Gå til hovedinnhold

HMS-året 2005: Tiden etter Snorre

Gassutblåsningen på Snorre A 28. november 2004 satte sitt preg på Petroleumstilsynets arbeid også i 2005. - Snorre-hendelsen var bare marginer fra å ende i en katastrofe. Vår granskingsrapport avdekket 28 alvorlige brudd på regelverket. Jeg er fortsatt forbauset over at det over tid kunne gå så galt som det gjorde i Snorre-organisasjonen, sier direktør Magne Ognedal (bildet) i en oppsummering av HMS-året 2005.


Ptils granskingsrapport ble presentert i mars i fjor, og konkluderte med at hendelsen ikke skyldtes tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i operatøren Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger. Basert på funnene fikk Statoil omfattende pålegg. (Lenke til granskingsrapport og brev med pålegg)

- Både Petroleumstilsynet og Statoil har jobbet grundig med å analysere årsakene hendelsen, men Statoil har fortsatt en stor utfordring knyttet til pålegget om å finne metoder for å måle resultater av sine forbedringstiltak, sier Ognedal.

Snorre A- Snorre-hendelsen ser ut til å ha vært en vekker for hele industrien. Det er positivt at næringen har vært nysgjerrig på erfaringene etter Snorre, og at Statoil har utvist stor grad av åpenhet i å forklare hvordan det kunne gå så galt som det gjorde. Dette viser at næringen ser potensial for læring og erfaringsoverføring.

Ptil-direktøren peker også på at Snorre-hendelser viser hvor viktig det er at aktørene til enhver tid har oversikt over risikobildet fra egne aktiviteter, og evner å styre virksomheten basert på en helhetlig risikoforståelse.

- For å få dette til må menneskelige, tekniske og organisatoriske forhold - og ikke minst samspillet mellom disse elementene - ses i sammenheng, sier Ognedal.

Dødsulykke på landanlegg
28. juni omkom en anleggsarbeider etter en ulykke på Ormen Lange landanlegg på Nyhamna. Dette var den første dødsulykken innen Petroleumstilsynets virksomhetsområde siden etaten ble etablert 1. januar 2004. Vår granskingsrapport etter ulykken påviste en rekke brudd på regelverket hos kontraktøren Skanska Norge, og det sentrale forholdet knyttet til hendelsen var at risikoen ikke var vurdert grundig nok. (Lenke til granskingsrapport og brev med pålegg)

- Selv om arbeidsoppgavene på mange områder er ulike offshore og på land, er fellesnevneren at aktivitetene innebærer risiko. Nyhamna-ulykken er en påminnelse om at kravet til systematikk innen risikovurdering og styring er like viktig på land som på sokkelen, sier Ognedal.

Det er positivt at det heller ikke i 2005 var noen dødsulykke på norsk sokkel. Sist det var ulykke med tap av liv offshore var i 2002.

Gledelig reduksjon i antall hydrokarbonlekkasjer
Som en del av prosjektet "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel" (RNNS) registrerer og kvalitetssikrer Petroleumstilsynet data for en rekke fare- og ulykkessituasjoner. Målet er å beskrive hvordan risikobildet utvikler seg fra år til år i virksomheten, og resultatene blir presentert i årlige rapporter. (Les mer om RNNS-prosjektet på www.ptil.no/rnns)

RNNS-tallene for 2005 vil bli presentert 28. april i år, men en foreløpig gjennomgang viser at næringens mål om en 50 prosent reduksjon av antall hydrokarbonlekkasjer med lekkasjerate over 0,1 kg/s innen utgangen av 2005 (målt mot snittet 2000 til 2002), ble nådd.

- Dette er veldig gledelig, og viser at der hvor industri og myndigheter bestemmer seg for å gjøre en innsats, så får vi til gode resultater, sier Ognedal. Han roser særlig arbeidet som er gjort i regi av prosjektet GaLeRe (Gass Leak Reduction Project), som ble nedsatt av Oljeindustriens Landsforening (OLF) i 2003. Under en markering i Ptil 11. januar ble arbeidsgruppen ved leder Øyvin Halle gratulert for det gode arbeidet.

Inntil samtlige lekkasjer er analysert er det for tidlig å vurdere hydrokarbonlekkasjenes bidrag til storulykkesrisikoen i RNNS-sammenheng.

Flere alvorlige personskader i 2005
En foreløpig RNNS-oversikt over alvorlige personskader indikerer at den positive nedadgående trenden fra de siste fire år har stanset opp. Det har vært en økning i antall alvorlige personskader fra 2004 til 2005, og vi er nå tilbake på et gjennomsnittsnivå av de foregående ti årene. Tallene er imidlertid beheftet med noe usikkerhet, blant annet fordi klassifiseringen av skader ikke er kvalitetssikret og timetallene for siste kvartal ikke er innrapportert.

- Vår forventning er at industrien arbeider med kontinuerlig forbedring på alle områder innen helse, miljø og sikkerhet. Gode resultater på ett område rettferdiggjør ikke tilbakegang på andre felt, sier Ognedal, og viser til RNNS-rapporten 28. april som vil inneholde kvalitetssikrede data og analyser av utviklingstrekk på en rekke områder.

Livbåter
Livbåter er et av de viktigste evakueringsmidlene på innretninger på norsk sokkel. Det vakte derfor bekymring da en livbåt ble skadet under en test på Veslefrikk B 21. juni i fjor. Statoils granskingsrapport konkluderte med at den aktuelle livbåten kunne ha fabrikasjonsmessige og/eller designmessige svakheter i overbygget, og livbåtene av denne typen på Veslefrikk B ble satt ut av drift og produksjonen stengt. Etter testing hos produsenten ble moderniserte livbåter gjeninstallert på Veslefrikk B og på den nyoppstartede Kristin-innretningen.

