Gå til hovedinnhold

Gassutslipp under vann: Krevende oppførsel

Næringen og Ptil har de siste årene jobbet med simuleringsmodeller for å få kunnskap om hva som skjer ved en gasslekkasje under vann.


Det er knyttet usikkerhet til hva som ville skje ved et fullt brudd på en gassledning.

Utfordringen er å håndtere selve bruddet på havbunnen. Videre er det behov for å vite hvordan den såkalte plummen (strømmen av gass mot overflaten) utvikler seg, og ikke minst skaffe data om hvordan gasskyen dannes og spres på havoverflaten.

Kunnskap om dette er viktig både i forbindelse med utbygging av et felt og for å sette inn presise tiltak for å stoppe en lekkasje. Det er også behov for sikre fakta om hvor nært skyen man kan gå inn med fartøyer og redningsmidler. Hvor går grensene for hvor gassen er tennbar og eksplosiv?

Norsk sokkel har vært forskånet for alvorlige gassulykker. Men den undersjøiske gassutblåsingen på Snorre A i november 2004 var en svært alvorlig hendelse. Samme år var det også brudd på en gasseksportledning på Jotun A.

Som følge av teknologiutviklingen blir det flere og flere innretninger under vann i Norge. Og de kommende årene vil det utvinnes mer og mer gass i forhold til olje på norsk sokkel. Denne utviklingen understreker viktigheten av kunnskap om hvordan gass oppfører seg ved et undersjøisk utslipp.

Stort sprik
Sjefingeniør Odd J. Tveit har vært engasjert av Ptil for å finne svar på noen av spørsmålene gjennom prosjektet “Risiko knyttet til gassutslipp under vann”.

I en tidlig fase av arbeidet ble fire selskaper bedt om å beregne en gassky ut fra størrelse på utslippet og gitte kriterier som vindhastighet og andre meteorologiske data. De kom til svært ulike resultater. Selv når samme utregningsmodell ble brukt, varierte den horisontale utbredelsen av en gassky fra 180 til 450 meter. For vertikal høyde var det enda større forskjeller. Hvem hadde rett? Var alle svar feil?

Nye simuleringer i 2008 viser at sprikene mellom utregningsmodellene er redusert, og årsakene til spriket er i større grad identifisert. Likevel er det fortsatt betydelig usikkerhet forbundet med store gassutslipp under vann.

Smått og stort
Forskerne har vært på jakt etter planlagte gassutslipp for å skaffe seg empiriske data.

Ved forsøk er det kun små mengder gass som er sluppet ut. Ved et fullt brudd kan det være snakk om 20 000 kilo per sekund. Man vurderer derfor muligheten for, nytteverdien av og den praktiske gjenomføringen ved et eventuelt storskala eksperiment.

Arbeidet med prosjektet “Risiko knyttet til gassutslipp under vann” har over flere år bidratt til faglig utvikling, samordning av kunnskap og større tiltro til beregningsmodellene. Kunnskapen vil komme til nytte både ved design og driftsfase i virksomheten.

Etter Ptils vurdering er det viktig og nødvendig at myndighetene, næringen og forskningsinstitusjonene fortsetter arbeider med problemstillinger knyttet til gassutslipp under vann.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Torleif Husebø, fagleder prosessintegritet
E-post: torleif.husebo@ptil.no