Gå til hovedinnhold

Kaldt, fjernt, spredt og sårbart

Snøhvit/Melkøya og Ormen Lange/Nyhamna er de første integrerte sokkel/landanleggene i Norge. Geografisk plassering, reservoarforhold, utbyggingsløsninger og ny teknologi gir både sikkerhetsmessige utfordringer og muligheter.


Da Petroleumstilsynet (Ptil) ved opprettelsen 1. januar 2004 fikk myndighetsansvar også for åtte landanlegg, var ett av hovedargumentene en pågående utvikling med økt integrasjon mellom sokkel og land.

Snøhvit/Melkøya og Ormen Lange/Nyhamna er de første offshore feltutbyggingene der driften fullt og helt styres fra land. Det er også de første landanleggene Ptil har hatt myndighetsansvar for fra byggestart til drift.

Ulike felt – ulike løsninger
Gassen fra Snøhvitfeltet transporteres i rør til Melkøya utenfor Hammerfest, der gassen kjøles ned til fl ytende form og lagres i store tanker før den blir lastet over i spesiallagede skip og fraktet til kundene. Som kjent har det vært en del oppstartsproblemer for Snøhvit-gassen, og det er fortsatt usikkert om fl ere modifi kasjoner er nødvendig.

- Det har aldri vært bygget et LNG-anlegg med produksjonslinjer i denne størrelsen før. Anlegget er komplekst, og mye utstyr er nærmest plassert på eller rett ved en lekter som nå står på tørt land, påpeker Ptils kontaktperson for landanleggene, Hans Kjell Anvik.

- Den store utstyrstettheten medfører at den tekniske utformingen og risikoforhold ved løsningen kan sammenlignes med forholdene på en offshoreinnretning. I tillegg er anlegget plassert langt mot nord, med kulde og mer ekstremvær enn andre steder i landet. Vi er løpende opptatt av hvordan operatøren Statoil-Hydro håndterer disse utfordringene, understreker han.

- Vi er også opptatt av hvordan StatoilHydro som operatør vil sikre at det til enhver tid er nok kompetent personell som skal drifte anlegget, og som på kort varsel kan settes inn ved driftsforstyrrelser eller alvorlige hendelser, sier Anvik.

Han understreker samtidig at selv om det er utfordringer knyttet til utbyggingsløsningen på Melkøya, er det også mange faktorer som gjør det mye sikrere å styre driften fra land enn fra en offshoreinnretning. Blant annet er personell generelt mer eksponert offshore enn på land.

Krevende på Nyhamna
Ormen Lange-feltet i Norskehavet regnes som noe av det mest kompliserte offshoreanlegget som utbygd i Norge. Dypt vann, lav temperatur og vanskelige bunnforhold har også krevd en rekke teknologiske nyvinninger for å sikre trygg transport av ubehandlet brønnstrøm til landanlegget på Nyhamna.

- I motsetning til på Melkøya, er selve Nyhamnaanlegget spredt utover et stort område. Prosessanlegget er ikke spesielt komplisert sammenlignet med andre landanlegg, sier Anvik, men legger til at de mange gasslekkasjene fra anlegget i oppstartsfasen har bekymret både industrien og tilsynsmyndigheten.

- Hendelsene har understreket nødvendigheten av å styre etter forsiktighetsprinsippet. Gransking av fl ere alvorlige hendelser på Nyhamna har avdekket at dette ikke har vært godt nok ivaretatt, sier Anvik.

- Ett illustrerende eksempel: Uten å gjennomføre noen form for undersøkelse ble vond lukt fra en beholder først antatt å være gammelt vann som råtnet. Senere ble forholdene undersøkt nærmere, og det viste seg at den vonde lukten i beholderen kom fra den giftige gassen H2S. Gransking viste at det ikke var tatt noen risikovurdering av hva beholderen kunne inneholde. Dermed ble det heller ikke undersøkt om luktproblemet kunne innebære noen form for helserisiko for de ansatte.

Godt overført
Ptil har i 2007 også overvåket overføringen av operatørskapet for Ormen Lange/Nyhamna fra Norsk Hydro i utbyggingsfasen til Shell i driftsfasen.

- Etter Ptils mening har overføringen blitt håndtert på en god måte. Vi har observert godt styrt erfaringsoverføring og oppbygging av nødvendig kompetanse hos Shell gjennom hele prosessen, sier Anvik.