Gå til hovedinnhold

Landlige forhold

Etter sju år under Ptils paraply, mener mange at sikkerheten på landanleggene er styrket. Men gode HMS-resultater er ferskvare som krever kontinuerlig oppmerksomhet.


Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Status - sikkerhet og signaler 2011-2012"

Ptils myndighetsområde gjelder ikke bare til havs. Det strekker seg helt fra innretningene i havet, via rørledningene og inkluderer åtte store petroleumsanlegg på land.

Ansvaret for landanleggene ble formelt overført til Ptil da etaten ble opprettet 1. januar 2004. Fram til da hadde tilsynet med landanleggene vært delt mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet. Skillet for myndighetsansvar gikk da på punktet der rørledningene fra  sokkelen føres i land.

Tett integrasjon
- Én av de viktigste grunnene til at myndighetsområdet ble overført til Ptil, er den tette integrasjonen mellom hav og land, forklarer tilsynskoordinator Kjell Arild Anfinsen i Ptil.

-Med unntak av oljeraffineriet Slagentangen utenfor Tønsberg, er samtlige landanlegg fysisk knyttet til innretninger offshore via rørledninger, sier han.

Ved de to nyeste anleggene, LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest og gassprosesseringsanlegget på Nyhamna utenfor Molde, er land og sokkel koblet enda tettere ved at produksjonen offshore er styrt fullt og helt fra kontrollrom på land.

- Også på operatørnivå er koblingen tett. Alle anleggene opereres av aktører som i hovedsak driver offshorevirksomhet. Landanleggene ble derfor drevet etter de samme overordnede styringsprinsippene som til havs allerede før Ptil overtok tilsynsansvaret.

Bedre risikohåndtering
Ifølge en evaluering gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i 2010, har overføringen av tilsynsmyndigheten ført til forbedring av risikohåndteringen på anleggene. Difi skriver blant annet at ”Arbeidsmiljø og sikkerhet blir samlet sett bedre ivaretatt, og virksomheten på sokkelen og på land kan i nødvendig grad sees i sammenheng.”

I rapporten konkluderer Difi videre med at ”Hyppigere og mer omfattende tilsyn med arbeidsmiljø og sikkerhet av én myndighet i stedet for to myndigheter er et uttrykk for en bedring. Særlig arbeidstakerne er fornøyd med denne styrkingen av tilsynet, som også har ført til bedre dialog med myndighetene.”

Felles regelverk
Ptil har arbeidet med å få på plass helhetlige styringskrav for virksomheten til havs og på landanleggene helt siden myndighetsområdet ble overført i 2004. Et slikt felles regelverk trådte i kraft 1. januar 2011. Dette innebærer at samme rammeforskrift og styringsforskrift nå gjelder både på sjø og land. Landanleggene er i tillegg underlagt en egen teknisk-operasjonell forskrift for landanlegg.

- Det er en stor fordel for oss som tilsynsmyndighet å ha ett regelverk som dekker alle områdene vi fører tilsyn med. Dette er også en fordel for operatørene, som jo fra før av er vant til å forholde seg til petroleumsregelverket, sier Anfinsen.

Forebygger storulykker
Virksomheten på land skiller seg fra virksomheten til havs på flere områder. Landanleggene har blant annet langt større fysisk utbredelse enn offshoreinnretningene, og kan dermed også ha flere samtidige operasjoner. Også selve prosessanleggene er mer kompliserte på land, som for eksempel ved raffineriene.

Flere internasjonale ulykker og hendelser i Norge har gitt større oppmerksomhet om storulykker blant operatørene på landanleggene. Eksplosjonen ved BPs raffineri i Texas City i mars 2005, der 15 personer mistet livet og nær 200 ble skadet, har vært en særlig stor kilde til læring på mange områder.

- At dette er svært relevant også for norske landanlegg, ser vi på hendelser som kondensatlekkasjen på Kollsnes i 2009 og gasslekkasjen på Mongstad i 2010. Begge disse situasjonene hadde storulykkespotensial, påpeker Anfinsen.

Ptil har bevisst valgt å prioritere oppfølging av storulykkesrisiko og arbeidsmiljø på landanleggene.

- Dette har gitt resultater, og vi har i de siste fem årene sett en positiv utvikling, særlig når det gjelder selskapenes arbeid med storulykkesrisiko, sier Anfinsen.

Han understreker likevel at jobben ikke er gjort.

- Regelverket stiller klare krav til selskapene om kontinuerlig forbedring i virksomheten. Arbeidsmiljø og storulykkesrisiko, og ikke minst sammenhengen mellom de to områdene, vil derfor fremdeles være høyt prioritert i vårt tilsyn fremover, presiserer han.

Flere av landanleggene berøres av omstrukturering og forbedringsprogrammer. Ptil vil se til at industrien gjennomfører endringer på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Bransjeforum
I 2005 ble bransjeforumet L8 etablert som et nettverk for alle landanleggene og operatørene deres. Forumet diskuterer felles problemstillinger og utveksler erfaringer, og Ptil deltar på møtene ved behov.

Et eksempel på erfaringsdeling mellom L8-medlemmene er utfordringene flere anlegg møtte i forhold til de langvarige kuldeperiodene vintrene 2009/2010 og 2010/2011. Flere uker med streng kulde ga da isdannelse i rørsystemene, noe som igjen førte til nedstengninger på grunn av problemer med viktige nødsystemer.

Anlegg som hadde lang erfaring med kuldehåndtering, delte gjennom forumet sine kunnskaper på området, og bidro dermed sterkt til at problemene ble løst.

L8 er også svært aktivt i forhold til utarbeidelse av regelverk, hvor medlemmene deltar i høringer og koordinerer felles kommentarer. De bidrar ogaå i utarbeidelsen av den årlige RNNP kartleggingen (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet).

Bransjeforumet har også satt storulykker på dagsorden, senest gjennom et felles storulykkeseminar høsten 2011 i regi av Gassco.

Her deltok alle medlemmene i planlegging og diskusjon av felles erfaringer og utfordringer.