Gå til hovedinnhold

- Internkontroll er utilstrekkelig

- Jeg misliker internkontrollprinsippet, som jeg ser på som "Bukken og havresekken", sier driftsoperatør, fagforeningsleder i Prifoil og medlem av Sikkerhetsforum, Jan Eirik Feste.


- Jeg har i en årrekke sett hvordan økonomien tar kontroll og sikkerheten settes til side - spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Jeg har sett eksempler på at ansatte under inspeksjoner har fått beskjed om at en ikke skulle bygge nødvendige stillaser fordi det koster penger. Dette førte i sin tur til at vi fikk lekkasjer på anlegget fordi de ikke fikk komme til for å inspisere systemene. Der hvor vi tidligere hadde Arbeidstilsynet (AT) og Kjelekontrollen som gjennomførte uavhengige og mer detaljerte kontroller, - så har "internkontrollen" overtatt, og de har ikke den nødvendige uavhengighet og integritet.

- Et annet ankepunkt jeg har hatt i lang tid mot systemet med virksomhetens egen interne kontroll er at de først og fremst er opptatt av at dokumentene skal være i orden, men ikke systemene og utstyret, sier Feste, som arbeider på Mongstad.

Jan Eirik Feste, Prifoil
- Vi er stadig færre som skal gjøre mer og dette merker
vi over alt.
Er det regelverkets krav som ikke er kjent - eller er det problemer med praktiseringen?
Hovedproblemet er at en for stor del av tilsynsansvaret er overlatt til bedriftene. La oss ta håndverkere på byggeplasser for eksempel, så skal disse bygge stillaser for sikker og god jobbutførelse. Likevel ser vi alltid at AT finner mangler ved disse. Vi har egne kontroller av rør, drommer, tårn og av dampsystemer på anleggene, - men den blir for dårlig. Vi har jo en god del nedbør i Norge og korrosjon er blitt et økende problem.

- Det snakkes fint om risikobasert inspeksjon, men jeg har sett en del eksempler som er skremmende: Inspektørene har fått beskjed fra erfarne fagfolk om at vi har systemer som skulle vært inspisert, men hvor en lar det gå ett år til neste kontroll. Så går det helt galt i mellomtiden. Da er det økonomi som styrer og ikke risikoen for at noe kan gå galt.

Hvilke andre utfordringer ser du innenfor HMS-området i din del av industrien?
Det foregår i dag nedbemanning over en lav sko. Jeg ser det på mitt eget skift hvor det er for lite folk. Det vil alltid være en del som er sykemeldt, og vi får stadig flere anlegg, men samtidig er det færre som skal betjene disse. Vi er stadig færre som skal gjøre mer og dette merker vi over alt.

Vi har et spesielt problem i oljeindustrien hvor mange mener at den enkelte kan klare langt mer enn den synlige delen av jobben, men glemmer at mange av oss er på jobb også for å være i beredskap. Skjer det noe - en brann eller en eksplosjon - da må det være nok folk til å ta seg av dette.

Litt om din egen faglige vei fram til den rollen og oppgaven du har i dag.
Jeg begynte ikke på på Mongstad, men jobbet som rørlegger utenfor anlegget på begynnelsen av 70-tallet. Dette var under oppbyggingen av Mongstad da det het Raffinor, og hvor BP, Statoil og Hydro var eiere og før Statoil overtok. I -81 søkte jeg og fikk jobb som driftsoperatør. I dag kreves det fagbrev for disse jobbene - og jeg er sjøl ansvarlig for å lære opp lærlinger. Det trives jeg med, for da må jeg jo skjerpe meg!

Jeg har erfart at den beste måten å utvikle seg sjøl og lære mer, er å lære opp andre. Som driftstekniker består jobben først og fremst av overvåking. Man tar runder på anlegget, skrur, sjekker og utfører småreparasjoner, mens de større blir lagt inn i datasystemet og Vedlikeholdsavdelingen ivaretar dette. Det er mange utfordringer knyttet til lekkasjer og korrosjon på disse anleggene.

Ellers jobber jeg skift - en ordning som passer en person som meg som er et typisk B-menneske - med innslag av C - og som liker å ligge lenge om morgenen.

Jan Eirik Feste, Prifoil
- Jeg jobber skift - en ordning som passer en
person som meg som er et typisk B-menneske
- med innslag av C - og som liker å ligge lenge
om morgenen.
Litt om din rolle som tillitsvalgt og Prifoil som du representerer i Sikkerhetsforum
- Jeg var tidligere hovedtillitsvalgt for Prifoil på Mongstad. Der er jeg nå nestleder, men jeg er nå også leder av Prifoil - på nasjonal plan. Vi har ca 700 medlemmer fordelt på Esso Slagen, Pronova Bio Care (fiskeolje), Borealis (Bamle), Kårstø, Mongstad, Naturgass Vest, Tjeldbergodden og Snøhvit og noen mindre klubber.

- Mens Prifoil fremdeles er et oljeforbund, så er det tidligere Prifo lagt ned og utgjør i dag, sammen med tidligere 2FO (Flerfaglig fellesorganisasjon) det nye forbundet Parat. Jeg er med i styret, og vi har nå 28 000 medlemmer både i industrien og i stat/kommunesektoren. Jeg har heldigvis ingen problemer med å få den tid jeg trenger til dette arbeidet fra Statoil. Jobben min har etter hver gått over til å være mer eller mindre ekstramann på skift - for å kunne være borte uten at arbeidslederen får problemer.

- Min viktigste oppgave som tillitsvalgt, er få fram synspunkter fra medlemmene og bringe disse fram for bedriftene. Her er hele spekteret av saker fra lønns- og arbeidsvilkår til helse-, miljø- og sikkerhetssaker.

Hva betyr det for deg å være medlem av Sikkerhetsforum?
Det jeg har erfart som veldig positivt, er at når jeg tidligere diskuterte HMS-saker med bedriften, så ble det vist til myndighetene - uten at jeg hadde et forhold til disse. Når man er med i Sikkerhetsforum får man en direkte kontakt med myndighetene, og får derved et helt annet innblikk i grunnlaget for beslutninger, i løpende saker og prosesser mellom partene. For vår del av industrien er OLF inne som motpart innenfor lønns- og arbeidsvilkår - og samtidig er også PIL inne. Det er fint å møte dem på samme arena i et nettverk som Sikkerhetsforum og bli kjent på en helt annen måte.

På arbeidstakersiden kjenner jeg best til OFS og har gjennom dem forstått at det ikke er så stor forskjell på HMS- og arbeidsmiljøutfordringer mellom land og offshore. Vi har hatt et godt samarbeid med OFS gjennom felles forankring i YS i Statoil.

Det er ofte de samme problemstillingene vi er opptatt av enten vi jobber til havs eller på land. Det å få inn bredde- og helhetsperspektivet på virksomheten gjennom deltakelse i Sikkerhetsforum, er veldig positivt.

Litt om privatpersonen Jan Eirik Feste - har du noen artige (sære eller smale) interesser eller hobbyer?
Med mindre du synes at jakt og fiske er sært eller smalt - så blir fritida mest brukt sammen med samboer og unger. Mens jeg før jaktet en del på hjort - så er det nå helst fugl som and, orrfugl og gjess.

- For intervjueren som knapt har tatt i ei børse, så får vel dette gå som "smalt" nok av fritidssysler.