revurdering på SUT-ordningen). Ønsker å utfordre på dette med multiservicefartøyer: utfordrende å finne gode hms-løsninger for brøn brønnvedlikehold. Ikke et gitt svar.

Teknologiutvikling og hms (aldring/ fjerning/ innsynking/ Ormen Lange/ lange strekk på rørledninger mv) Ser for oss at vi formulerer ut noen pren problemstillinger og inviterer til medvirkning og innspill.

Utstøtingsproblematikken arbeides det med – her er alle er involvert. Utfordrer aktørene i S-forum til deltakelse på noen utvalgte temaer. Etterspør også andre innspill.&ill. Vil ikke presenterer en liste – fordi noen områder da kan bli etterspurt.

Fra debatten:
Arbeidstakersiden: Synes det er fornuftig det som er sagt, men har problemer med ett område – som er politisk. Er hms god butikk? Ville noen f eks stille spørsmål om det er riktig å ha god flysikkerhet? Hvordan skal en få svar/respons på dette? Hvorfor stiller en et slikt spørsmål? I befolkningen er det en befestet posisjon at det skal være god flysikkerhet og god hms-standard offshore. Ref også mediebildet. Fly og olje har en spesiell posisjon i samfunnet. Hvorfor rfor ønsker en å stille dette spørsmålet?
Svar: Virksomheten skal være lønnsom. Spørsmålet om HMS-regelverket bidrar til dette, stilles åpent av noen og indirekte av andre (ref representanter i industrien som setter selskapskroner og ikke samfunnskroner på dette). Et høyt nivå for hms i petroleumsindustrien er noer noe Norge vil ha. Dette er en grei nok konklusjon for da har samfunnet tatt et klart standpunkt. Vi tror at det å drive en fornuftig hms-virksomhet i sammen med med industrien – er lønnsomt – det er vår hypotese. Vi har lyst til å gjøre en bedre jobb mht å begrunne hvorfor vi har det regelverket vi har. Ønsker å være mer offensive.

Svar: Dette er en god nok forklaring. Mange elementer kan da spilles inn i kost/nyttevurderinger. Verdiaspektet er fra a til å.

Best eller foregangsland – nok å kjenne etter i hjertet – nok å svare ja. Trenger vi flere utredninger for å få flere nyanse inn? Flere land som har prøvd å spille vekk hms. Disse svarer ja foran storulykker, men nei etterpå – dersom en valg valgte vekk hms.

Positivt det som er komm kommet fram i dag. Ser dette i lys av St meld nr 38. Skal vi ta inn over oss kravene til billigere regelverk osv? Ser dragkampen mellom OED og AAD.

Positivt at en får dette spørsmålet opp på den åpne dagsordenen. Dette tas ofte i de lukkede rom from for å få etablert en felles forståelse for veien videre. Vi får ulike signal avhengig av hvilket departement vi snakker med (OED/AAD). Greit å få dette spørsmålet parkert – og anbefaler at debatten tas mellom disse departementene. Kost/nytte er nyttig – og må være konstruktiv.

Vi har et risikobasert regelverk – hensiktsmessig å se på muligheter og begrebegrensninger i dette. Arbeidsgiversiden opplever sterkere utfordringer knyttet til sikkerhet, velferd og arbeidsmiljø.&nbø.&nbø. Viktig å holde dette på et konstruktivt nivå. Dette er noe alle elle er opptatt av.

Ptil: Ser en på effekten av RNNS-prosjektet – så forteller den årlige rapporten hvordan HMS-nivået er. Dette utfordres ikke av noen. Vi vet hva som er bra – og hvor innsatsområdene må være. Den tidligere håpløse dese debatten mellom partene er parkert. Kunne en få fram fire gode begrunnelser for hvorfor vi skal være beste på hms, ville dette være til god hjelp for å få fjernet unødvendige myter, ref også kostnadsrapporten hvor mange myter er fjernet.

Svar: Positivt å definere et område råde og beslutte tiltak/innsats. Viktige ting som en skal prøve å få gjort noe med hver fver for oss og sammen.

