Gå til hovedinnhold

IO: Alltid en menneskelig faktor

Innføring av integrerte operasjoner (IO) åpner for nye muligheter og utfordringer i samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Men Ptil forutsetter at bedring av sikkerheten skal være blant drivkreftene for utviklingen.


Aktiviteten på sokkelen kan som følge av IO styres og organiseres på en grunnleggende ny måte. Men de utfordringer som er knyttet til dette, fanges i liten grad opp av tradisjonelle risikoanalyser som er brukt i næringen så langt.

Blant de viktigste hensyn ved IO i petroleumsvirksomheten, er hvordan økt sårbarhet knyttet til IKT* påvirker HMS. Øvelser og hendelsesrapportering viser at svikt på dette området har potensial for å øke risikoen for alvorlige hendelser.

*IKT = Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

- Vi skal ha stor respekt for utfordringene ved å benytte IO innenfor sikkerhetskritisk virksomhet, sier sjefingeniør Eirik Bjerkebæk i Ptil.

- I endringsprosesser er én av hovedutfordringene å kvalifisere at nye løsninger medfører godt samspill mellom menneske, organisasjon og teknologi. Dette vet vi er krevende, og det er gode grunner for å gå aktsomt fram, sier Bjerkebæk, som er sentral i Ptils arbeid med IO-spørsmål.

Han påpeker at IO er en del av den generelle utviklingen mot en mer og mer avansert petroleumsindustri. Selskapene strekker seg for å utvinne stadig mer fra feltene, det bores på dypere vann og i polare områder. Samtidig søker aktørene i verdikjedene å utvikle nye forretningsmodeller.

- Virksomheten blir mer kompleks, og risikoforståelsen må utvikles i takt med dette. Det er derfor også behov for å utvikle Ptils metoder for tilsyn og risikovurdering, sier Bjerkebæk.

Ambisiøst
Innføringen av IO har ikke gått med de sjumilssteg som næringen trodde for noen år siden. Teknologien baner seg vei først, så tas den i bruk i det omfang og tempo som næringen makter og ønsker.

- IO dreier seg ikke om et enhetlig konsept, men om komplekse teknologiske og organisatoriske løsninger som selskapene vurderer ulikt - og som de vil knytte opp mot ulike strategiske mål, påpeker Bjerkebæk.

Arbeidsprosesser standardiseres, beslutningsprosesser effektiviseres, flere drifts- og vedlikeholdsoperasjoner overvåkes og styres fra land, og beredskapsplaner påvirkes og videreutvikles. Alt dette setter nye krav til ledelse, styring og organsiering.

Norge har en visjon om å være verdensledende innen HMS i petroleumsnæringen, mens næringen ønsker å være verdensledende innen integrerte operasjoner.

- Ptil forventer at næringen jobber for å skape synergi mellom de to målene, sier Bjerkebæk.

Bedre og raskere
IO åpner for mer effektiv overvåking av driften og bedre overføring av sanntidsdata til beslutningstakere på land.

- Dette kan gi en HMS-gevinst ved at sikkerhetskritisk utstyr blir fulgt bedre opp. Man kan gripe inn tidligere og mer hensiktsmessig når avvik skjer, sier Bjerkebæk.

- Prinsipielt er det ikke noe i veien for at funksjoner på sokkelen flyttes til miljøer på land. Kravene til etablering og overvåking av barrierer vil være de samme, og de formelle ansvarsforholdene ved etterlevelse av myndighetskrav enders ikke.

Organisatoriske modeller og beslutningsmakt må tilpasses disse rammene. En bred innføring av IO forutsetter derfor at næringen utvikler metoder og verktøysom er egnet for å styre og overvåke risiko i de nye driftskonseptene.

Fagforeningene ønsker minst mulig fjernstyring av virksomhet på sokkelen, og frykter nedbemanning av innretninger i havet.

- Men vi har allerede flere ubemannede innretninger. Omfanget av virksomhet på havbunnen vil også øke. Snøhvit og Ormen Lange er blant de mest avanserte IO-løsningene vi har, påpeker Bjerkebæk. Han ser ikke for seg at store plattformer i løpet av kort tid vil bli fjernoperert.

- Slike endringsprosesser krever betydelig innsats for å kvalifisere nye løsninger.

Av Per Lars Tonstad