Gå til hovedinnhold

Nordområdene - Kalde fakta

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2011-2012".

Isfjell
Isfjell dannes ved at biter fra isbreer brekker av og faller i havet. De inneholder ikke salt, og er derfor svært harde.

Omkring 100 isfjell flyter til enhver tid i området mellom Svalbard og Bjørnøya. De følger strømmer sørover og grunnstøter som regel ved Bjørnøya, eller de føres nordover etter å ha rundet øya.

Vi kjenner kun til to tilfeller av isfjell ved norskekysten, i 1881 og i 1929, da isfjell fløt inn mot kysten av Øst-Finnmark.

Industristandarden NORSOK N003 viser grovt både en 100-årsgrense og en 10 000-årsgrense i forhold til sannsynligheten for hvor langt sør isfjell vil flyte. Skrugard-funnet ligger for eksempel innenfor 10 000- årsgrensen.


Drivis
Is som driver i havet kalles drivis eller havis, og finnes i to hovedtyper: Flerårsis og førsteårsis.

Førsteårsisen inneholder mer salt og er ikke like hard som eldre is. Førsteårsisen driver lengre sør enn flerårsisen.

Også for drivis viser NORSOK N-003 grovt 100-års og 10 000-årsgrenser i forhold til sannsynligheten for hvor langt sør isen kan drive. Feltene Snøhvit og Goliat ligger tett opp til 10 000- årsgrensen for førsteårsis.


Tiltak mot is
Ved eventuell utbygging i områder innenfor grensene for isfjell og drivis, er det nødvendig å vurdere tiltak.

Det kan være å dimensjonere innretningene slik at de tåler kollisjon, slik det er gjort blant annet på Hiberniafeltet utenfor østkysten av Canada, eller vurdere å bruke undervannsinnretning. Det kan også være aktuelt å taue bort isfjell på kollisjonskurs.

Temaet vinterisering vil vurderes nøye i forbindelse med at virksomheten flyttes lenger nord.