Gå til hovedinnhold

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i 2003

Oppsummering av sokkelåret 2003 - felles pressekonferanse for Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet i Stavanger 13. januar.


Det nye Petroleumstilsynet
Oljedirektoratet mottok Arbeids- og administrasjonsdepartementets beslutning om at Oljedirektoratet skulle deles like før jul i 2002. Samtidig ble det besluttet av det nye Petroleumstilsynet fra 1. januar 2004 også skulle ha myndighetsansvar for åtte landanlegg knyttet til petroleumsvirksomheten.

Petroleumstilsynet tar sikte på å leve opp til Regjeringens uttalte ønske om at den nye etaten skal framstå med sterk autoritet og ta ansvaret for kraftig og tydelig koordinering mellom berørte myndigheter.

Regjeringen gjør det også klart at tilsynet skal være systemorientert og risikobasert, altså en videreføring av sentrale prinsipper som også tidligere har vært lagt til grunn. Det samme gjelder prinsippene om medvirkning og partssamarbeid. Det er også en forutsetning at det skal være en balansert avveining mellom Petroleumstilsynets rolle som høyrisiko-/teknologitilsyn og som arbeidstilsyn.

Petroleumstilsynet er blitt tilført fem stillinger fra Direktoratet for sivil beredskap (DSB) og Arbeidstilsynet, som tidligere har hatt myndighetsansvar for de aktuelle landanleggene. De tilførte stillingene dekker imidlertid ikke det reelle kapasitetsbehovet.

Petroleumstilsynet regner derfor med at nødvendig tilsyn med anleggene på land vil måtte få konsekvenser for omfanget av tilsynet offshore, forhåpentligvis begrenset til en overgangsperiode.

Ulykker, skader og hendelser
Året 2003 forløp uten dødsulykker innenfor Oljedirektoratets myndighetsområde. Vi er selvsagt fornøyd med dette, men det må vises forsiktighet med å trekke konklusjoner med hensyn til den underliggende risiko for at ulykker kan inntreffe.

Foreløpige tall for 2003 viser at nedgangen fra de to foregående årene for totalt antall rapporteringspliktige personskader, synes å fortsette. Det har imidlertid vært en klar økning i antall skader definert som førstehjelp. Førstehjelpsskader er ikke rapporteringspliktige overfor Petroleumstilsynet, men blir sendt inn for å sikre rettigheter i forhold til trygdesystemet.

Tallene for gasslekkasjer i første halvår 2003 viser en markert reduksjon i forhold til samme periode året før, mest for de mindre lekkasjene. Det har heller ikke vært noen lekkasje i løpet av året som er kategorisert som 'stor'. Det kan se ut som tallene for hele året vil komme ned mot samme nivå som i 2001, noe som i så fall forsterker tendensen i retning av en reduksjon.

Endelige tall for 2003 vil bli presentert på en pressekonferanse 23.4.2004.

Figuren viser antall hydrokarbonlekkasjer fordelt på størrelsekategorier fra 1996 (for 2003 viser figuren kun første halvår)

Prioriterte oppgaver i 2003
Arbeids- og administrasjonsdepartementet ba i 2003 OD prioritere innsats knyttet til HMS-kultur, klarhet i roller og ansvar blant aktørene, teknisk tilstand på innretningene, endrings- og utviklingsprosesser, samt å styrke tilsynet.

Prioriteringene og grunnlaget for disse, som blant annet kom til uttrykk i Stortingsmelding nr 7 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, viser at de største utfordringene fortsatt er knyttet til industriens evne og vilje til styre virksomheten mot klare mål på dette området.

Utviklingen av risikonivået
Risikonivåprosjektet ble startet i 1999 med sikte på å framskaffe et mer objektivt og målbart grunnlag for å vurdere utviklingen av den samlede risiko for store ulykker, og å bidra til å identifisere hvilke problemområder som utgjør de største bidragsyterne til risikoen.

Vurderingene i den kontinuerlige oppfølgingen i prosjektet viser at de største bidragsyterne også i 2003 har vært gasslekkasjer (hydrokarbongass – HC), brønnspark ("kick") og skader på bærende konstruksjoner.

Petroleumstilsynet er fortsatt bekymret over omfanget av gasslekkasjer, men er tilfreds med at næringen synes å ha tatt problemstillingen på alvor. Således har industrien nå forpliktet seg til å halvere antallet gasslekkasjer i perioden 2003-2005 sammenlignet med den foregående treårsperioden.

Sikkerhetsforum – arena for HMS-arbeid i et trepartsperspektiv
Vi bør kunne slå fast at over den siste toårsperioden, har trepartssamarbeidet utviklet seg fra å være preget av konflikter til langt større grad av samhandling. Myndighetenes satsing på trepartsarbeidet og videreutviklingen av samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene har bidratt til denne positive utviklingen.

