Gå til hovedinnhold

På jakt etter utsatte grupper

Iskald vind, tunge løft, statiske arbeidsstillinger, uregelmessig søvn; noen arbeidstakergrupper er mer utsatt for risiko enn andre. Nå utfordrer Petroleumstilsynet (Ptil) næringens evne til å identifisere dem og følge opp.


Alle arbeidstakere i petroleumsindustrien skal ha et forvarlig helse-, miljø- og sikkerhetsnivå – uavhengig av arbeidsoppgaver og rammebetingelser.

Men risikoen for å bli skadet eller utvikle arbeidsbetinget sykdom viser seg å være ulikt fordelt blant yrkesgruppene i virksomheten.

Bredt tilsyn, stort kunnskapsbehov
I november 2007 startet Ptil tilsyn med hvordan de største operatørene og utvalgte entreprenører på sokkelen følger opp arbeidstakergrupper som kan være særlig risikoutsatt. Ptil mener det er behov for å tegne et helhetlig bilde av risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom. Sagt med andre ord: Vi søker bedre forståelse for summen av faremomenter som utgjør risikobildet for utsatte arbeidstakergrupper i petroleumsindustrien.

Brønnservicearbeidere og overflatebehandlere er eksempler på yrkesgrupper som har en rekke risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø. Derfor kan de være særlig utsatt dersom risikoforholdene ikke håndteres på en god måte. Også for andre kan hverdagen på sokkelen eller landanleggene innebære tunge løft, krevende eller statiske arbeidsstillinger, eksponering for støy, røyk, partikler, kjemikalier eller vibrasjoner – gjerne i kombinasjon med høyt tidspress, pendling og irregulære skiftordninger.

Kunnskap
Fram til sommeren 2008 skal deltakerne i tilsynet gi svar på hvordan det enkelte selskapet arbeider for å identifi sere hvem som er utsatt innen egen virksomhet, sier overingeniør og leder for tilsynet, Elisabeth Lootz.

Vi vil også se nærmere på hvordan operatørene og entreprenørene foretar helhetlige risikovurderinger, og på hvilket grunnlag ulike tiltak blir satt i verk, forklarer hun.

Svarene vil gi oss bedre kunnskap om sammenhengen mellom risikofaktorer som støy, vibrasjoner og kjemikalier, og rammebetingelser som tidspress, arbeidsorganisering, kontraktsforhold og skiftordninger for hver gruppe, sier Lootz.
Målet er at selskapene skal utvikle et helhetlig risikobilde som gir grunnlag for å rette innsatsen mot de gruppene der behovet og effekten er størst.

Ingen snarvei
Det finnes ingen snarvei til god risikostyring.

God styring innebærer å identifisere, kartlegge, vurdere og sette inn tiltak. Faller ett av elementene i styringssløyfen ut, er forutsetningene heller ikke til stede for å vite om tiltakene som skal redusere risikoen, faktisk virker.

Så langt har vi gjort ulike erfaringer med selskapenes oppfølging av helse- og arbeidsmiljørisiko. Tilsyn viser at kartleggingene som blir foretatt til dels er mangelfulle, og at kvaliteten på de som blir gjort, varierer. Vi ser også at tiltak som skal redusere risikonivået, delvis mangler eller utestår. Ofte ser vi mangelfull kommunikasjon mellom operatører og entreprenører og uklar ansvarsfordeling i forbindelse med kartlegginger og tiltak, sier Lootz.

Kjemisk utfordring
I flere år har kjemisk arbeidsmiljø fått stor oppmerksomhet, blant annet fordi arbeidstakere kan ha fått langtidsskader som følge av kjemikalieeksponering tilbake i tid. Ptils rapport om kjemisk arbeidsmiljø offshore (2007) viser nettopp at næringen mangler et helhetlig risikobilde av så vel dagens situasjon som det historiske perspektivet. Derfor har myndighetene utfordret industrien - både offshore og på land - til å gjennomføre omfattende undersøkelser av eksponeringsforhold som omfatter alle relevante grupper, arbeidsprosesser og kjemikalier.

Nå forventer vi at industrien identifiserer risikoutsatte grupper på tvers av arbeidsgivere, og uavhengig av plassering i kontraktskjeden. Vi venter også at aktørene har evne til å se arbeidsmiljøfaktorer både enkeltvis og samlet, sier Lootz.