Gå til hovedinnhold

Ny rapport avdekker HMS-utfordringer ved storskala CO2-håndtering

Petroleumstilsynet (Ptil) har fått utarbeidet en ny rapport som identifiserer relevante helse, miljø og sikkerhetsforhold ved storstilt fangst, transport og injeksjon av karbondioksid (CO2).


Det er store forventninger både nasjonalt og globalt til at storstilt karbonfangst og lagring* kan bidra betydelig til å dempe global oppvarming ved å kontrollere og redusere CO2-utslipp fra fossilt brensel.

* Kjeden av CO2-håndtering omtales ofte som karbonfangst og lagring eller CO2-fangst og lagring, med forkortelsen CCS (Carbon Capture and Storage).

I Norge er det planlagt at store mengder CO2 skal fanges på gasskraftverkene på Kårstø-anlegget i Rogaland og Mongstad i Hordaland. CO2en skal sendes i rørledninger og lagres i geologiske formasjoner til havs.

Vår jobb som sikkerhetsmyndighet er å være pådriver for tilstrekkelig kunnskap og gode HMS-løsninger. For å kartlegge risikoforhold og avdekke kunnskapsbehov knyttet til fangst, lagring og transport av CO2, har Ptil blant annet igangsatt flere fagstudier.

Risikopotensial
I studien som Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført på oppdrag fra Petroleumstilsynet, er potensielle farer ved CO2-håndtering blitt identifisert og kartlagt basert på tilgjengelig kunnskap, erfaring og industriell praksis. Som en del av studien er det også arrangert en workshop med relevante interessenter fra industri og regulerende myndigheter.

DNV-studien konkluderer med at det ikke er forventet at noen av de identifiserte HMS-utfordringene og potensielle farene vil utgjøre noen betydelige hindring for implementering og anvendelse av CCS, så lenge risiko vurderes og håndteres på en fullstendig og tilfredsstillende måte.

De potensielle farene og utfordringene kan grovt sett deles inn i tre grupper:

  • CO2-rørledningutfordringer (innveding og utvendig korrosjon, hydratdannelse, lastfordeling ved frie spenn, løpende brudd)
  • Materialutfordringer (CO2-løsemiddelegenskaper og materialkompatibilitet, elastomerer - det vil blant annet si at materialene som brukes må være tilpasset C02s syreegenskaper)
  • Drifts- og designutfordringer (CO2 faststoffdannelse, trykkreduksjon (både kontrollert og ukontrollert), lave temperaturer, feiling av trykksatte systemer, CO2 BLEVEs - det vil si hvordan CO2 oppfører seg i ekstreme omgivelser – f.eks ved høyt trykk kombinert med sterk varme)

Eksisterende strategier for risikohåndtering bør kunne tilpasses slik at de potensielle farene håndteres på en akseptabel måte.

I tillegg, forutsatt at begrensninger for anvendbarhet er kjent og respektert, kan retningslinjer, standarder, god praksis, erfaring og kunnskap fra eksisterende industrier benyttes for den relativt umodne CCS-industrien. Utfordringen CCS-industrien og regulerende myndigheter står ovenfor er å vite hvor disse begrensningene ligger.

Kunnskapshull
Det er identifisert noen gap i kunnskap og erfaring som bør utredes nærmere for å øke forståelsen og sørge for pålitelig design og drift gjennom hele CCS-verdikjeden.

Spesielt mangel på validerte konsekvensmodeller for væske/superkritisk CO2 er identifisert som et kritisk gap. Det anbefales derfor videre studier og utviklingsarbeid knyttet til uttesting av modeller og teorier om hvordan CO2 oppfører seg i ulike tilstander.

Det er også en manglende forståelse av hvordan urenheter i CO2 strømmer påvirker korrosjon og faseovergangsparametere. Dette bør utredes nærmere.

Kunnskapsdeling
Norge har lang erfaring med å prosessere og transportere olje og gass i ulike former gjennom rørledninger. Denne kompetansen danner grunnlaget for vårt arbeid med CO2-fangst, transport og lagring. Men det er flere forhold ved CO2 som er annerledes enn for hydrokarboner.

Gjennom å gjøre DNV-studien tilgjengelig fra nettstedet vårt, ønsker Ptil også å bidra aktivt til at relevant kunnskap gjøres kjent for alle relevante miljøer i inn- og utland.

Rapporten foreligger kun på engelsk.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Torleif Husebø, fagleder prosessintegritet
E-post: Torleif.Husebo@ptil.no