Gå til hovedinnhold

Forklaring av begrepene "pålegg" og "varsel om pålegg"

Et pålegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket. Før vi gir et pålegg, oversender vi som regel et "varsel om pålegg" til de berørte selskapene.


Petroleumstilsynet (Ptil) tar i bruk virkemidler som skal sikre eller bidra til at petroleumsvirksomheten foregår i samsvar med kravene i regelverket. Vi har flere virkemidler til rådighet, blant annet å gi pålegg.

Pålegg
Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren. Det skal ikke brukes som reaksjonsform ved et hvert regelverksbrudd.

Samtidig er et pålegg en moderat sanksjon i hierarkiet av lovfestede virkemidler. Sterkere sanksjoner er stansing, tvangsmulkt, straff og særskilte tvangstiltak.

Når vi avdekker avvik fra regelverkskrav kan vi gi pålegg for å markere at

  • regelverksbruddet anses som alvorlig med hensyn til helse, sikkerhet og beredskap.
  • det er nødvendig å reagere strengt på mindre alvorlige regelverksbrudd fordi selskapet har vist manglende evne eller vilje til å rette på samme eller lignende regelverks­brudd når vi har brukt ulovfestede virkemidler.

I og med at vi har et funksjonelt regelverk, pålegger vi normalt ikke gjennomføring av konkrete endringer eller bestemte tekniske løsninger. Vanligvis skal dette kun gjøres i de tilfellene regelverket stiller krav om bestemte løsninger. Skal konkrete mangler rettes på, gir vi pålegg om å rette på manglene, ikke om hvordan dette skal gjøres.

Avdekker vi omfattende og grunnleggende mangler ved systemet for styring av helse, miljø og sikkerhet, gir vi som regel pålegg som sikrer en gjennomgang og endring av styringssystemet.

Alle våre pålegg kan påklages.

Varsel om pålegg
Et varsel om pålegg er verken et virkemiddel eller en advarsel om sanksjon, men et ledd i vår saksbehandling i samsvar med gitte saksbehandlingsregler. Varselet er bare et første steg før det fattes et enkeltvedtak. Det er en viss begrenset mulighet til å unnlate forhåndsvarsling, men det er få tilfeller dette i praksis vil være aktuelt.

Etter forvaltningsloven § 16 skal et enkeltvedtak varsles for at adressaten skal få anledning til å uttale seg før det fattes vedtak. Varslingsbrevet inneholder en nøyaktig gjengivelse av det enkeltvedtaket som planlegges gitt. Det fastsettes en frist for å uttale seg om det varslede enkeltvedtaket. Fristen bør være så lang at det gis en rimelig mulighet til å uttale seg om det som varsles. Det må også tas hensyn til hvor mye det haster med å få gjennomført det varslede enkeltvedtaket og hvilke frister pålegget skal inneholde.

Varslet pålegg blir ikke gitt
Det forekommer at et varslet pålegg ikke blir gitt, eller at vi endrer ordlyden i pålegget. Dette kan bli aktuelt hvis

  • det planlagte enkeltvedtaket bygger på feilaktig grunnlag, for eksempel ved at opplysninger fra adressaten gjør oss overbevist om at vi i varselet har lagt feil faktiske forhold til grunn, og at disse forholdene er av vesentlig betydning for enkeltvedtaket, eller at vi må foreta nærmere undersøkelser.
  • adressaten allerede har gjennomført det som planlegges krevd ved enkeltvedtaket. Et varslet pålegg anses ikke etterkommet ved at det er utarbeidet planer for det arbeidet som det planlegges gitt enkeltvedtak om, unntatt i de tilfellene enkeltvedtaket kun pålegger at det skal utarbeides planer.