Gå til hovedinnhold

Klare krav til krisekommunikasjon

Når krisen oppstår, er det ikke nok å ha beredskapsplanen klar, innøvd og forstått. Det skal også kommuniseres. Den jobben kan ikke overlates til hvem som helst.


Krisekommunikasjon utgjør et viktig kapittel i læreboka. Det stilles brutale krav til frontfigurene når katastrofen rammer:

Hva kan man si? Når skal man si det? Hva kan man ikke si? Hvordan si det som må sies? Hvem kan si det?
 
Og - hvem har ansvar for å si det?

Krisekommunikasjon i organisasjonene
De fleste store selskapene i petroleumsvirksomheten, de norske og de med lang fartstid i Norge, har krisekommunikasjon som del av kompetansen i egen organisasjon.

Men hvordan vil de små og mindre aktørene, de ferske, og selskaper med liten organisasjon i Norge og hovedkontor i et annet land, fronte en ulykke eller storulykke?

Selskaper i sistnevnte kategorier har de siste årene økt betraktelig på norsk sokkel.

Flere av dem har valgt nye måter å organisere virksomheten på, og Ptil har sett at en del av de internasjonale operatørene velger å sentralisere virksomheten rundt hovedkontoret.

Mange bruker eller planlegger å bruke eksterne ressurser for å ivareta sentrale oppgaver. Dette åpner regelverket for på en del områder.

Hva sier regelverket?
Det er samtidig et krav at

  • alle operatører med virksomhet i Norge, må ha egen kompetanse til blant annet å lede og koordinere en beredskapsoperasjon i fare- og ulykkessituasjoner
     
  • operatøren skal ha en organisasjon i Norge som på selvstendig grunnlag er i stand til å sikre at petroleumsvirksomheten gjennomføres i tråd med regelverket
     
  • pliktene gjelder for alle operatører og rettighetshavere, uavhengig av størrelse.

Kravet har også relevans til kommunikasjonen av de strategiske beslutningene som løpende må fattes i en eventuell krise.


Funksjonelt regelverk
Et funksjonelt regelverk, som vi har i Norge, betyr at hvordan oppgavene løses, kan variere fra selskap til selskap – så lenge man oppnår det sikkerhetsnivået regelverket krever.

Operatørselskapet er imidlertid pliktet til å organisere seg slik at det oppfyller operatøransvaret slik det beskrives i regelverket.


Viktige begrensninger
Selv om regelverket gir operatørselskapene stor frihet til å organisere virksomheten og benytte eksterne ressurser for å utføre aktivitetene, er det noen viktige begrensninger:

Operatøren må selv foreta vurderinger og fatte beslutninger på strategisk nivå, for eksempel ved tredjelinje beredskap.

Begrepet tredjelinje beredskap omfatter nettopp strategiske forhold; selskapets ansvarlighet, forretningsmessige avgjørelser og helhetsvurderinger - og kommunikasjonen av slike forhold til media og omverdenen


I en krise-/beredskapssituasjon:

  • Det er operatøren i Norge som skal uttrykke selskapets overordnete ansvar, vurderinger og forpliktelser til offentligheten.
     
  • Denne rollen kan som hovedregel ikke ivaretas av konsulenter, og ikke overlates til selskapets kontor i et annet land.
     
  • Det norske operatørselskapet plikter også å holde tilsynsmyndighetene løpende orientert om utviklingen i en beredskapssituasjon, og om hvilke tiltak selskapet planlegger å iverksette for å håndtere ulykken.


Krisekommunikasjon i Ptil
For Ptil er temaet krisekommunikasjon relevant fra mange sider. Ptil er selv en beredskapsorganisasjon. Tilsynet har en vakttelefon bemannet døgnet rundt, året rundt.

Beredskapsvakten tar imot alle varsel om uønskede hendelser og har ansvar for å etablere Ptils beredskapsorganisasjon når det er nødvendig.

Da kalles relevante ressurser inn til sentralen i Stavanger, slik at myndighetene kan føre løpende tilsyn med operatørens håndtering av situasjonen og kommunisere Ptils vurderinger til omverdenen.

Informasjons- og mediehåndteringen er en del av beredskapsorganisasjonen.