Gå til hovedinnhold

Kjemisk reaksjon

Fire år og 20 millioner kroner er brukt for at de som styrer risiko i næringen skal få nødvendig oversikt og kunnskap til å forebygge helseskader fra kjemikalier. Nå begynner jobben.


Bransjeprosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien har siden oppstarten i 2008 bidratt til at næringen har fått ny kunnskap om sammenhenger mellom kjemikalieeksponering og helseeffekter.

Kjemikalieprosjektet har samlet, systematisert og spredt kunnskap. Det er investert 20 millioner kroner og betydelig ekspertkraft fra selskaper, partene i næringen, myndighetene og ikke minst fra forskning og utvikling (FoU) -og konsulentmiljøer.

Fortsatt samhandling
- Når prosjektet nå er avsluttet, flyttes tyngdepunktet til selskapenes forbedringsarbeid. Ptil vil følge opp at teorien omsettes i tiltak som reduserer risiko, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil.

- Vi forventer å se positive resultater av dette kunnskapsløftet på selskapsnivå, samtidig som samarbeidet på tvers av næringen fortsetter, sier Carlsen.

- Det er en mye bedre strategi at aktørene samarbeider om utvikling, utprøving og implementering av nye metoder og ny teknologi for å redusere risiko, enn at dette skjer gjennom myndighetstiltak.

Forpliktende kunnskap
Sigvart Zachariassen, sjefingeniør i Ptil, har mange år bak seg som etatens pådriver for en mer kunnskapsbasert og helhetlig styring av kjemisk helserisiko.

- For fire år siden så vi tendenser til at selskapene hadde en standardløsning for kjemisk arbeidsmiljø - ofte basert på bruk av personlig verneutstyr, sier Zachariassen.

- Det var manglende kvalitet i kartlegging og risikovurderinger, og tiltakene ble ikke tilstrekkelig underbygget av kunnskap. Ansatte som mistenkte kjemisk eksponering som årsak til sykdom, hadde lite data å vise til, påpeker han.

En rekke selskaper opererte derfor ikke i samsvar med regelverkskravene på området. Noe måtte gjøres.

Forbedringsløft
Kjemikalieprosjektet har vært arena for et frodig mangfold av aktiviteter i regi av forsknings- og kunnskapsmiljøer. Det har også økt den lokale kunnskapen og engasjementet hos eksperter i næringen.

Ptil hadde derfor forventet at bransjeprosjektet i sterkere grad skulle mobilisere og koordinere selskapenes fagmiljøer på en mer forpliktende måte.

- Heldigvis er alle partene i prosjektet klare på at det er nå det store forbedringsløftet på selskapsnivå starter, sier Zachariassen.

- Som fagetat og tilsynsmyndighet vil Ptil følge opp at næringen tar i bruk den nye kunnskapen og den nye, kvalifiserte teknologien for å redusere helserisiko på området.