Gå til hovedinnhold

Forankringsbrudd kan forårsake storulykker

Petroleumstilsynet er bekymret for at hendelser med forankringssystem skal forårsake storulykker. Rapporten "Forankring av innretninger på norsk sokkel" viser at slike hendelser både skyldes sviktende organisering av arbeid og ansvar, mangelfull opplæring av involvert personell, og svikt i det tekniske utstyret.


Ocean VanguardDet er med andre ord ikke én enkeltstående årsak men en rekke forhold som er bakgrunnen for de siste årenes hendelser med forankringssystemer.

Det viser en oppsummering Ptil har foretatt. Fjorårets ulykke på Ocean Vanguard var i så måte den alvorligste på mange år.

Større fokus
Ptil mener at opplæring og forhold av organisatorisk art må få mer oppmerksomhet i tiden som kommer. På den tekniske siden må antallet utrausinger bli begrenset. En må unngå brudd i kjetting, sjakler og fiberliner, og en må oppnå nødvendig holdekraft i ankeret. Forutsetninger gjort i forankringsanalysen må etterleves ved operasjon av innretningen. Det er også nødvendig med en bedre tallfesting av den risiko tap av ankerliner innebærer. Ptil har ikke avdekket behov for regelverksendringer.

Standardheving og ansvar
Ptil vil påpeke at mange av hendelsene har inntruffet i forbindelse med operasjon. Innretningen har vært koblet på brønnen - eller har ligget inntil annen innretning. Selv om forankringssystemet er dimensjonert for å tåle et linebrudd, er dette likevel en uønsket hendelse. Ptil ser behov for en generell standardheving i næringen.

Utstyret på innretningen er reders ansvar, og følges opp gjennom SUT-ordningen. De stedsspesifikke vurderingene er operatørens ansvar, og følges opp gjennom samtykker. Rederne har selv satt i gang et arbeid i regi av "Driftsutvalget for boreentreprenører" (DUBE), og kommet med forslag til tiltak som skal redusere antallet hendelser.

Utrausing av kjetting fra ankervinsjer
Ifølge regelverket skal hver ankervinsj ha to uavhengige bremsesystemer innkoblet til enhver tid. Begge bremsesystemene har sviktet de gangene kjettingen har rauset ut. Det har ikke vært mulig å fastslå hvor ofte hvert enkelt bremsesystem svikter. Det høye antallet hendelser med svikt i begge bremsesystemene med utrauset kjetting indikerer imidlertid at svikten er omfattende.

Vi mener at flere av hendelsene sannsynligvis ikke ville skjedd dersom næringen hadde hatt et godt system for erfaringsoverføring - og hvis mannskapet hadde god nok kunnskap om hvordan ankervinsjer og bremser fungerer. Ptil mener at reders vedlikehold av ankervinsjene bør få mer oppmerksomhet.

Kjetting
Det har skjedd flere utmattingsbrudd på ankerkjettinger. Årsaken til utmattingen har vært bøyespenninger. Det er rimelig å tro at bøyespenningene har oppstått ved ledehjulene. Ptil mener det kan være grunn til å vurdere om ledehjulene er hensiktsmessig utformet.

Det er fortsatt i bruk kjetting som er over 20 år gammel. Inspeksjonene og reparasjonene som blir utført i forbindelse med resertifisering er dermed avgjørende for at kjettingen skal tilfredsstille gjeldende kvalitetskrav for forankringsline. Reder må kjenne historikken til hver enkelt line (sporbarhet) for at resertifiseringen skal være vellykket. Ved manglende sporbarhet forventer Ptil at 20 prosent av kjettingløkkene inspiseres ved resertifisering. Kjenner man derimot historikken til hver enkelt line vil det kunne være tilstrekkelig å inspisere bare fem prosent av kjettingsløkkene.

Sjakler
Det er like mange brudd i sjakler som i kjettingløkker, og begge typer brudd gir samme konsekvens - altså utilsiktet avdrift. Siden antallet sjakler er lite i forhold kjettingløkker, har hver enkelt sjakkel høyere bruddfrekvens enn kjettingløkkene. Ptil mener at det må vises særlig oppmerksomhet ved valg av sjakler, og ved vurdering av sjaklenes tilstand.

Fibertau
Bruk av fibertau i ankerlinene kan i enkelte tilfeller være både sikkerhetsmessig og operasjonelt gunstig. Fibertau har derimot vist seg å være svært sårbart for mekaniske påkjenninger, for eksempel i kontakt med wire. Ptil mener aktiviteter som utføres innenfor ankermønsteret må tilrettelegges, slik at de bedre tar hensyn til fiberlinenes sårbarhet.

Ankerholdekraft
Ankerholdekraften på flyttbare innretninger må bli fastsatt mer presist enn det som så langt har vært praksis. For en boreinnretning som borer en letebrønn vil en begrenset dregging av ankeret ikke nødvendigvis medføre store konsekvenser. Erfaringer har derimot vist at dregging av et anker kan medføre brudd i nabolinen. Stadig oftere blir boreinnretninger forankret i områder med mange undervannsinnretninger.

Det er behov for å øke ankernes prøvebelastning (teststrekk) på flere flyttbare innretninger. Selv med god kjennskap til grunnforholdene kan det være vanskelig å få til en god fundamenteringsløsning basert på konvensjonelle anker (drag-anker). I noen tilfeller bør valg av annen form for oppankring vurderes.
Skal en akseptere dregging av anker, mener Ptil at det må skje sammen med en konsekvensvurdering av hva det vil innebære for strekket i andre liner - og muligheten for skade på undervannsinnretninger.

Analyser
En må forvente at det er samsvar mellom utførte forankringsanalyser og praktisk forankringsarbeid på innretningen. Gode forankringsanalyser vil ikke øke sikkerheten dersom de kun blir en akademisk øvelse.
Vurderte risikoanalyser har i liten grad behandlet forankring i detalj. Flere feilmoder er ikke identifisert eller analysert. Analysene er heller ikke brukt som grunnlag til å redusere risikoen. Her ser vi behov for forbedringer. Rapporten er slik sett et innledende forsøk på å beskrive hvordan man kan analysere sannsynligheten for svikt i forankringssystemer.

Verifikasjonen i innretningsforskriften § 57 kan medvirke til at forankringsanalysene gir det ønskede sikkerhetsnivået. Verifikasjonen må omhandle alle forhold ved forankringen. Således må også ankerholdekraften være en del av verifikasjonen.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Arne Kvitrud