Gå til hovedinnhold

Landkjenning

Fem år er gått siden Ptil gikk på land. Perioden har vært preget av omfattende aktivitet og oppstart av to store anlegg.


Ptils overtakelse av tilsynsansvar med landanlegg i petroleumsvirksomheten sammenfalt med etableringen av den nye etaten, 1. januar 2004.

Siden Ptil kom inn i bildet, har det vært produksjonsstart på Melkøya i Finnmark, som tar imot Snøhvit-gassen, og på mottaksanlegget for Ormen Langegassen på Nyhamna i Møre og Romsdal.

I perioden er det også gjennomført store utbyggings- og modifikasjonsprosjekter på eksisterende landanlegg –samtidig som produksjonen har gått for fullt.

- Både utbyggingen av komplekse anlegg og samtidig drift og byggeaktivitet stiller store krav til sikkerheten. Oppfølgingen av landanleggene har derfor vært både krevende og viktig, sier tilsynsdirektør Anne Vatten i Ptil.

Modifikasjoner
Omfattende modifikasjonsarbeid planlegges for 2009 på en rekke anlegg.

- Ptil vil være en aktiv pådriver for at det velges sikkerhetsmessig gode tekniske løsninger og at eventuelle innsparinger ikke fører til valg av mindre robuste løsninger. Kravene til sikkerhetsnivå varierer ikke med de økonomiske tidene, sier Vatten, som har spesielt ansvar for Ptils tilsyn med industriens landanlegg.

Søkelys på ledelse
Da myndighetsansvaret for åtte landanlegg ble overført til Ptil, var den økende integrasjonen mellom petroleumsanleggene på sokkelen og på land ett av hovedargumentene for endringen. Det ble vurdert som nødvendig at petroleumsaktivitet til havs og på land ble sett i sammenheng.

- Vår oppfatning er at selskapene som har aktiviteter både til havs og på landanlegg, i løpet av disse årene har knyttet disse miljøene tettere sammen. Økt erfaringsoverføring mellom offshoremiljøet og landanleggene er én av gevinstene ved at virksomhetene nå er bedre integrert, sier Vatten.

Med årene opplever hun også at ledelsen på landanleggene har vist mye sterkere engasjement innenfor helse, miljø og sikkerhet.

- Selskapenes ledelse skal arbeide målrettet med å redusere storulykkesrisiko, og ha oversikt over risikoforholdene i egen virksomhet.

- Vi merker at ledelsen ved de ulike landanleggene er blitt langt mer involvert i dette arbeidet i løpet av de siste årene. Men også her

Av Ole-Johan Faret