Gå til hovedinnhold

Er det så vanskelig å lære?

På mindre enn ett år inntraff tre hendelser som førte til oljeutslipp i petroleumsvirksomheten til havs. Til tross for tilsynelatende forskjeller i hendelsene, viser granskingene at det fi nnes klare fellestrekk. Ett er manglende evne til å lære av egne og andres dyrekjøpte erfaringer.


Bruddet i lasteslangen mellom Statfjord A og lastebøyen i desember 2007 førte til det største enkeltutslipp på norsk sokkel siden oljeutblåsningen på Ekofisk Bravo i 1977. Om lag 4400 tonn olje havnet i havet i ly av natten under lasting av en skytteltanker. Statfjordfeltet opereres av StatoilHydro.

Bare én måned senere inntraff en lignende hendelse under lasting av et tankskip på Draugen, som opereres av Shell. Denne hendelsen medførte et forholdsvis lite oljeutslipp, men hadde flere likhetspunkter med hendelsen på Statfjord.

I mai 2008 ble om lag 150 tonn olje pumpet på sjøen fra Statfjord A*. Hendelsen ble utløst av modifikasjonsarbeid på rørsystemer tilknyttet oljelagercellene i betongunderstellet. For å stanse en mindre intern oljelekkasje som oppsto under dette arbeidet, måtte ballastvann pumpes ut av lagercellene. Ballastvannet gikk dermed i sjøen uten å bli renset, slik det ellers ville bli gjort.

*Hendelsen på Statfjord A i mai 2008 var svært alvorlig også i et annet perspektiv enn det miljømessige. Ulykken hadde storulykkespotensial for menneskene om bord.

Historien gjentar seg
Ptil ba i 2008 forskningsorganisasjonen Sintef om å gjennomgå de tre hendelsene med oljeutslipp for å finne fram til fellestrekk. I prosjektet har Sintef også sett på Ekofisk-utblåsingen i 1977 og en oljeutblåsing i Mexicogolfen i 1979. Det viser seg at på tross av avstand i tid og sted, er det gjennomgående fellestrekk ved alle disse hendelsene.

Årsakene til en ulykke kan deles i to kategorier: De utløsende årsakene og de bakenforliggende årsakene. Med bakenforliggende menes de forhold, tekniske, organisatoriske eller menneskelige, som førte til at den utløsende årsaken fikk mulighet til å oppstå.

En ulykke kan bli utløst av en komponent som svikter, eller av en feilhandling. Når ulykken har skjedd, er det selvsagt viktig å finne fram til hva som utløste den, først og fremst for å hindre at det samme skjer igjen.

Men ingen ulykker og hendelser er helt like. Ingen vet hva som vil skje neste gang, og hva som da vil være den utløsende årsaken. Derfor er det enda viktigere å granske de bakenforliggende årsakene. Ved å klarlegge slike sammenhenger og jobbe målrettet for å bli bedre, kan vi nærme oss målet om lavest mulig risiko for ulykker og uønskede hendelser.

I de fem hendelsene Sintef har undersøkt, ble det påvist mange fellestrekk i de bakenforliggende årsakene. Det dreier seg om sentrale styringselementer som klarhet i roller og ansvar, kompetansestyring, erfaringsoverføring og læring fra hendelser som har inntruffet, og risikovurderinger av utstyr og metoder. Mangelfull kjennskap til, respekt for eller etterlevelse av egne prosedyrer, har også vist seg som et fellestrekk ved disse hendelsene.

Alle disse forholdene er omfattet av regelverkskrav og er styrende for hvordan Ptil fører tilsyn med sikkerhetsstyringen i selskapene.

Følsomt i nord
Petroleumsvirksomhet i nordområdene har bidratt til å sette miljøspørsmålet høyt på den offentlige agendaen. Denne oppmerksomheten påvirker samtidig innsatsen for å unngå miljøskade også på andre deler av sokkelen.

Petroleumsregelverket gjelder for hele den norske sokkelen. Ptil mener at kravene til sikker virksomhet er gode nok. Dersom reglene blir fulgt, skal det være mulig å unngå ulykker og hendelser som kan skade miljøet.

Regelverket spesifiserer ikke løsninger, men stiller krav til hva som skal oppnås. Skal sikkerheten være fullt ut ivaretatt, betyr dette at særlige naturgitte forhold i nord kan kreve andre tekniske løsninger enn for eksempel i Nordsjøen. Veiledningene til regelverket viser til normer og standarder som selskapene kan legge til grunn for å oppfylle kravene. Men det fritar ikke selskapene fra å ta stilling til om standardene er gode nok i forhold til den aktuelle virksomheten.

Selskapene skal ved analyser og vurderinger avgjøre om risikoen er innenfor akseptable rammer. Hvorvidt standardene er gode nok, er ett av spørsmålene selskapene skal ta inn i sine risikovurderinger.

Ptil ser det som positivt at det i forbindelse med Barents 2020 skal gjøres en gjennomgang av standardene som brukes i petroleumsvirksomheten for å se om de også er gode nok for virksomhet i nordområdene. Barents 2020 er regjeringens plan for langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling i nord.

Risikoanalyser
Ptil deltar i flere arbeidsgrupper i forvaltningsplanarbeidet - for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Bidrag blir gitt innenfor Ptils myndighetsrolle i miljøsammenheng, med andre ord i arbeidet med å hindre at ulykker som kan føre til miljøskade, i det hele tatt skjer.

- Å legge vekt på det preventive er en komplettering av tiltak som skal redusere skadevirkningene av et utslipp – og står ikke på noen måte i motstrid til dette, sier tilsynsdirektør i Ptil, Finn Carlsen.

- For at alle parter skal trekke i samme retning når det gjelder å ta vare på havmiljøet, er det viktig at ulykkespreventive tiltak blir prioritert og lagt inn i risikovurderingene, understreker han.

- Hensikten med en risikoanalyse er ikke å beregne et tall som et slags bevis for at alt er såre vel. Risikoanalysen skal hjelpe med å forstå mekanismene som skaper risiko, slik at tiltakene settes inn der de har effekt, fastslår Carlsen.

Av Thor Gunnar Dahle