Gå til hovedinnhold

Ptils oppfølging etter skade på livbåt på Veslefrikk B

Petroleumstilsynet ber operatører og redere vurdere om de er i en avvikssituasjon i forhold til evakueringsmidlene på sine innretninger. Bakgrunnen er Statoils granskingsrapport etter at en livbåt ble skadet under en test på Veslefrikk B 21. juni. Rapporten konkluderer med at den aktuelle livbåten kan ha fabrikasjonsmessige og/eller designmessige svakheter på overbygget.


7. juli fikk Petroleumstilsynet presentert resultatene av Statoils gransking etter at en sliskelivbåt ble skadet under planlagt dropptest på Veslefrikk B 21. juni. Statoils rapport avdekker at livbåten har fabrikasjonsmessige og/eller designmessige svakheter på overbygget. De tre livbåtene av denne typen på Veslefrikk B ble umiddelbart satt ut av drift og produksjonen nedstengt.

Petroleumstilsynets oppfølging
Livbåter er et av de viktigste evakueringsmidlene på innretninger på norsk sokkel, og Petroleumstilsynet ser derfor svært alvorlig på hendelsen på Veslefrikk B. Umiddelbart etter hendelsen 21. juni startet Statoil egen gransking. Ptil ba leverandøren av denne type livbåter - Umoe Schat-Harding - om å informere alle sine kunder som bruker livbåter av typen FF 1000 om erfaringene fra Veslefrikk B.

Statoils granskingsrapport gir ingen klare konklusjoner på hvorfor skaden oppstod, men selskapet har nedsatt en ny gruppe som har som mandat å avdekke hvor feilen ligger. Siden årsaksforholdene er uklare, kan heller ikke Statoil utelukke at svakheten på sliskelivbåten har relevans for tilsvarende type livbåter av fritt fall-typen.

Basert på granskingsrapporten konkluderte Statoil i møtet med Ptil med at selskapet er i tvil om kvaliteten på disse livbåtene som evakueringsmiddel under alle værforhold.

Petroleumstilsynet deler denne tvilen. Som et ledd i vår føre-var-holdning har vi derfor tatt kontakt med samtlige operatører og redere på norsk sokkel der vi ber selskapene vurdere om Statoils usikkerhet knyttet til denne type sliske/fritt fall-livbåter (FF 1000 D og S) som evakueringsmiddel også har relevans for deres innretninger.

For å sikre erfaringsoverføring tar Petroleumstilsynet også kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å vurdere om usikkerheten knyttet til denne typen sliske/fritt fall-livbåter kan ha konsekvenser for skip som har dette utstyret installert.

I tillegg vil Ptil også informere andre lands myndigheter om hendelsen på Veslefrikk B.

Oppfølging av Statoil - Veslefrikk B
Etter at produksjonen på Veslefrikk B ble nedstengt 21. juni, mottok og behandlet Petroleumstilsynet en unntakssøknad for produksjonsoppstart. Her var kompenserende tiltak beskrevet av Statoil, som redusert bemanning, begrensning av generelle aktiviteter og restriksjoner ift. vær. De to gjenværende konvensjonelle livbåtene på innretningen, som har kapasitet på 130 personer, inngikk som en del av beredskapen.

Basert på innhentet informasjon ga vi 24. juni Statoil tillatelse til å gjenoppta produksjonen på Veslefrikk, men med en bemanning på maks. 85 personer.

6. juli klokken 23 fikk Ptil melding om at det under vedlikeholdsarbeid ble oppdaget feil på låresystemet på de to konvensjonelle livbåtene på Veslefrikk B. Dermed var forutsetningen for videre produksjon ikke tilstede, og produksjonen på innretningen ble nedstengt på nytt. I løpet av helga har Statoil imidlertid funksjonstestet de konvensjonelle livbåtene på Veslefrikk A og B med godt resultat. Produksjonen fra Veslefrikk B startet derfor opp igjen søndag 10. juli, men fortsatt med redusert bemanning.

Det er ingen direkte parallell i årsaksforhold mellom problemene til sliske/fritt fall-livbåten og de konvensjonelle livbåtene, men Petroleumstilsynet har bedt Statoil om en skriftlig redegjørelse på hvorfor ikke tilstanden på de to konvensjonelle livbåtene på Veslefrikk B ble undersøkt som ledd i unntaksbehandlingen før produksjonen ble gjenopptatt 24. juni.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Inger Anda
Pressetalskvinne
E-post: inger.anda@ptil.no
Telefon: 970 54 064