Injeksjonsbrønner – status på norsk sokkel

Det fremkommer i svarene operatørene har gitt til etter et likelydende brev fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Ptil.

I brevet, som ble sendt til alle operatører på norsk sokkel 23. februar 2010 (lenke), ba vi operatørene tilbakemelde om de hadde injektorer, hvordan disse ble fulgt opp og status mht eventuelle lekkasjer. I tillegg ba vi om en del annen informasjon om injektorbrønnene.

Av totalt 16 operatører som har svart, oppgir 10 selskap at de ikke har kaksinjektorer. Statoil, Talisman, BP, ConocoPhillips, ExxonMobil og Marathon har svart at de har injeksjonsbrønner og sendt inn informasjonen vi har bedt om.

Injiserte skifersoner
Operatørene opplyser at det hovedsaklig er injisert i skifersoner under Utsira med oppsprekking til Utsira på ca 800 – 1200 meter. Noen selskap har fra dag en injisert i dypere soner, mens andre igjen har endret sin filosofi og gått fra Utsira til dypere soner rundt 2000 – 2100 meter.

I de første årene ble kaks injisert i ringrommet mellom 20” og 13 3/8” foringsrør (med produksjon fra brønnen i tillegg), mens nyere kaksinjektorer hovedsakelig er designet som rene injektorer.

Ptil vurderer at tilbakemeldingen fra selskapene er god. Det er også gitt positiv tilbakemelding på at vi etter samråd med Statoil publiserte selskapets granskingsrapport på nettstedet vårt (lenke). De fleste selskapene angir at de har eller skal iverksette tiltak med hensyn til Statoil sine anbefalinger i granskingsrapporten.

Status - injeksjonsbrønner

Statoil
Statoil har i dag totalt 20 injektorbrønner som injiserer kaks, kaks og produsert vann, gass, CO2 og noen som injiserer kaks, produsert vann og kjemikalier.

I tillegg har de 50 brønner som det har vært injisert i opp gjennom tidene, men hvor injeksjonen nå er stoppet.

13 av disse er stengt som følge av oppdaget lekkasje til sjøbunnen, hvorav noen av disse er oppdaget etter hendelsen på Veslefrikk. Andre er stengt ned på grunn av for høyt trykk til å injisere og noen er foreløpig stengt på grunn av mistanke om feil i brønnen etter å ha vurdert brønndata som følge av ny kunnskap etter hendelsen på Veslefrikk.

Injeksjonsbrønnene som er stengt etter lekkasjer eller mistanke om dette, er på Åsgard (syv lekkasjer i perioden 1997 – 2001), Oseberg Sør, Visund, Veslefrikk A, Snorre B, Oseberg C og Njord.

ExxonMobil
Selskapet hadde en kaksinjektor på Ringhorne som feilet i 2004 med gjennombrudd til sjøbunnen. De øvrige fire injektorene ble stengt som følge av hendelsen og det ble boret ny injektor til Statfjord-formasjonen på 2190 meter.

I tillegg har selskapet injektorbrønner på Jotun B som injiserer rett under Utsira. Kun tre av disse har vært brukt til kaksinjeksjon, men de to andre er reserve. Per i dag er det ingen boring og ingen injeksjon av kaks på Jotun B, men brønnene planlegges benyttet i forbindelse med fremtidig boringer.

Øvrige selskaper
Øvrige operatører har gitt følgende status for sine injeksjonsbrønner:

• Talisman
  • Varg A: Injiserer i en brønn under Utsira og opp i Utsira. Denne brønnen har injisert fra 1997 til i dag uten rapporterte problemer.
  • Gyda: Har brukt flere brønner til injeksjon under Utsira og opp i Utsira. De fleste av disse er stoppet som følge av at en har nådd trykkbegrensinger for injeksjon.
• ConocPhillips
  • Selskapet har fire injeksjonsbrønner som er i bruk i dag. Alle disse går til dypere formasjoner på 2000 – 2100 meter. De har ikke hatt problem med sine injeksjonsbrønner og har sjekket sjøbunnen.
• BP
  • Valhall DP: Selskapet har to injeksjonsbrønner som injiserer på 1850 meter og 2500 meter. De har ikke erfart problemer med injeksjonsbrønnene.
  • Valhall Flanke: Har to injeksjonsbrønner som ikke er i bruk i dag, men som skal benyttes i forbindelse med fremtidige brønner.
  • Injiserer kun i dedikerte injeksjonsbrønner.
• Marathon
  • Har ikke brønner som injiserer kaks. På Alvheim-feltet er det to vanninjektorer som injiserer produsert vann i Utsiraformasjonen. Vanninjeksjonen har vært i en oppstartsfase siden slutten av oktober 2009 og i stabil drift siden januar 2010.
  • På Volund-feltet er det en vanninjektor for trykkstøtte, men denne er ennå ikke satt i drift.

Ptils oppfølging
Som en konsekvens av at Statoil har de fleste hendelsene med gjennombrudd til sjøbunnen, følger vi opp selskapets videre arbeid gjennom egne statusmøter.

Vi følger også opp om det er forhold vedrende kaksinjeksjonsbrønnene som har relevans for andre typer injeksjonsbrønner, for eksempel vanninjektorer/gassinjektorer for produksjonsstøtte.

I tillegg følger vi opp at det pågående brønnintegritetsprosjekt i OLFs regi tar med seg alle brønner – inkludert kaksinjektorene - i sin gjennomgang.

Myndighetssamarbeid
Reinjeksjon berører ansvarsområdet til flere myndigheter:

• Klif har det formelle ansvaret i forbindelse med krav om nullutslipp og tar stilling til bla hva og hvor mye som er lovlig eller ulovlig å slippe ut
• Petroleumstilsynet har det formelle ansvaret i forbindelse med blant annet bore- og brønnoperasjoner forbundet med reinjeksjonog brønnintegriteten, samt sikkerhets- og arbeidsmiljømessige konsekvenser av reinjeksjon.

De problemene som har oppstått med reinjeksjon har derfor krevd en samordnet opfølging av hhv Klima- og forurensingstilsynet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet (OD), hvor OD har bidratt med sin geofaglige kompetanse, blant annet om reservoaregenskaper for forsvarlig lagring av driftsutslipp.

Vi samarbeider derfor med involverte myndigheter for å samordne andre tiltak der det er nødvendig.

Regelverkskrav til injeksjonsbrønner
Regelverket stiller samme krav til denne typen brønner som alle andre brønner. Så langt er det Petroleumstilsynets s vurdering at dagens regelverk innenfor vårt ansvarsområde i tilstrekkelig grad ivaretar krav til brønnintegritet og nødvendige barrierer for denne typen brønner.

Hendelsene har ikke avdekket at det var svakheter ved regelverket som forårsaket hendelsene, eller at andre krav kunne hindret hendelsene.

Enkelte av hendelsene skyldes at krav i regelverket ikke i tilstrekkelig grad er blitt etterlevd. Andre av hendelsene har vist at en viktig forutsetning for å oppnå god og sikker injeksjon er at en velger gode soner som kan motta det injiserte mediet.