Gå til hovedinnhold

Flere alvorlige hendelser i 2004

Pressemelding: HMS-året 2004 på norsk sokkel
Høsten 2004 var det flere alvorlige nestenulykker på norsk sokkel som med et litt annet forløp kunne ha fått fatale følger. - Disse hendelsene viser hvor viktig det er å ha et sterkt, kontinuerlig og langsiktig fokus på helse, miljø og sikkerhet, sier direktør i Petroleumstilsynet, Magne Ognedal.


28. november oppstod det en ukontrollert brønnsituasjon på den Statoil-opererte Snorre A-innretningen i Nordsjøen. Ingen personer kom til skade, men storulykkesrisikoen i hendelsen gjør at den karakteriseres som en av de mest alvorlige på norsk sokkel noen gang.

- Petroleumstilsynet gransker Snorre A-hendelsen, og vi vil ikke uttale oss om årsakene før vår rapport foreligger. Men vi kan allerede nå slå fast at den undersjøiske gassutblåsingen kunne ha ført til tap av mange liv og gjort stor skade på innretningen, sier Ognedal.

Drøyt to uker etter Snorre A-hendelsen mistet den flyttbare boreinnretningen Ocean Vanguard to av åtte ankerkjettinger og slet av stigerøret. 23 av mannskapet på 86 ble evakuert i løpet av natta. Hendelsen 14. desember skjedde under boring for Eni Norge på Haltenbanken, og situasjonen ved brønnområdet er ennå ikke normalisert. Petroleumstilsynet har igangsatt egen granskning.

En tredje alvorlige hendelse skjedde 20. august som følge av brudd på en gassrørledning fra Jotun A. Gass strømmet ut i sjøen og kom opp til overflaten. De faktiske sikkerhets- og miljømessige konsekvensene av hendelsen var begrensede, men Petroleumstilsynets granskning resulterte i at operatøren ExxonMobil fikk to varsel om pålegg.

Positive utviklingstrekk
Selv om det har vært flere alvorlige hendelser i 2004, er det også viktig å trekke frem positive utviklingstrekk når HMS-året skal oppsummeres. Mest gledelig er at det heller ikke i fjor inntraff dødsulykker innenfor Petroleumstilsynets virksomhetsområde. Det har ikke vært ulykker med tap av liv på norsk sokkel siden 2002 (fallende gjenstand på Byford Dolphin og klemskade ifm. løfteoperasjon på Gyda).

Som en del av prosjektet "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel" (RNNS) registrerer og kvalitetssikrer Petroleumstilsynet data for en rekke fare- og ulykkessituasjoner. Målet er å beskrive hvordan risikobildet utvikler seg fra år til år i virksomheten, og resultatene blir presentert i årlige rapporter.

RNNS-tallene for fjoråret vil bli presentert 26. april i år, men en foreløpig gjennomgang viser blant annet at den positive tendensen med nedgang i antall alvorlige personskader har fortsatt også i 2004.

Det ble også registrert færre gasslekkasjer i 2004 enn i de foregående årene, men inntil den enkelte lekkasje er vurdert i forhold til utslippsmengde og skadepotensial, er det for tidlig å si om gasslekkasjenes totale bidrag til storulykkesrisikoen også er redusert i forhold til tidligere år.

Petroleumstilsynet har gjennom risikonivåprosjektet bidratt til at næringen både har engasjert seg sterkere i bakenforliggende faktorer og styrende mekanismer, og økt oppmerksomheten mot blant annet gasslekkasjer, brønnspark og skader på bærende konstruksjoner på flyttbare innretninger. Våre data indikerer at dette arbeidet gir positive resultater.

- I tillegg bruker vi RNNS-resultater i vår tilsynsplanlegging. I 2004 innebar det blant annet en rekke tilsynsaktiviteter knyttet til risiko for gasslekkasjer, storulykker og kran og løft-operasjoner, sier Magne Ognedal.