Et omfattende arbeid som inkluderer en gjennomgang av krav til prototypetest, regelverk og eventuelle behov for utbedringer er igangsatt både nasjonalt og internasjonalt. Petroleumstilsynet presiserer at vi fortsatt vurderer fritt-fall-livbåter som den p.t. best tilgjengelige teknologien innen livbåtevakuering på norsk sokkel. Dette er en vurdering vi deler med offshore sikkerhetsmyndigheter i mange andre land. (Les mer om livbåt-saken)

Boring i Barentshavet
All petroleumsvirksomhet i Barentshavet skal være forankret i null miljøskadelige utslipp til sjø fra bore- og brønnoperasjoner ved normal drift. Unntaket er utboret kaks og borevæske fra topphullseksjonen, som normalt kan gå ut på havbunnen.

Under leteboring våren 05 var det flere uhellsutslipp med boreinnretningen Eirik Raude, og i april ble aktiviteten stanset og gransking iverksatt. (Lenke til granskingsrapport)

- Selv om disse utslippene ikke hadde miljømessige konsekvenser, ser Petroleumstilsynet alvorlig på at lekkasjene oppstod. Også i 2006 er det viktig at vi i samarbeid med andre etater bidrar til at virksomheten i nord gjennomføres i henhold til regelverk og andre fastsatte rammer, understreker Ognedal, og legger til at Ptil vil bidra til samarbeid med russiske myndigheter om utvikling av et høyt HMS-nivå ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Melkøya-anmeldelse
Første desember 2004 ble forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler gjort gjeldende for sju petroleumsanlegg på land som ligger under Ptils myndighetsområde. Allmenngjøringsloven formål er å forhindre at utenlandske arbeidstakere tilbys dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de som er nedfelt i norske tariffavtaler.

I desember 2005 resulterte Ptils oppfølgingen av dette tilsynsansvaret i politianmeldelse av et selskap som opererte på Melkøya - etter mistanke om grove brudd på både allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven. Etter Ptils vurdering er det viktig at slike saker følges opp av både tilsynsmyndigheter og politi.

Utvidet SUT-ordning
I 2006 vil ordningen med samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare boreinnretninger utvides til å omfatte alle flaggede flyttbare innretninger som skal delta i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

SUT-ordningen for flyttbare boreinnretninger ble satt i verk 1. august 2000, evaluert i 2002 og gjort obligatorisk fra 1. januar 2004, men med en overgangsordning frem til 1. januar 2005.

- Tilbakemeldingene fra industrien på SUT-ordningen har vært entydig positive, blant annet ved at ordningen sikrer en klar ansvarsfordeling mellom aktørene og bidrar til økt kunnskap om HMS-regelverket. For oss gir SUT-ordningen en klar effektiviseringsgevinst ved at vi slipper å fingranske innretninger i forbindelse med samtykkesøknader, men i stedet kan vise til samsvarsuttalelsene som er gitt, sier Ognedal. Det vil være en overgangsordning i 2006 før SUT-utvidelsen blir gjort obligatorisk. (Les mer om )

Internasjonalt samarbeid
Petroleumsvirksomheten er en internasjonal næring med innretninger som flyttes over sokkelgrenser, organisasjonsmodeller på tvers av landegrenser og ikke minst med en teknologi som gjør det mulig å utføre operasjoner uavhengig av geografisk beliggenhet. Dette viser nødvendigheten av å delta aktivt i nasjonale og internasjonale fora som er viktige for HMS i petroleumsvirksomheten.

Petroleumstilsynet er en pådriver i International Regulators Forum (IRF). Forumet legger til rette for utveksling av ideer og meninger om anvendte metoder og prinsipper for effektiv utøvelse av tilsynet med sikkerhet og arbeidsmiljø, utveksler fakta om tilsynsvirksomheten og informere hverandre om aktuelle faglige problemstillinger, regelverksutvikling, mv.

Fra IRF-konferansen i London
IRF-konferansen 2005: Direktørene Magne Ognedal i Ptil, Bud
Danenberger fra MMS/USA og Taf Powell fra HSE/Storbritannia.
Våren 2005 arrangerte IRF historiens første myndighetskonferanse i London, med deltakere fra over 20 lands offshoremyndigheter. Ved avslutningen av konferansen forpliktet IRF seg til å etablere et globalt nettverk for myndigheter og industri-organisasjoner med felles målsetting om å identifisere områder som vil bedre HMS-nivået. (Les mer om IRF-konferansen)

- Vi ønsker også å bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-nivået uten å svekke konkurranseevnen gjennom samarbeid om HMS nasjonalt og internasjonalt, understreker Ognedal.

En annen sentral internasjonal arena er North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomhet til havs er representert. Forumet har som mål å bidra til en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, og finne felles HMS-løsninger som er hensiktsmessige både for industri og myndigheter. I 2004 ble en norm for kvalifikasjon og dokumentasjon av flyttbare boreinnretninger med identifiserte særkrav for det enkelte nordsjøland ferdigstilt. I 2005 ble en ny arbeidsgruppe nedsatt i NSOAF med utvidet mandat til å identifisere felles offshoreproblematikk for alle typer aktiviteter og innretninger som opererer i nordsjøbassenget. (Les mer om NSOAF)

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Pressetalskvinne Inger Anda
E-post: inger.anda@ptil.no
Telefon: 970 54 064