, som ble etablert i 2001, har vært en sentral arena som pådriver for HMS-samarbeidet i næringen. Forumet ledes av Petroleumstilsynets direktør Magne Ognedal og alle sentrale arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene er medlemmer, mens Arbeids- og administrasjonsdepartementet deltar som observatør.

Forumet er blitt en sentral arena for forankring av felles virkelighetsforståelse med prosjektet "Risikonivå norsk sokkel" som helt sentralt prosjekt for rapportering og drøfting. En slik felles virkelighetsforståelse er også en forutsetning for samarbeid om løsning av HMS-utfordringer.

Risikonivåprosjektet lå også som en basis for prosessen rundt Stortingsmelding nr. 7, som også var forankret i Sikkerhetsforum.

Sikkerhetsforum har kontinuerlige drøftinger av problemstillinger og resultater fra pågående prosjekt og prosesser som programmet for HMS-forskning og prosjekter som "Risikonivå norsk sokkel", "Aldring og helse", Kreftprosjektet og tilsynsprosjekter som "Løft for forpleiningen" og arbeidstidstilsyn. Sikkerhetsforum har i 2003 gjennomført sin første årskonferanse med 150 deltakere fra industrien og arbeidstakerorganisasjonene.

Sikkerhetsforum avholder fire ordinære møter i året. Ett av disse går over to dager og kombineres med bedriftsbesøk. I 2003 ble møtet lagt til Hammerfest med bedriftsbesøk ved Snøhvitprosjektet på Melkøya.

De målrettede og kreative prosesser som er gjennomført i regi av Samarbeid for Sikkerhet, har også vært avgjørende for en forpliktende involvering fra industrien i en rekke utviklings¬prosjekter.

Endringsprosesser i petroleumsindustrien
Oppfølging av endringsprosesser som pågår i industrien, har vært et prioritert område i 2003 og vil fortsatt være det i 2004. Myndighetene er åpne for at industrien organiserer virksom¬heten på nye måter.

Oppmerksomheten er derfor først og fremst rettet mot hvordan slike prosesser styres med tanke på hvordan de innvirker på HMS-forhold på kort og lang sikt, og arbeidstakernes involvering i disse prosessene.

Eksempler på endringsprosesser som Petroleumstilsynet vil føre tilsyn med, er

  • organisering av virksomheten på innretninger som nærmer seg sluttfasen og på innretninger med lavbemannet drift
  • fjerning av innretninger etter endt produksjonsfase
  • nye konsepter for oppgavefordeling mellom land og til havs, blant annet drift og overvåkning av innretninger fra land
  • endrede beslutningsmønster blant annet gjennom nye kontrakter, nye aktører og økt internasjonalisering av beslutningsprosessene.

Ordningen med samsvarsuttalelse (SUT)
Ordningen ble innført i 2000. Etter søknad fra reder eller eier av en flyttbar boreinnretning, avgir Petroleumstilsynet en uttalelse om at en innretning med teknisk utstyr og styringssystemer er vurdert å være i samsvar med relevante krav i det norske sokkelregelverket. ">(Lenke: Mer om SUT-ordningen)

Hensikten er å unngå unødvendig dobbeltarbeid for å kontrollere og dokumentere samsvar med regelverket for boreinnretninger når disse påtar seg nye oppdrag. Denne gevinsten kommer så vel myndighetene som næringen til gode. Samtidig oppnår rederne/eierne en bedre forutsigbarhet med hensyn til bruk av innretningen på norsk sokkel.

Fra 1.1. 2004 er ordningen obligatorisk, det vil si at det må foreligge en samsvarsuttalelse fra Petroleumstilsynet for at det skal kunne gis samtykke til aktiviteter hvor innretningen skal brukes. Ved årsskiftet var det avgitt 13 slike samsvarsuttalelser, men 10 søknader er under behandling i Petroleumstilsynet.

Ordningen er også viktig i forbindelse med den økte internasjonalisering i petroleumssektoren. Den europeiske grenen av den internasjonale organisasjonen for boreentreprenører (IADC) utga i 2003 retningslinjer for et felles søknadsgrunnlag for flyttbare boreinnretninger i fem av landene rundt Nordsjøen.

Retningslinjene viser at det er få og små forskjeller i regelverkskravene på dette området i de fem landene. Retningslinjene består av en hoveddel som dekker de krav som er like i alle landene, mens de enkelte lands spesielle krav er beskrevet i egne vedlegg.

En SUT kan legges til grunn som dokumentasjon for samsvar med de norske kravene i retningslinjene. Dermed bidrar også SUT-ordningen til å forenkle arbeidet med å flytte av boreinnretninger over sokkelgrensene.


Som det framgår av figuren, dekker IADC-retningslinjene den fysiske innretningen samt relevante deler av reders/eiers styringssystem. Når innretningen skal brukes, må det operatørselskapet som står ansvarlig for den aktuelle boreaktiviteten, gjennomføre det arbeid som er nødvendig for å se til at innretningen egner seg for denne aktiviteten (aktivitetsspesifikke forhold).