Gå til hovedinnhold

HMS-forbedring forutsetter trepartssamarbeid

Trepartssamarbeidet som er etablert i petroleumsvirksomheten i Norge er unikt både nasjonalt og internasjonalt. Et fortsatt godt samarbeid mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er også en forutsetning for å nå Regjeringens mål om at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det kom frem under Sikkerhetsforums årskonferanse i Stavanger.


Historiens fjerde årskonferanse i regi av Sikkerhetsforum samlet vel 220 fagfolk, sentrale tillitsvalgte, ledere, politikere og presse. Konferansen som ble arrangert 14. juni hadde tittelen "Olje & gass - en virksomhet, mange virkeligheter", og målet var å få frem ulike perspektiver på HMS-tilstanden i virksomheten. (Lenke til program)

Omfattende HMS-begrep
HMS-meldingen som Regjeringen la frem i april i år dannet bakteppet for åpningsforedraget som Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen skulle ha holdt. (Lenke til St.melding om HMS i petroleums-virksomheten.)

Statsråden måtte imidlertid melde avbud i siste liten, og Regjeringens budskap ble derfor lagt frem av ekspedisjonssjef i AID, Gundla Kvam.

Statsråden slo fast at HMS-begrepet i petroleumsvirksomheten har en stor spennvidde, og dekker både arbeidsmiljø i tradisjonell forstand og teknisk og operasjonell sikkerhet i en høyteknologisk næring.

I en virksomhet hvor utviklingen innenfor teknologi, metoder og organisasjonsformer går raskt er de sikkerhetsmessige utfordringene desto større.

- Da er det avgjørende med fleksible, tilgjengelige og kompetente fora som Sikkerhetsforum, Regelverksforum og Samarbeid for sikkerhet, hvor partene fortløpende bidrar på de sikkerhetsmessige sider av utviklingen, sa Kvam på vegne av statsråden, og understreket at dette kommer som et supplement til det ansvar som den enkelte deltaker har og det tilsynet som gjennomføres med virksomheten.

Videre ble betydningen av et fortsatt vellykket trepartssamarbeid fremholdt som et av suksesskriteriene som kan føre petroleumsvirksomheten frem mot regjeringens HMS-målsetninger. Ikke minst ønsket statsråden å fremheve Sikkerhetsforums betydning i de fem årene dette trepartssamarbeidet har eksistert.

- Sikkerhetsforum er en representant for en organisering av arbeidslivet som denne Regjeringen ser på som forbilledlig, hvor myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere møtes i fellskap for å legge føringer for utvikling av næringen. (Se lenkeboks for nedlasting av statsrådens foredraget)

Hva har vi lært - og hva har vi glemt?
I sekvensen "Fra Kielland til Snorre - hva har vi lært?" ble HMS-arbeidet satt i et 25-års perspektiv.

Direktør i Petroleumstilsynet og leder av Sikkerhetsforum, Magne Ognedal pekte på at det ikke bare er viktig å spørre hva vi har lært - men også hva vi har glemt når vi snakker om HMS i et 25-årsperspektiv.

- Folk stiller ofte spørsmål til grunnlaget for regulering på enkelte områder, og om hvorfor vi har ulike regelverkskrav. Da er det nærliggende å spørre om folk kjenner til Kielland-katastrofen, Sleipner A-havariet og Snorre-hendelsen? Hva med de andre storulykkene, dødsulykkene og de alvorlige personskadene? Her må vi spørre oss sjøl hva som er den viktigste lærdommen av disse katastrofene og ulykkene, påpekte Ognedal.

Gransking og utredninger etter Alexander L. Kielland-katastrofen 27. mars 1980 viste blant annet viktigheten av å gjøre helhetsvurderinger av alle farer som kan gi svikt i konstruksjonens styrke, flyteevne eller stabilitet.

- Dette er forhold som er dekket ved risikoanalyser. Vi må likevel erkjenne at risikoanalyser på dette området ofte er overfladiske og ikke gir tilstrekkelig helhetskunnskap, sa Ognedal, og viste også til Sleipner A-havariet 23. august 1991:

- Ett av læringspunktene etter granskingen var at det i prosjektene skulle være en teknisk overordnet som hadde kompetanse, tid og kapasitet til å gjøre selvstendige vurderinger av beregninger. Er det slik i dag?

Gassutblåsningen på Snorre A-plattformen 28. november 2004 var bare marginer fra å ende i en katastrofe. Petroleumstilsynets granskingsrapport avdekket 28 alvorlige brudd på regelverket.

- Også her har lærdommen vært omfattende for alle involverte, og både Statoils og vår egen granskingsrapport avdekket svikt i forhold til planlegging, prosedyrer og vurderinger på en rekke områder.

Regelverk i utvikling
Ognedal understreket i sitt innlegg at regelverket er basis for læring både av beste praksis og alvorlige hendelser.

- Læringspunkter fra storulykker, nestenulykker og granskingene av disse, sammen med erfaringer fra et omfattende tilsyn mot aktørene i industrien, søker vi å ta inn i HMS-regelverket. Dette er under kontinuerlig utvikling i dialog med partene i industrien, fremholdt Ognedal.

- Vi må imidlertid stille oss spørsmål om industrien forstår betydningen av den kunnskap som er nedfelt i regelverket. Det er avgjørende at kunnskap og erfaringer ikke forblir i den enkelte virksomhet eller del av virksomheten, men bringes inn i regelverksarbeidet og uttrykkes gjennom lover, forskrifter, koder og standarder.

Han understreket at det er en utfordring å sikre erfaringsoverføring og at virksomheten har den nødvendige kompetansen i en tid der mange med lang erfaring går av med pensjon eller støtes ut av industrien.

- Hva gjør vi for å beholde den kunnskapen og kompetansen som erfarne medarbeidere besitter? Hva betyr det at stadig flere 57/58 åringer forlater oljeindustrien?