Arbeidstakerne: Over 20 prosent i spørreundersøkelsen anga at de hadde øresus – dette er et alvorlig funn. Tar avstand fra OLF sin innstilling om at arbeidstakerne lemlester seg selv på fritida.

Konklusjon etter at referatet var på høring: De organisasjonene som ikke ikke synes deres innspill har blitt gitt tilstrekkelig fokus og gjennomgang i møtet, bes sende eget bidrag til medl medlemmene av S-forum.

7. Orienteringer

a. Pårørendeberedskap.
Møte med støtteforeningen for pårørende etter omkomne offshore. Bistand fra aktørene? v/Anne Vatten, Ptil

Vatten oppsummerte fra møtet mellom ledelsedelsen i Ptil og representantntanter for støtteforeningen som fant sted den 13. mai i år. ( ReferReferat fra møtet ble delt ut.)

De hadde da ikke ferdigstilt arbeidet med vedtekter og budsjett, men dette var sendt Ptil i etterkant av møtet øtet slik at dette nå kunne legges fram for Sikkerhetsfhetsforum. (ank>(Se lysark).

Hvorfor støtteforening? Felles opplevelser, mobilisering av andre ressurser, ulike vilkår mht planeplaner for oppfølging og fordi de til til nå ikke var mobilmobilisert som gruppe verken av næringen eller myndighetene.

En av representantene reagerte på at ordet "skadevolder" ble benyttet med henvisning tilg til at de som driver virksomheten og er operatør eller sentral aktør ved offshoreulykker, kan blande sammen roller som "ansvarlig" både for virksomheten og for oppfølging av de som blir forulykket og for deres pårørende.

Til dette repliserte en av fagforeningsrepresentantene at ordet brukt fordi en av skribentene er jurist og derfor har brukt begrepet "skadevolder". Her kunne en også benyttenytte andre ord. Men det er uttrykk for mulig rolleblanding gitt ulike interesser sser f eks både i forhold til hensynet til omdømme og det å samtidig ta omsorg.

Her kommenterenterte en annen fagforeningsrepresentant at i mange tilfeller er det ikke samsvar i interessene mene mellom etterlatte og selskapet bl a i forhold til økonomiske interesser. Det går en grense ifte ift hva selskapet ønsker å gripe fatt i – bl a av hensyn til omdømme og økonomkonomi.

Vatten gikk videre med å redegjøre for initiativtakernes ambisjoner. De ønsker å bli sette på som en ressurs- og pres pressgruppe, som bidragsytere til å sikre rettigheter, spre informasjon, være en støtte gjennom frivillig innsats til andre og en høringsinstans som en frittstående og nøytral del av beredskapen. De ønsker ikke å spille inn egne, individuelle erfaringer, men være en støtte basert på kollektive erfaringer. En arena til læring og erfaringsoverføring.

Hun gikk deretter gjennom forventninger til egen rolle og til involvering i ulike prosesser og på ulike arenaer. Basert på ettersendt informasjon knyttet til organisatoriske forhold og økonomi, redegjorde hun for uttrykt behov for økonomisk bistand og støtte.

Totalt behov ehov for 2004 er beregnet til kr 153.000,- og kr 193.000,- i 2005.

Fra debatten: Foreningen vil kunne være et supplement til eksisterende apparat og kan fylle elle et hull på områder hvor de selv har erfart at det er mangler. I kraft av egne erfaringeringer – har de noe å bidra med. Hva kan Sikkerhetsforums parter bidra med videre i dette arbeidet? En fagforening har allerede bidratt med midler.

Anerkjenner dette som et "ubeskrevet blad". Gruppen har imidlertid liten forutsetning for å være en høringsinstans for dem som arbeider offshore, men har et behov for å bli sett og hørt og for å bidra. Ser heller ikke behov for representasjon i fora for sikkerhet offshore.

Her har partene tilfredsstillende kompetanse. Deres viktigste sak er å være en støttegruppe for etterlatte. De har gode erfaringer fra er å være "likemann" – det å snakke med en annen arbeidskollega, en slekt eller venn. Bør få støtte til å etablere en beredskap. Ref Norneulykken – hvor Statoil gjorde en kjempegod jobb.

