Gå til hovedinnhold

Rapport om HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger og skiftarbeid

Hva vet vi om HMS-konsekvenser av arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten? Og hva vet vi at vi ikke vet? En ny rapport oppsummerer kunnskapsstatus og peker på områder hvor det er behov for videre forskning.


Petroleumstilsynet har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) kartlagt kunnskapsstatus og pekt på områder hvor det er behov for videre forskning knyttet til HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten. (Lenke til pressemelding på AIDs nettsted)

Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med partene, Arbeidstilsynet og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Risiko for helse og ulykker
Sluttrapporten fra prosjektet oppsummerer kunnskapsstatus og peker på områder hvor det er behov for videre forskning.

Resultater fra en lang rekke andre industrier, fra britisk sokkel og andre samfunnssektorer viser at nattarbeid medfører en vesentlig høyere ulykkesrisiko enn dagarbeid. Overgang mellom natt og dag skaper søvnplager og forstyrrelse i døgnrytmen som påvirker årvåkenhet og mental yteevne.

  • Eksperimentelle studier viser at både nattarbeid og lange perioder uten søvn kan redusere blant annet situasjonsforståelse og reaksjonstid tilsvarende effekten av en alkoholpromille fra 0,5 -1.
  • Resultatene fra andre industrier viser en klar sammenheng mellom natt- og skiftarbeid og flere alvorlige sykdommer. Blant annet øker nattarbeid risikoen for hjerte- og karsykdommer med fra 30 til 60 prosent, sammenlignet med dagarbeid. Risikoøkningen er tilsvarende høy for brystkreft.
  • Det er også en sterk synergieffekt mellom skiftarbeid og livsstilfaktorer som røyking, overvekt, manglende fysisk aktivitet og alvorlige sykdommer. Det betyr blant annet at risikoen for hjertesykdom (CHD) for en dagarbeider som røyker, øker med ca 50-60 prosent i forhold til en ikke-røyker, mens røyking i kombinasjon med skiftarbeid gir en øking på nesten 100 prosent i forhold til en ikke-røyker. Undersøkelser har samtidig vist at skiftarbeidere jevnt over har en mer usunn livsstil enn andre.

Det er et stort behov for å få igangsatt undersøkelser om i hvilken grad disse funnene er relevante for norsk petroleumsvirksomhet.

Enighet om uenighet
Det er enighet mellom partene og tilsynene at rapportene beskriver kunnskapsstatus og mangler på en god og nyansert måte.

Det er imidlertid ikke full enighet om i hvilken grad resultater fra eksperimentelle studier, studier gjennomført på andre lands sokkel og annen virksomhet er overførbare til de arbeidstidsordninger og rammebetingelser som gjelder i petroleumsnæringen på sokkelen og i forbindelse med anleggsprosjekter på land. Å få verifisert i hvilken grad forskningsresultater relatert til sikkerhet er overførbar til norsk petroleumsvirksomhet er en del av anbefalingene fra prosjektet.

Rapporten peker på behov for forskning om individuelle og organisatoriske faktorer knyttet til arbeidstidsordninger som kan gi effekter på følgende hovedområder:

I. Sikkerhet og faktorer som påvirker risikoen for ulykker (årvåkenhet, prestasjonsevne, risikopersepsjon, risikoatferd, etc).
Eksempler på slike faktorer er lange arbeidsdager, lange uker og nattarbeid, samspill med andre faktorer i arbeidsmiljøet samt rammebetingelser og tiltak som helt eller delvis kan kompensere for arbeidstidsfaktorer

II. Helse og redusert arbeidsevne (helseplager, sykdommer, utstøting, pensjonering, etc).
Her er det nødvendig å følge ansatte over en periode, siden endringer i helse og arbeidsevne utvikles over lang tid. Det er her også viktig å se på samspill mellom arbeidstid og andre faktorer i arbeidsmiljø og fritid, individuelle forhold som alder, livsstil og sosiale forhold. Det er også behov for mer kunnskap om rammebetingelser og tiltak som kan bidra til å fjerne eller redusere negative helsemessige virkninger.

Rapport i tre deler
Sluttrapporten består av tre deler (se lenkeboks). Del 1 innholder blant annet anbefalinger til kunnskapsbehov og forskningsbehov som partene i næringen, Arbeidstilsynet, STAMI og Petroleumstilsynet stiller seg samlet bak.

Det er også ønsker fra flere parter og Arbeidstilsynet om kunnskap knyttet til ulike spesifikke områder som kommer i tillegg til de samlede anbefalingene, uten at dette nødvendigvis innebærer motstridende forskningsbehov.

Sett fra Petroleumstilsynets ståsted er kunnskapsmanglene og forskningsbehovene størst når det gjelder de langsiktige konsekvenser av arbeidstidsordningene i petroleumsvirksomheten på helse og arbeidsevne.

Del 2 og del 3 er rapporter fra forskningsmiljøer i Finland og Storbritannia som oppsummerer kunnskapsstatus og peker ut områder hvor det er mangelfull kunnskap.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet: