Internasjonal forskning: Økt helse- og ulykkesrisiko ved nattarbeid

Nattarbeid gir vesentlig høyere ulykkesrisiko enn dagarbeid, og kan redusere blant annet situasjonsforståelse og reaksjonstid tilsvarende effekten av alkoholpromille fra 0,5 -1. Overgang mellom natt og dag skaper søvnplager og forstyrrelse i døgnrytmen. Generelt øker natt- og skiftarbeid risikoen for flere alvorlige sykdommer, viser forskning. Et arbeid er igangsatt for å undersøke i hvilken grad disse funnene er relevante for norsk petroleumsvirksomhet.


15. mars ble resultater fra en rekke internasjonale studier presentert og oppsummert under Petroleumstilsynets ekspertseminar om HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger som brukes i petroleumsvirksomheten. Forskningsresultatene som ble presentert er ikke hentet fra norsk petroleumsvirksomhet, men nye undersøkelser har som mål å avdekke i hvilken grad funnene også har relevans for virksomheten på norsk sokkel og på landanlegg.

Alvorlige sykdommer
Resultatene viser en klar sammenheng mellom natt- og skiftarbeid og flere alvorlige sykdommer. Blant annet øker nattarbeid risikoen for hjerte- og karsykdommer med fra 30 til 60 prosent, sammenlignet med dagarbeid. Risikoøkningen er tilsvarende høy for brystkreft, mens natt- og skiftarbeid innebærer opptil 60 prosent større fare for arbeidsulykker.

I petroleumsvirksomheten til havs gjelder i hovedsak følgende arbeidstidsordninger (2005/2006):

Innen petroleumsvirksomhet på land har søkelyset vært på de såkalte pendlerordninger som benyttes ved større byggeprosjekteter. Pendlerordningene kan innebære arbeidstid på inntil 12 timer daglig i 14 sammenhengende dager, etterfulgt av tre uker fri.

Risikoreduksjon
Professor Mikko Härmä ved Det finske Arbeidsmiljøinstitutt oppsummerte flere undersøkelser som underbygger økt ulykkesrisiko og risiko for helseplager ved natt-, skiftarbeid og overtid.

Professoren redegjorde også for hvordan søvnmangel/nedsatt søvnkvalitet preger ytelses- og prestasjonsevne, årvåkenhet og mentale/kognitive ferdigheter.

I tillegg pekte Härmä på flere forhold som påvirker evnen til stadig å tilpasse seg nye døgnrytmer; deriblant eksponering for (dags)lys, kosthold og fysisk aktivitet. Ikke minst kan søvn i forkant av første nattskift - og korte søvnpauser i løpet av arbeidstiden - ha stor betydning som risikoreduserende tiltak, viser forskning.

Videre bør petroleumsindustrien unngå overtidsbruk i perioder med utvidet arbeidsperiode, og overtid bør særlig reduseres blant ansatte som utfører sikkerhetskritisk arbeid. Likeledes bør sikkerhetskritiske oppgaver ikke bli utført i løpet av nattskift, og ansatte må bli tilbudt trygg hjemtransport etter nattarbeid.

Anbefaler helskift
Dr. Katharine R. Parkes ved Univesitetet i Oxford redegjorde for forskning omkring helse- og sikkerhetseffekter av arbeidstidsordninger, blant annet på britisk sokkel.

Katharine R. Parkes anbefaler helskift (14D/14N) som den foretrukne arbeidstidsordningen. Flere studier tyder på at langsom skiftrotasjon (14 netter og 14 dager annenhver arbeidsperiode) innebærer færre søvnproblemer og yrkesskader, mindre bruk av sovepiller og færre rapporterte helseproblemer enn svingskift - uansett om svingskiftet begynner med dag eller natt.

Derimot kan det ta opp til seks dager å tilpasse døgnrytmen til dagtid etter nattskift før friperioden. Med svingskift (7N-7D) er døgnrytmen tilpasset dag ved hjemkomst, og dermed unngås søvnproblemer i friperioden.

Offshorearbeidere på svingskift som starter med nattskift, vil være ute av fase med døgnrytmen i minst fem av de sju nattskiftene, viser undersøkelser. Når døgnrytmen er tilpasset nattarbeid, skal den deretter tilpasses til dagtid. Det medfører nye fire til fem dager ute av fase. I denne typen skiftordning vil optimale arbeidsforhold med hensyn til døgnrytme bare oppnås i rundt 5 av 14 arbeidsdager.

Kunnskapsbehov
Härmä støtter Parkes konklusjoner om at det er flere uheldige forhold ved svingskift. Forskerne mener det må legges bedre til rette for ansatte som kommer hjem fra nattskift, blant annet i form av sikker hjemtransport og veiledning om hvordan døgnrytmen lettere kan bli snudd om, blant annet ved hjelp av for eksempel daglysterapi.

Parkes påpekte behov for mer kunnskap om konsekvenser av utvidete arbeidsperioder (tre uker). Hun etterlyste også mer viten om effekten av arbeidstid utover 84 timers uke. Særlig er uker med opp til 100 arbeidstimer aktuelt for personer i ledende stillinger.

Blant foredragholderne var også avdelingsdirektør og professor Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Han beskrev hvordan skiftarbeid kan påvirke kroppsfunksjoner, mental og fysisk helse - og hvor komplekst samspillet er mellom arbeidstid og prestasjon, helse, fritid, søvn, hvile og forholdet til familie og venner.

Milepæl
Seminaret om arbeidstidsordninger var en viktig milepæl i prosjektet med å utrede hva som finnes av forskning om HMS-konsekvenser av arbeidstidsordningene i petroleumsvirksomheten.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med partene - med konferansen som en viktig arena for kommentarer og debatt. Representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, forskermiljø og myndighetene (Ptil og Arbeidstilsynet) var blant deltakerne og foredragsholderne.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som har bedt Ptil om å kartlegge kunnskapsstatus, og på hvilke områder det er behov for mer innsikt. Behovet for mer kunnskap er også påpekt i Stortingsmelding nr. 12 (2005-2006) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (HMS-meldingen).

Rapport
Arbeidstidsprosjektet skal dokumenteres i en rapport til AID innen utgangen av april. Det er ikke hensikten å konkludere om hvilke ordninger som er å anbefale for industrien.

Rapporten skal oppsummere kunnskapsstatus, og peke på de områder hvor det er behov for videre forskning. Rapporten vil også være et viktig innspill på områder hvor dagens kunnskap er tilstrekkelig - for eksempel i forhold til regelverksutvikling.

Presentasjonene finner du i lenkeboksen

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Sjefingeniør
Oyvind.Lauridsen@ptil.no