Det er imidlertid en rekke andre selskap eller konstellasjoner hvor det ikke går så godt. Andre situasjoner hvor det ikke eksisteresterer et apparat. Tror det kan være kost/nytte å bruke ressurser på en slik gruppe. Alt for mange settes ut av funksjon i on i arbeidslivet osv.&osv. Deres engasjement har vist oss at her bør vi kunne foreta forbedringer.

Burde få til en finansiering slik slik at et sekretariat kan bli etablert. Bør få etablert et fond for dekning av utgifter – bl a for å ha en dialog med ansvarlige mynd myndigheter. Så langt har vi betalt for å få dem i posisjon.

Industrien: Forstår godt at pårørende engasjerer seg. De bør imidlertid skille mellom hvor de har og ikog ikke har kompetanse. De kan være en ressurs ift pårørende beredskap, men, men er enig i at de ikke hare har spesiell kompetanse på sikkesikkerhet offshore. De må ikke blande roller og også de må erkjenne egen rolle. De kan ha noe å bidra med fordi de sitter i en ende av systemet vi ikke kjenner godt til.

Ptil: De ønsker ikke å være avhengig av en part, ønsker å være partsnøytral. Vi har ikke spekulert på dette, men når de r de bruker utrykket "høringsinstans" så mener de noe annet enn vår definisjon.  Ift tilsynets rolle – så mangler de også innsikt og kunnskap om vår rolle. Vi mener det eksisterer et r et hull i beredskapsapparatet hvor de med egen erfaring king kan gi en spesiell hjelp. De har ingen ambisjon om å om å overta presterollen.

Vi sa at vi ville informerer om initiativet i S-forum og komme med en tilbakemelding mht hvordan de ser på initiativet og økonomisk støtte. Vi kan formidle en slik tilbakemelding. Ptil vil vurdere om vi kan gi midler til dette og gjør det om vi kan. Ptil antar at også AAD vil gjøre det samme. Dette er ikke enkelt for det offentlige.

Fagforening: Vi M>Vi har samarbeid med representanter for gruppen og med Arbeidsmiljøskaddes Landsforening. Likemannsarbeidet er ikke dekket. Disse opplever et vakuum ift å snakke med andre i samme situasjon. Sikkert sterke meninger om organiseringeringen, men dette vil de vel finne ut med. Vi har vært i kontakt med de etterlatte etter Deep Sea Driller ulykken. Vi regner med å høre møre mer fra dem. Tror at disse vil komme på banen i nye ulykker.

Sikkerhetsforum bør ha en positiv innstillstilling til etableringen av en slik støttegruppe og bidra til at de finner rette formen. Meningen at de kun skal ha denne industrien som nedslagsfelt.

PtiM>Ptil: Da vi spurte – avklarte de at det gjaldt offshore. Det riktige vil være å avgrense dette arbeidet til området for AAD og Ptil sitt sitt virkeområde. Ideelt sett burde alle medlemmene bidra med en finansiering med 5 – 10 000 kroner hver for hjelp til senere drift.

Sikkerhetsforum kan bidra til å avgrense og klargjøre foreningens rolle. Pårørende kan også bli for engasjert – derfor bør en ha noen elementer som "holder dem litt igjen". De bør ikke ikle seg roller som fagforening, arbeidsgiver eller annet.

Vi har opplevd at de har en klar forståelse for egen rolle. Det å gi et klart uttrykk for hva vi mener – dvs også begrensningene – kan være klokt. Det er et hull her. Forstår godt at de er engasjert og at de har noe å bidra med ift pårørende rollen. Økonomisk støtte må gis under helt klare forutsetninger og i forhold til det de har kompetanse på.

Poenget var at det igjen ble reist tvil om årsaksforhold – og da kom spørsmålet opp hos pårørende om hva det var som egentlige som skjedde i fm ulykken. De familiene er ikke ferdige med disse problemstillingene – og vi kan bidra til at de blir ferdige. Etterlatte har ikke erfaring med å hå å håndtere presse og en støttegruppe kan håndtere informasjonsaspektepektet også.

