Gå til hovedinnhold

Leteboring i Barentshavet - roller og ansvar

Petroleumstilsynet behandler viktige søknader som omhandler petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Et eventuelt samtykke til leteboring i nordområdene forutsetter at næringen kan dokumentere at hensyn til mennesker, miljø og materielle verdier blir ivaretatt på en forsvarlig måte i alle faser av aktiviteten.


I forbindelse med den planlagte aktiviteten i Barentshavet har Petroleumstilsynet mottatt søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for den flyttbare innretningen Eirik Raude. I løpet av høsten vil vi motta søknad om samtykke til tre leteboringer i nordområdene.

Petroleumstilsynet samarbeider med Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens Helsetilsyn (HTil) om en helhetlig regulering av petroleumstilsynet på norsk sokkel. Petroleumstilsynet koordinerer dette samarbeidet.

- Vi vurderer selskapenes planer for petroleumsaktivitet i Barentshavet sammen med andre involverte myndigheter. Selskapene må dokumentere at de er i stand til å tilfredsstille regelverkets krav innenfor helse, miljø og sikkerhet, understreker direktør i Petroleumstilsynet, Magne Ognedal.

Ett HMS-regelverk
HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er funksjonelt utformet. Det vil si at myndighetskravene til forsvarlig nivå innen helse, miljø og sikkerhet er likt for all petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

Myndighetene har en risikobasert tilnærming til petroleumsaktiviteten. Siden konsekvenser ved uønskede hendelser regnes for å være større i nordområdene enn ellers på norsk sokkel, må næringen i sin planlegging dokumentere risikoreduserende tiltak som tar høyde for dette.

Barentshavet kjennetegnes blant annet av store avstander, manglende infrastruktur, mørketid og tøft klima. Dette innebærer at selskapene må tilpasse valg av innretning, utstyr, produksjonsmetoder, styringssystemer, barrierer og beredskap som kompenserer for dette.

Selskapene er også pålagt særlige miljø- og fiskerihensyn i nordområdene. Blant annet forutsetter Regjeringen at all petroleumsvirksomhet i Barentshavet skal være forankret i null utslipp til sjø fra bore- og brønnoperasjoner ved normal drift. Unntaket er utboret kaks og borevæske fra topphullseksjonen, som normalt kan gå ut på havbunnen.

- Dette er faktorer som vil kreve særskilt oppmerksomhet når myndighetene behandler søknader om samtykke til aktiviteter i Barentshavet, understreker Magne Ognedal.

Sut-søknad for Eirik Raude
Eirik RaudeStatoil har undertegnet en kontrakt med riggselskapet Ocean Rig om leie av den flyttbare boreinnretningen Eirik Raude (bildet) til bruk i Barentshavet. (Lenke til artikkel i Sokkelspeilet 3/2003: "Rigget for det ekstreme")

Innretningen vil bli disponert av både Statoil og Norsk Hydro gjennom samarbeidsprosjektet Nobales ("Norsk Barentshav Letesamarbeid), som er et forum for operatører med utvinningstillatelser i Barentshavet.

Eirik Raude kan imidlertid ikke brukes som boreinnretning på norsk sokkel før riggeier har fått en samsvarsuttalelse (SUT) for innretningen.

  • Samsvarsuttalelsen ble gitt 15. september.

    Ifølge avtale inngått mellom Ocean Rig og Statoil vil Eirik Raude først bli brukt til boring på Trollfeltet i november i år før den flyttbare innretningen flyttes til Barentshavet.

    Søknad om samtykke til leteboring
    Nobales har planlagt å bruke Eirik Raude til tre leteboringer i Barentshavet i denne omgang; en Norsk Hydro-brønn (Område C/utvinningstillatelse 225) og to Statoil-brønner (Område F/utvinningstillatelse 202 og Område G). (Ref. lenke til kart i lenkeboksen)

    Ifølge Nobales vil samtykkesøknader for de tre brønnene bli levert hhv medio september, medio oktober og medio november. Normalt regner Petroleumstilsynet med å bruke fire uker på sin saksbehandling per samtykkesøknad. I tillegg må det settes av tid til eventuell klagebehandling på vedtak som er fattet, slik at total saksbehandlinstid blir ni uker.

    Hvis det gis samtykke til søknadene om leteboring, har Nobales planlagt å igangsette den første boreaktiviteten i Barentshavet i desember 2004. De to neste boringene vil i så fall bli gjennomført i januar/februar og mars/april.

    Denne tidsplanen er foreløpig, og kan bli endret.

    Søknader iht. krav om miljødokumentasjon
    Statens forurensningstilsyn (SFT) følger opp forurensningsloven, og behandler dokumenter som omhandler regelverkets ytre miljø-krav, herunder utslippssøknader og selskapenes analyse av miljørisiko og beredskap/oljevern i forbindelse med en leteaktivitet.

    SFT sender miljødokumentasjonen på høring, med en høringsfrist på ca åtte uker. SFT beregner en behandlingstid på rundt 13 uker, men ved en eventuell klage vil dette også avhenge av Miljøverndepartementets behandling.

    Søknad om samtykke - Snøhvit og Albatross
    I tillegg til søknadene som omhandler leteboring i Barentshavet, søker Statoil om samtykke til boring og komplettering av ti brønner på Snøhvit og Albatross.

    Samtykkesøknadene for all petroleumsaktivitet i Barentshavet må ses i sammenheng, blant annet fordi den flyttbare boreinnretningen som skal tas i bruk på Snøhvit-feltet, Polar Pioner, vil bli regnet som avlastningsrigg for Eirik Raude og dermed inngå som en del av beredskapen til den planlagte leteaktiviteten.

    Koordinerte vedtak
    De ansvarlige myndigheter - Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Helsetilsynet behandler de enkelte deler av en samtykkesøknad, med tilhørende dokumenter/søknader, i henhold til sine ansvarsområder.

    Samtykket gis av Petroleumstilsynet som har en koordinerende rolle overfor de andre myndighetene.

    Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
    Inger Anda,
    Pressekontakt
    Telefon: 970 54 064
    E-post: inger.anda@ptil.no