Gå til hovedinnhold

Økt risiko for tap av liv ved storulykke

De fleste storulykkesindikatorene som benyttes i prosjektet Utvikling i risikonivå - norsk sokkel (RNNS) viser en reduksjon eller stabilt nivå i 2004.
På grunn av et begrenset antall hendelser med store potensielle konsekvenser viser indikatoren for tap av liv ved storulykker derimot en økende tendens.
- Til tross for at vi i 2004 har hatt noen svært alvorlige hendelser som bidrar til at risikoen for tap av liv ved storulykke øker, viser årets rapport at det nytter å jobbe målrettet for å få til forbedringer innen helse, miljø og sikkerhet, sa direktør i Petroleumstilsynet, Magne Ognedal da rapporten ble presentert 26. april.


  • Presentasjon:(Lenke - ppt)
  • RNNS på nett:
    Både sammendragsrapport og hovedrapport kan lastes ned i pdf. I tillegg er sammendragsrapporten publisert i nettvennlig versjon på vårt nettsted.
    (lenke til nettvennlig versjon)
  • Trykt publikasjon:
    Sammendragsrapporten av RNNS utgis i trykt versjon samtidig med årsberetningen (gratis). Send e-post til bibliotek@ptil.no

Hendelsene med størst potensial for tap av liv i 2004, basert på vurderinger utført som en del av RNNS, var på Snorre A (undersjøisk gassutblåsning), West Venture (kollisjon mellom innretning og forsyningsfartøy) og Ocean Vanguard (tap av ankerkjettinger).

Flere lyspunkt
Selv om noen få, alvorlige hendelser bidrar til at totalrisikoen for tap av liv ved storulykke øker i 2004, peker flere av risikoindikatorene i riktig retning.

Hydrokarbonlekkasjer er blant de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU-ene) som gir størst bidrag til risikoen for tap av liv ved storulykker.

Sommeren 2003 tok myndighetene et overordnet initiativ mot industrien for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Oljeindustriens Landsforening (OLF) igangsatte deretter et prosjekt med mål om å redusere antall lekkasjer større enn 0,1 kg/s med 50 prosent innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet i perioden 2000-2002). I 2004 observeres det laveste antallet lekkasjer siden 1996. Dersom man går ut fra en jevnt fordelt årlig reduksjon, vurderes målet om halvering som oppnåelig.

Også indikatorene for antall brønnhendelser er positiv. Blant annet ble det i 2004 boret 12 HTHT-brønner (høyt trykk, høy temperatur), med kun én uønsket hendelse ("normalt" hendelse ved 50 prosent av slike brønner).

Årets rapport bekrefter inntrykket av at økt oppmerksomhet fra Ptil og industrien i forhold til kollisjon mellom fartøy og innretning gir gode resultater. I 2004 var det to sammenstøt mellom skip og innretning, og det har vært en sterkt fallende kurve i forhold til denne type hendelser siden 2000.

Færre personskader
Frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger viste i siste halvdel av 1990-tallet en klar oppgang. Fra toppen i år 2000 har det vært en reduksjon - og denne utviklingen er i 2004 statistisk signifikant.

For første gang er frekvensen av alvorlige personskader lavere for entreprenøransatte enn for operatøransatte. Det observeres en markant nedgang i frekvensen innen boring og brønnaktiviteter, men også konstruksjon/vedlikehold har hatt en positiv reduksjon.

Frekvensen for alvorlige personskader på flyttbare innretninger hadde også en topp i år 2000/2001, men er siden redusert. I 2004 ble nedgangen befestet og var i fjor på sitt laveste nivå siden registreringen startet i 1990.

Det har ikke vært ulykker med omkomne innen Petroleumstilsynets myndighetsområde siden 2002.

Ledelsesinvolvering viktig
De siste årene har det vært gjennomført en rekke HMS-tiltak i petroleumsvirksomheten generelt og i enkeltselskaper, blant annet innen teknisk tilstand, atferdstrening, målrettet opplæring og ulike kampanjer innen spesifikke områder. Arbeidet har resultert i merkbare forbedringer på flere innretninger.

I RNNS fase fem (2004) er det gjennomført feltarbeid på tre innretninger som har hatt en spesielt god utvikling på HMS-området, og som selskapene selv vurderer som gode eksempler for andre. Målet med feltarbeidet har vært å identifisere hvilke forhold eller tiltak som kan ha bidratt til forbedringen.

En hovedkonklusjon er at systematisk satsning over tid på både tekniske, organisatoriske og menneskelige tiltak gir gode resultater. I tillegg understrekes det at en god og nærværende ledelse som gjennom praksis formidler at HMS skal prioriteres - også når dette medfører kostnader - er forutsetninger for å oppnå forbedringer på HMS-området.

Om RNNS-prosjektet:
RNNS-prosjektet ble igangsatt i 1999/2000 for å utvikle og anvende et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Prosjektet har etter hvert fått en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.

Prosjektet baserer seg på to metoder som skal utfylle hverandre. Ved å beskrive indikatorer, såkalte definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) som er kritiske for sikkerhet og arbeidsmiljø, er det utviklet et sett måleverktøyer som sier noe om utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. I tillegg danner spørreskjemaundersøkelser, intervjuer, feltarbeid og andre studier grunnlag for samfunnsvitenskapelige analyser.

Prosjektet er fokusert på personrisiko, og innbefatter storulykker, arbeidsulykker og utvalgte arbeidsmiljøfaktorer. Det er begrenset til forhold som faller inn under Ptils myndighetsområde i forbindelse med sikkerhet og arbeidsmiljø, og foreløpig bare for sokkelvirksomheten. I tillegg er all persontransport med helikopter inkludert i prosjektet - i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel.

Les mer på www.ptil.no/rnns

PS: RNNS-rapporten ble presentert samme dag som vår årsberetning

 

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Inger Anda, pressetalskvinne
Tlf: 970 54 064
E-post:
inger.anda@ptil.no