Gå til hovedinnhold

Ny rapport om HMS i kontrakter

Økonomiske insentiver i kontrakter påvirker HMS-nivået i petroleumsnæringen. En ny rapport viser at aktørene er blitt flinkere å tilstrebe mer langsiktige relasjoner. Dette gir mer forutsigbare arbeidsforhold, og et bedre grunnlag for å bygge en felles HMS-kultur. Rapporten peker likevel på flere gjenstående utfordringer.


Økonomiske insentiver i kontraktsforhold kan ha både positiv og negativ påvirkning på HMS-arbeidet, avhengig av utformingen. Kontraktsrelasjonene har innvirkning på måten aktørene samhandler og opptrer på, og har dermed betydning for risikoen for hendelser og ulykker.

Gunnar DybvigAllerede i 2002 påpekte Stortingsmelding nr. 7 (Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten) nødvendigheten av å få klarhet i hvordan kontraktsforhold påvirker HMS-nivået på sokkelen. Bakgrunnen var blant annet at en rekke industristyrte rammebetingelser utfordrer HMS, eller fører til klasseforskjeller mellom ulike arbeidstakergrupper.

I 2001 og 2005 utarbeidet Samarbeid for Sikkerhet (SfS) to anbefalinger for HMS i kontrakter. Disse skal sikre at ingen har formuleringer som medfører at HMS-arbeidet - og arbeidet som er omfattet av verneombudstjenesten - skal bli konkurranseutsatt. Anbefalingene skal også sikre at HMS-arbeidet kan utføres innenfor rammen av lover og forskrifter.

Langsiktige relasjoner
I 2003 ble det foretatt utredninger av HMS i kontrakter ved leie av innretninger til boreoperasjoner (Toft/Osmundsen m.fl.).

- Siden den gang har vi registrert flere forbedringer med hensyn til tildeling, utdeling og oppfølging av kontrakter. Aktørene er blitt flinkere til å tilstrebe mer langsiktige relasjoner. Vi ser også at det ikke lenger er vanlig å knytte økonomiske insentiver til reaktive HMS-indikatorer (basert på inntrufne hendelser, så som fravær av skader, utslipp etc), sier samfunnsøkonom i Petroleumstilsynet, Gunnar Dybvig.
- Gode HMS-resultater betraktes altså som en forutsetning, ikke som noe som skal bli belønnet, legger han til. Dybvig understreker at det nå er viktig å arbeide videre med de gjenstående utfordringene:

Nytt aktørbilde - ny maktfordeling
I dag er norsk petroleumsvirksomhet preget av et mer sammensatt aktørbilde enn tidligere. Det kommer stadig flere mindre operatørselskap på banen. Samtidig innebærer fusjonen mellom Statoil og Hydro at ett selskap blir operatør for over 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel - og dermed en dominerende arbeidsgiver.

- Et høyere antall aktører kan gi et mer uoversiktlig bilde og varierende kontrakts- og arbeidsvilkår for kontraktørene. Fusjonen mellom Statoil og Hydro vil endre markedsmakten og forhandlingsposisjonen i kontraktørens disfavør. Dette kan føre til at leverandøren må påta seg større risiko i prosjekter. Det får følger for mulighetene til å ivareta ansvaret for HMS, sier Gunnar Dybvig.

Mer forpliktende og tydelig
Rapporten viser at bruken av insentiver for å påvirke HMS-ytelse er lite spesifikk: I de delene av kontraktene som er mest forpliktende, blir stimulanser for å påvirke helse, miljø og sikkerhet kun omtalt i generelle vendinger.
- Det kan medføre at HMS-vilkår får mindre oppmerksomhet til fordel for krav til effektivitet og kostnader, sier Dybvig.

Selv om aktørene i stor grad har gått bort fra å knytte reaktive HMS-indikatorer til ulike belønningssystemer, dominerer likevel bruken av kvantitative og reaktive indikatorer.
- Dermed er det slik at kontraktører blir prekvalifisert og belønnet på grunnlag av allerede inntrufne hendelser og ulykker (for eksempel fraværsskader og utslipp), påpeker Dybvig.
- Det skjer framfor å ta i bruk indikatorer som beskriver organisasjonens evne til å forebygge, forutse og styre risiko, altså proaktive insentiver,forklarer han.

- Eksempler på proaktive indikatorer er status for implementering av forbedringsplaner, resultater av revisjonsprogrammer, ledelsesinvolvering og kvalitet på oppfølging av hendelser og prosesser for risikovurdering, framholder Dybvig.
- Det er også viktig at operatøren legger til rette for at kontraktørene har insentiver til å drive gode forbedrings- og risikoreduksjonsprosesser (ALARP), legger han til.

Variasjon og lav bevissthet
Av rapporten framkommer det at entreprenører opplever store variasjoner i kontraktsvilkår. For eksempel er det ulik praktisering med hensyn til vekting av HMS-realerte indikatorer i forhold til effektivitetsrelaterte indikatorer.
- Disse ulikhetene bidrar til manglende forutsigbarhet ved planlegging, styring av ressurser, og igangsetting av mer langsiktige prosjekter for forbedring av HMS, forklarer Dybvig.

Utredningen viser videre at det er lav bevissthet om hvordan kontraktsvilkår påvirker risikodeling mellom operatør og entreprenør.
- Det er av stor betydning at operatøren ikke nedprioriterer sitt påseansvar, når vilkårene i kontrakten gir entreprenøren mesteparten av de økonomiske konsekvensene ved feil og ulykker. Vilkårene skal heller ikke redusere entreprenørens mulighet til å styre HMS i et langsiktig perspektiv på sitt ansvarsområde, sier Gunnar Dybvig

Kontrakter i søkelyset
Petroleumstilsynet vil opprettholde søkelyset på HMS i kontrakter, blant annet ved direkte tilsyn og oppfølging av anbefalingene til SfS. Ptil forventer at næringen forbedrer måten HMS blir ivaretatt på i kontrakter, og utvikler incentiver som tjener sikkerheten.

Rapporten "HMS i kontrakter" er utarbeidet av Proactima for Petroleumstilsynet.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Kristin Hoffmann, Informasjonsrådgiver
Telefon:51 87 62 19
E-post: kristin.hoffmann@ptil.no