Gå til hovedinnhold

Forskrift om endring i forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften).


Til § 12 Informasjon

Veiledningen skal lyde:

Med å identifisere som nevnt i første ledd, menes å identifisere hvem som trenger hvilken type informasjon til hvilkenilken tid. Informasjonsbehovet vil blant annet gå fram av arbeidsprosessene og grenseflatene mellom disse, jf. § 10 om arbeidsprosesser.

Innhenting som nevnt i andre ledd, omfatter blant annet aktiv søking etter interne og eksterne informasjonskilder.

Brukere som nevnt i andre ledd, kan være eget personell eller eksterne leverandører av tjenester og utstyr.

Til § 13 Generelle krav til analyser

Tredje, fjerde, femte og sjette avsnitt skal lyde:

Med anerkjente modeller, metoder og teknikker som nevnt i første ledd, menes de som er testetestet ut og validert før bruk.

Kravet om å bruke de beste tilgjengelige dataene som nevnt i første ledd, innebærer blant annet at dataene skal være representative og gyldige. Begrensninger i datagrunnlaget bør være synliggjort og tilgjengelig.

Med målgrupper som nevnt i tredje ledd, menes blant annet beslutningstakere, arbeidstakere og deres tillitsvalgte.

Annen ny kunnskap som nevnt i fjerde ledd, kan være knyttet til SPAN>datagrunnlaget eller til sammenhengen mellom årsaker og mulige konsekvenser.

Til § 15 Kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser

Veiledningen skan skal lyde:

For å oppfylle kravene til kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser som nevnt i henholdsvis første og tredje ledd, bør standarden NORSOK Z-013 kapittel 4.5 og 5 brukes på området helse og sikkerhet, med følgende tillegg:

a) for første ledd bokstav a: ved innføring av nye konsepter og utbyggingsløsninger bør det legges vekt på å identifisere nye faresituasjoner som er særegne for den nye løsningen,

b) for første ledd bokstav b: avdekking av eventuelle fellesfeil bør inngå i modelleringen. Modelleringen bør være slik at endringer i en del av modellen reflekteres korrekt også i andre deler av modellen.

  For å gi et nyansert og helhetlig bilde av risikoen som nevnt i første ledd, bør blant annet de ytre og indre hendelsene som innretningen eller transportsystemet er mest sårbar for, identifiseres.

Til § 16 Miljørettede risiko- og beredskapsanalyser

Første, andre og fjog fjerde avsnitt skal lyde:

De miljørettede risikoanalysene som nevnt i første ledd, bør bruke de hendelsessekvensene some som kan gi akutt forurensning, jf. § 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser første ledd bokstav a. De initierende hendelsene bør rangeres blant annet ved bruk av drift- og spredningsanalyser. Hendelses­sekvensene bør eventuelt suppleres med andre typer hendelser og tilstander som også kan resultere i akutt forurensning. Det bør settes kriterier for utvelging av initierende hendelser slik at de tidsperiodene økosystemene eller spesielt utvalgte elementer i økosystemene er mest sårbare for akutt forurensning, dekkes.

/P>

Med bakgrunnsbelastning som nevnt i første lede ledd, menes operasjonelle utslipp fra egen innretning og andre utslipp i regionen, og deres bidrag til den totale miljørisikoen. Bakgrunnsbelastningen kan ha betydning for vurdering av miljøskade ved akutt forurensning. Det bør foretas en samlet vurdering av risiko knyttet til bakgrunnsbelastning og akutt forurensning, jf. § 6 om akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko.

Kravet om sammenligning av miljørisiko som nevnt i første ledd, innebærer at resultatet av risikoanalysen skal ha tilstrekkelig oppløsning og presenteres i sammenlignbare kategorier.

Til § 18 Innsamling, bearbeiding og bruk av data

Andre avsnitt skal lyde:

For å oppfylle kravene til data som nevnt i første ledd bokstav c og d, bør standarden ISO 14224 brukes for data til kvantitative risikoanalyser yser på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Til § 19 Registrering, undersøkelse og gransking av fare- og ulykkessituasjoner

Veiledningen skal lyde:

Registreringen som nevnt i første ledd, bør blant annet omfatte en beskrivelse av situasjonen, årsaksforhold og den faktiske eller potensielle konsekvensen.

Granskingen som nevnt i andre ledd, bør blant annet klargjøre

a) det faktiske forløpet og konsekvensene,

b) andre potensielle forløp og konsekvenser,

c) hvilke avvik som foreligger fra krav, framgangsmåter og prosedyrer,

d) menneskelige, tekniske og organisatoriske årsaker til fare- og ulykkessituasjonen, samt i hvilke prosesser og på hvilket nivå årsakene kan finnes,

e) hvilke barrierer som har sviktet, årsakene til at barrierene sviktet, og eventuelt hvilke barrierer som burde vært etablert,

f) hvilke barrierer som har fungert, det vil si hvilke barrierer som har bidratt til å hindre en faresituasjon i å utvikle seg til en ulykke, eller hvilke barrierer som har redusert konsekvensene av en ulykke,

g) hvilke tiltak som bør settes i verk for å hindre tilsvarende fare- og ulykkessituasjoner.

Krav til organisering som nevnt i tredje ledd, bør blant annet vise når entreprenører og leverandører skal delta.

Til § 20 Avviksbehandling

Veiledningen skal lyde:

Oppfølging av avvik som nevnt i første ledd, kan ivaretas blant annet i de etablerte systemene for vedlikeholdsadministrasjon, arbeidstillatelser, fare- og ulykkesoppfølging og i systemet for avviksbehandling. Se også standarden NS-EN ISO 9004 kapittel 8.3.

Med korrigering som nevnt i andre ledd, menes tiltak for å fjerne et avdekket avvik. Se også standarden NS-EN-ISO 9000 kapittel 3.

Med korrigerende tiltak som nevnt i andre ledd, menes tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon. Se også standarden NS-EN-ISO 9000 kapittel 3.

Med forebyggende tiltak som nevnt i fjerde ledd, menes tiltak for å fjerne årsaken til et potensielt avvik eller en annen potensielt uønsket situasjon. Se også standarden NS-EN-ISO 9000 kapittel 3.

Til § 21 Oppfølging

Første avsnitt skal lyde:

Med oppfølging menes oppfølging av egen organisasjon, deriblant systemrevisjoner, ledelsesgjennomganger, egenbedømmelser, verifikasjoner, valideringer, målinger og kartlegginger, se også standardene NS-EN-ISO 9000 kapittel 2.8, 3.8 og 3.9 og NS-EN-ISO 9004 kapittel 8.2 og standardens vedlegg A på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Til § 22 Forbedring

Første og tredje avsnitt skal lyde:

Identifiseringen som nevnt i første ledd, kan blant annet baseres på kartlegginger og analyseresultater, gransking av fare- og ulykkessituasjoner, avviksbehandling, erfaringer fra intern oppfølging eller erfaringer gjort av andre.

Erfaringskunnskap som nevnt i tredje ledd, kan blant annet omfatte informasjon om feil og mangler og eksempler på god problemløsning og praksis.