Gå til hovedinnhold

Framtiden også et HMS-valg

Norsk petroleumsnæring har ingen grunn til å frykte framtiden, mener oljeanalytiker Hans Henrik Ramm. - Ikke så lenge kunnskapen i menneskene, bedriftene og institusjonene blir oppdatert og tatt vare på, presiserer han. Ny teknologi må gjøre det mulig å rykke fremover - også innen nye energiområder. Men like viktig: Være sikker for mennesker, verdier og miljø.


Hans Henrik Ramm drøftet framtiden til norsk petroleumsnæring under Sikkerhetsforums årskonferanse 2007. Svaret på spørsmålet - om næringen går mot utvikling eller avvikling - mener Ramm først og fremst finnes i valgene som virksomheten og myndighetene gjør selv.

Energisk så lenge vi ønsker
- Vår viktigste fordel er ikke ressursgrunnlaget, men den kunnskapen som ligger i menneskene, bedriftene og institusjonene i den norske petroleumsklyngen. Den er klar til å ta fatt på mer krevende deler av norsk sokkel. Tar næringen tiden til hjelp, er det heller ikke problematisk å anvende kunnskapen på andre energikilder og mindre konvensjonelle ressurser (for eksempel oljesand og gass fanget i kull og hydrater) etter hvert som forholdene ligger til rette for det. Vi kan ikke følge verden på alle enkeltområder, men tilstrekkelig mange av dem til å være en energinasjon så lenge vi ønsker det, sa Ramm.

Oljeanalytikeren la vekt på at det er en gjensidig avhengighet mellom en vedlikeholdt kunnskapsbase og muligheten til teknologiske sjakktrekk der forutsetningene er best.

- Vi må ha teknologi som ikke bare gjør det mulig å rykke fremover, men som også er sikker for mennesker, verdier og miljø - inklusiv verdiene som ligger i andre næringer. HMS-sektoren er altså avgjørende for framtidsvisjonen, understreket han.

HMS for profitt eller egenverdi
Ramm diskuterte også mulige motsetninger i motiver for HMS.
- Ett syn speiler kommersielle virksomheter som profittmaksimerende enheter uten hensyn til mer HMS enn akkurat det som lønner seg, påpekte han. Ramm mener likevel at det ikke er noen skarp grense mellom HMS som følge av myndighetsregulering, og HMS som egendrivkraft i næringen selv.

- Selskapene er opptatt av å gå lenger enn det myndighetene har pålagt dem. Det følger av egenskaper ved petroleumssektoren som gjør bedriftene interessert i omdømmet sitt. Selskapenes egen atferd bryter altså denne grensen i betydelig utstrekning. Men alle er ikke nødvendigvis like godt i stand til å ivareta sine egeninteresser fullt ut, framholdt han.

Kunnskapsklynge
Om klyngeteori sa Ramm at bedrifter i klynger både konkurrerer og samarbeider. - I den forstand skiller klyngeteori heller ikke mellom kommersielle aktører og andre; Både forskningsinstitusjoner og myndighetsorganer inngår som spesialiserte kompetansesentra som både deltar og gjør seg nytte av kunnskapsutvekslingen. Derfor er det gammeldags å se på myndighetenes tilsyn som bare nødvendige plageånder, og som kun ivaretar ikke-kommersielle hensyn. Også tilsynene er verdiskapere - og skal være det, fastslo Hans Henrik Ramm.
Han understreket at det også må bety at tilsynene må se det som sin oppgave ikke bare å sette grenser, men også at det blir forsvarlig å flytte dem i tide. På den måten kan klyngen rykke fremover mot nye krevende oppgaver - og ta nye teknologiske lederposisjoner i passe forkant av den globale utviklingen.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Angela Ebbesen, faglig sekretær i Sikkerhetsforum
E-post: angela.ebbesen@ptil.no