Konklusjon: Nopef ved Ketil Karlsen – utarbeider en formulering som grunnlag for enkeltorganisasjonenes vurdering av finansielle bidrag. Dette sendes sekretæren i løpet av fredag ettermiddag – og medlemmene melder tilbake til henne en uke etter, dvs frist 18. juni.

Formulering som grunnlag for medlemsdlemsorganisasjonenes vurdevurdering:

Petroleumstilsynets Sikkerhetsforum ser behovet for og støtter opprettelsen av Støtteforeningen for etterlatte i petroleumsindustrien. Det faller naturlig å avgrense Støttegruppens arbeidet til Petroleumstilsynets ansvarsområde. I tillegg forutsetter Støttegruppens arbeide at Sikkerhetsforums medlemmer bidrar med økonomi.

Sikkerhetsforums medlemmer ser imidlertid ikke at Støtteforeningen har naturlige forutsetninger til å bidra direkte i arbeidet med sikkerheten i industrien.

Sikkerhetsforums medlemmer stiller seg positivt til å bidra med økonomi på frivillig basis for å finansiere Støttegruppen. I denne sammenheng er signalene om at AAD og Ptil vil bidra, svært positive.

For at Støtteforeningen skal lykkes i sine målsetninger, er det viktig at Sikkerhetsforums medlemmer bidrar aktivt til å synliggjøre dette arbeidet. Sikkerhetsforum forbeholder seg retten til å bidra med råd og oppfatninger om Støttegruppens videre arbeide

Status etter at saken har vært ute på høring blant medlemsorganisasjonene/institustitusjonene:

  • Nopef støtter prosjektet finansielt og faglig.
  • OL=2>OLF vil yte en engangsstøtte på kr 10 000, men det forutsettes at foreningen kun skal operere innen sitt kompetanseområde, dvs det å være pårørende. (Ytterligere begrunnelse framkommer i egen saksoppsummering fra Ptil til organisasjonen)
  • TBL ser ikke behov for en slik forening. Slik de ser det, hører dette inn under bedriftens ansvar helt oglt og holdent.
  • NR er, etter en totalvurdering, kommet fram til at en ikke ser nødvendigheten av en slik organisasjon og henviser til enkeltselskapene i egen medlemsgruppe for evt bidrag. (Begrunnelsen gis i egen saksoppsummering fra Ptil til organisasjonen)
  • Norsk Sjøoffisersforbund finner heller ikke at de kan gi økonomisk støtte til en støttegruppe for etterlatte avgrenset til ansatte i petroleumsindustrien (se også her utfyllende begrunnelse i saksoppsummeringen)
  • Ikke mottatt svar fvar fra Lederne og OFS innen fristen
  • Ptil er innstilt på å bidra med kr 10 000 i 2004 tilsvarende i 2005 dersom foreningen blir en realitet og blir etablert innenfor de rammer som er skissert over.

Medlemmene vil bli kopiert i Ptil sin tilbakemelding ding til foreningen.

b. Orientering om ny organisasjon i OLF v/OLF
Per Otto Selnes var bedt om å orientere kort om OLF sin nye organisasjon medn med base både i Oslo og Stavanger. (Se >(Se lysark)

Organisasjonen er delt inn i to bransjer: Operatørene og Leverandørene med bransjestyret (her er alle selskapene representert - 24/52). De fleste oljeselskapene er representert.

Et styr styre som består av 9 represenresentanter med Tore Torvund, som styreformann. Anders Mørland er styreformann i styret yret for bransjestyret for oljeselskapene og Jorunn Sætre tilsvarende for leverandørene. Ikke noe nytt – kun regler for samhandling. Komitéstrukturekturen økt fra 4 til 8.

Arbeidsbeidspolitikk, fiskale rammebetingelser og skatt, HMS og drift med undergruppe for boring og d og drift (en endring slik at halvparten har hms-bakgrunn og halvparten utbyggings/drifts bakgrunn), juridisk komité, en for lfor lisenspolitikk, en for profileriilering, for ytre miljø og e-drift.