Barentshavet og Ptil på land
Som følge av at deler av Barentshavet i 2004 ble gjenåpnet for helårig petroleumsvirksomhet, behandlet Petroleumstilsynet i løpet av året søknader om samtykke til tre leteboringer som er planlagt gjennomført i vinter. Etter en grundig saksbehandling konkluderte vi med at operatørene Hydro og Statoil kan dokumentere at hensyn til mennesker, miljø og materielle verdier blir ivaretatt på en forsvarlig måte i alle faser av leteaktiviteten.

I forbindelse med at Petroleumstilsynet ble opprettet som egen tilsynsetat ble myndighetsområdet utvidet til å omfatte tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på definerte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer

- Det er en utfordring å håndtere landanlegg på en slik måte at det som skal- og bør være annerledes, blir akseptert slik at vi ikke skaper unødige problemer. Samtidig er det vår erfaring etter ett år som tilsynsmyndighet på landanlegg at landbasert industri kan lære av styringssystemene som er utviklet offshore. Blant annet er operatørens påse-plikt mer utviklet til havs. Våre granskninger av ulykker og andre uønskede hendelser på landanlegg har blant annet avdekket flere tilfeller av uklar ansvarsstruktur, sier Ognedal.

Slike momenter vil bli adressert gjennom regelverksprosjektet som formelt startet 1. januar 2005, og som skal ende opp i et felles regelverk for land- og offshoreaktiviteten fra 1.1 2007.

Utfordringer i 2005
1. januar 2005 kunne Petroleumstilsynet markere sitt første år som egen tilsynsetat etter å ha overtatt ansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til havs og for bestemte anlegg på land.

- Det første året som selvstendig tilsynsmyndighet har vært hektisk, men spennende. Våre hovedutfordringer har vært å planlegge og gjennomføre nødvendig tilsyn offshore, bygge opp egen kompetanse i forhold til oppfølging av petroleumstilknyttede landanlegg og raffinerier og ikke minst etablere en egen organisasjon som skal fungere optimalt i forhold til oppgavene vi har fått delegert, oppsummerer direktør Magne Ognedal.

Ognedal peker på flere utfordringer som både myndigheter og næring står overfor og som vil kreve økt oppmerksomhet dette året.

- Innføring av ny teknologi, som e-drift, innebærer nye måter å organisere virksomheten på. Vår oppgave er å identifisere hvilke utfordringer- og konsekvenser nye driftsformer får på HMS-området, og sørge for at også hensynet til sikker drift hele tiden er godt ivaretatt.

Blant annet som følge av ny teknologi har også internasjonale oljeselskaper organisert seg slik at driftsansvar ofte ikke lenger følger landegrensene.

- Denne utviklingen understreker viktigheten av et enda tettere HMS-samarbeid mellom sokkellandenes tilsynsmyndigheter. Derfor har Petroleumstilsynet blant annet tatt initiativ overfor våre kolleger i Storbritannia om et tettere og mer praktisk rettet tilsynssamarbeid i 2005.

Ordningen med samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare boreinnretninger skal utvides til også å omfatte andre flyttbare innretninger som skal delta i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. SUT-utvidelsen vil ha prioritet i 2005, og arbeidet skjer i samarbeid med partene i næringen. Målet er at ordningen skal utvides fra 1. januar 2006.

Næringen har også signalisert stor aktivitet på norsk sokkel i 2005, blant annet ved en markant økning i antall leteboringer. Det er en utfordring for næringen å sikre at aktivitetene gjennomføres på en sikker måte ved blant annet å bruke kvalifiserte boreinnretninger.

- Aktivitetsøkningen innebærer også at Petroleumstilsynet vil behandle langt flere søknader om samtykke til blant annet leteboringer enn tidligere år, noe vi tar høyde for i vår planlegging, sier Ognedal.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Inger Anda, pressetalskvinne
Telefon: 970 54 064
E-post: inger.anda@ptil.no