Gå til hovedinnhold

Maritim talskvinne med god bakkekontakt

-Jeg ville reise til sjøs i ungdommen og var rimelig oppgitt over regelverket som sa at jenter måtte være atten år for å komme ut, sier den mangeårige underdirektøren i Sjøfartsdirektoratet, nå nytilsatt i Norges Rederiforbund (NR) og fersking i Sikkerhetsforum, Kjersti Høgestøl.


Av Angela Ebbesen

Forvaltningen innfridde forventningene.

- Jeg kunne tenke meg å reise til sjøs da jeg var ungdom, men var ikke videre blid på regelverket; jenter måtte være atten og gutter seksten. Kjersti Høgestøl (bildet) ble i stedet sivilingeniør, i marinteknologi, fra NTNU i 85. Egentlig hadde hun tenkt seg til Stavanger for å jobbe ”i olja”, men et vikariat i Sjøfartsdirektoratet (Sdir) skulle bli til 20 år.

- Jeg gjorde diplomoppgaven min på vinterisering av plattformer for Sdir, og var derved med på å lage underlaget for framtidige regelverkskrav.

- Det å jobbe i forvaltningen kan høres kjedelig ut, men jeg opplevde det som utrolig spennende. Oppgavene sto i kø; ”Kjersti, kan ikke du skrive om vanntette skyvedører” var f eks en typisk oppgave å få i fanget.

- Etter hvert ble jeg både regelverkslager, tolker og guru. Rødboka 2003 – den kan jeg, sier Kjersti Høgestøl og sikter til Sdirs regelverkssamling for flyttbare innretninger.

Tilsyn ut av Oslo
At hun etter 20 år i Sdir avsto fra å bli med da Sdir ble flyttet til Haugesund, avholdt henne ikke fra å bidra i omstillingsprosessen.

- Men vi måtte kjenne en del på dette for å få det til. Samtidig var alle enige om at det ikke skulle stå på de ansattes ettermæle. Vi skulle ikke torpedere denne prosessen - selv om vi var dødsuenige i beslutningen!

Så ble det to år i Veritas og jobbing med offshore klasse, regler og oppfølging av eksisterende innretninger.

- Plutselig kom stillingen i NR – rett før jeg skulle reise på inspeksjon offshore, måtte tenke litt – og tenkte at den har jeg lyst på.

Og den fikk du?

- Klart det, svarer hun med en stor latter.

SUT – samsvar og samhandling.
Ptil-direktør og leder av Sikkerhetsforum, Magne Ognedal ble Kjersti kjent med under utviklingen av SUT (Samsvarsuttalelse for flyttbare boreinnretninger).

- Innføring av SUT betød ikke bare at Ptil begynte å skrive ut ”diplomer”, men også at Sdir måtte endre sitt regelverk.; den såkalte ”Grandfather Clause” ble fjernet. Ved hvert sertifikatforfall (dvs. hvert femte år) må derfor alle riggeierne nå vurdere sin innretning mot de regelverkskrav som gjelder ved forfall.

1+1+1 bør bli mer enn tre
Som relativt ny i Sikkerhetsforum har Høgestøl også gjort seg sine refleksjoner om denne arenaen.

- Sikkerhetsforum er ikke bare en arena for de tre partene. Mange perspektiver ivaretas; som land og offshore, olje/gass og maritime forhold. Jeg har vel ikke det totale bildet ennå, det er mange saker å forholde seg til for en nykommer på arenaen.

- At arbeidssituasjonen til sjøs og på land blir satt i samme HMS-bildet er interessant. Samtidig må det ikke bety at der hvor vi har klart å løfte oss opp, må vi justere oss ned for å tilpasse oss andre standarder og erfaringer. På den andre siden; vi skal ikke se bort fra at vi har noe å lære av landsiden. Det å forstå hverandres perspektiver og virkeligheter er avgjørende og nødvendig for å komme videre.

En sterk maritim klynge
Det blir neppe offshorejobbing på Kjersti Høgestøl med det første, til det har hun for mange jern i ilden i sin nye jobb i Rederiforbundet. På spørsmål om hvordan det er å komme fra forvaltningen til rederiforbundet, svarer hun at det nettopp er samarbeidet mellom Sdir, DNV, NR, sjømannsorganisasjonene og næringen ellers i IMO (International Maritime Organization), som har bidratt til resultater.

- Vi har alltid hatt en sterk maritim klynge som har vært med i IMO. Det er en felles vilje til å få til forbedringer når det gjelder HMS. Det arbeidet også intenst med rekrutteringen til flåten, og at rekruttene skal være gode.

- Alt dette er jo sikkerhet. Hadde jobben i Rederiforbundet vært en ”nei-nei-nei-stilling”, så hadde jobben vært uinteressant, slår hun tydelig fast.

Mangfoldig dialekt speiler mye liv
Kjersti er født i Mo i Rana, og er eneste jenta i en familie med to yngre og to eldre brødre. Hun har en tydelig skarring, som, ifølge henne selv, stammer fra påvirkning av en omsorgsfull farmor fra Sveio på besøk en vinter da de bodde på Innset i Bardu. Språket er ellers farget av en omflakkende oppvekst – hvor familien fulgte faren på anlegg for NVE. Familien bodde i Nordland, Troms og seinere ti år på Åndalsnes hvor faren var anleggsleder for Grytten-anleggene. Kjersti husker kampen mot utbyggingen av Eikesdal/Grytten-anleggene i 1970 og den såkalte Mardølaaksjonen.

- Vi fikk alle litt telefonskrekk da, vi var jo ikke vant til at journalister ringte hele tida! Senere ble det Sand i Ryfylke, studier i Trondheim og mange år i Oslo, og da er bare språket mitt sånn!

Dannelse gjennom dialog og debatt
Den mangfoldige dialekten passer godt til personen Kjersti, som har mye selvironi når hun kjapt skal karakterisere seg sjøl:

- Eg er født i 61, har norsk pass og holder med mange fotballag. Eg liker mange landskap, men trives best der fjell og sjø møtes. Derfor bor eg i Oslo!

Typisk Kjersti, som aldri skulle finne seg en sivilingeniør, å nettopp finne seg en, og å bosette seg med tre unger i Oslo – hvor hun bare skulle være i ett år!

Hun liker å være sparringspartner, og tror på dialog og åpenhet.

- Eg tror man finner en bedre løsning hvis man diskuterer en ting – generelt sett. Uansett, eg er engasjert og tror engasjement hjelper for å få resultater – kanskje spesielt når vi jobber med HMS, avslutter Kjersti. 

,
E-post: |