Tilholdssted ved ved først oppførte sted stedsnavn. Ny avdeling for næring og miljø, arbeidsliv, hms og kommunikasjon – 4 nye direktører. Tidligere statssekretær AAD, Lars Anders Ryssdal, ny direktør for næring og milg miljø, Odd Raustein fagsjef for ytre miljø, Nina Gravdahl fagsjef for konsesjoner mv. Jap; Jan Hodneland – leder for arbeidsliv. Per Otto Selnes skal gå over i ny stny stilling som spesialrådgiver, men vil fungere i nåværende stilling inntil etterfølgerølger er ansatt. Kommunikasjonsavdelingen skal ha base i Oslo og få ny direktør.

Fra debatten:
Slutter noer noen? Ja, to søker pakke og en førtidspensjon og tre ledere trer til siden.

Næring og miljø på den ene siden og HMS på den andre? Svar: Nå er hovedmålet å få nye konsesjoner. Hovedkontoret er i Stavanger. Ingen dramatikk.

c. Møte/bedriftsbesøk på Tjeldbergodden v/Ptil
Angela Ebbesen redegjorde for at direktør Arve Rennemo, Statoil, hadde responespondert positivt på vår henvendelse vedrørende muligheten for å ta i mot Sikkerikkerhetsforum til orientering og omvisning ved anlegget den 31. aug. august 2004.

Hun gjennomgikk rammene for opplegget hvor vi vil ankomme Kristiansund om formiddagen 31. og avholde møtet i Sikkerhetsforum på hotellet den 1.9 med hjemreise om ettermiddagen.

Medlemmene ga sin tilslutning til opplegget og sekretariatet arbeider videre med detaljene. Nina Lie lager en reiseplan i tråd med tidligere praksis. Lasse Robberstad sa at han antok at Norske Shell ville kunne være vertskap på en felles middag om kvelden den 31.

d. Eventuelt:

Åndedrettsvern v/OFS
Halvor Erikstein redegjorde for at de vanligste maskene, som kalles engangsmasker, er konstruert slik at de stopper støv ved hjelp av elektrostatiske effekter - eller mekanisk med fin sil – eller innvendig filter.

Testene til nå har vært tre minutters tester. Testinger over en time viser at de elektrostatiske maskene er svært dårlige. Ved høg luftfuktighet ødelegges hele den elektrostatiske ladningen. Mekaniske filter fungerer bedre. Standardiseringskomiteen (franske arbeidsmiljøinstituttet) har sagt at de er bekymret, og at maskene må testes i forhold til bruksområde. Medlemmene bør bidra til å gå over til mekanisk filtrering.

Fra debatten: Arbeid med asbestsanering eller scale – innebærer dette egentlig det samme som å være ubeskyttet?

Svar: Det fungerer dårlig. Har tatt dette opp i sektorstyret for oppfølging. Foreslå at Ptil tar kontakt med arbeidstilsynet og gjør et felles framstøt mot det svenske arbeidstilsynet.

Spørsmål: Kan dette løses om alle blir enige om dette i standardiseringssammenheng?

Svar: Dette kan ta tid – i første omgang bør en heller finne mekaniske filter som fungerer.

Topical HMS lunsj under ONS v/Ptil
Ebbesen orienterte kort om opplegget rundt ONS sin HMS-lunsj på hotell Clarion den 26. august.

Her skal statsråd Morten Meyer* innlede med foredraget New Perspectives on HSE med Magne Ognedal som "moderator" og professor Jop Groeneweg fra Leiden universitet skal være den andre innlederen.

Overskriften for lunsjen er Value for Money - safety for free? Ptil vil, sammen med OD, være pådrivere for denne delen av arrangementet og håper medlemmene av Sikkerhetsforum vil melde seg på. Invitasjoner går ut i løpet av de nærmeste ukene.

* Ref endringer i Regjeringen 18. juni i år

Kontaktperson i Sikkerhetsforum:
Angela Ebbesen
E-post:
angela.ebbesen@ptil.no