Gå til hovedinnhold

Engasjert nettverksbygger

- Min ambisjon og mitt talent har vært å bygge nettverk, forteller Ketil Karlsen, HMS-koordinator i Nopef* og sentral pådriver for tre-partsarenaer som styrker HMS-samarbeidet i petroleumsindustrien.


  • * I september 2006 slo Nopef og Kjemisk forbund seg sammen til forbundet Industri Energi (IE)

Du var selv en pådriver for å få etablert dagens Sikkerhetsforum - hvorfor?
- Vi hadde manglet en slik arena for strategisk HMS-arbeid i et tre-partsperspektiv da vi i 1999 fikk gjennomslag for kravet om å få opprettet denne arenaen. Sikkerhetsforum er en arena som ingen kan stikke seg vekk fra, møter en ikke opp, har en "slaktet" seg sjøl. Sikkerhetsforum er en krevende arena - spesielt for arbeidsgiversiden. Her nytter det ikke å vente med å gi svar, forhale problemer eller prøve å unngå å svare eller vike unna fra HMS-utfordringene.

- Sikkerhetsforums betydning kommer til uttrykk gjennom hvilke organisasjoner som deltar. Det er blant annet et sterkt og viktig signal at Arbeids- og sosialdepartementet er til stede. Det samme gjelder tilstedeværelsen av de "spisse" organisasjonene. Forumets betydning understrekes også av menneskene som representerer de ulike organisasjonene. Dersom forumet ble fylt opp med personer som ikke vil være budbringere for sine oppriktige meninger, ville det ikke ha livets rett. Veien fra et effektivt og konfliktløsnende organ til et "supperåd" trenger ikke være lang!

- Ja, og så handler det om lederstilen til Magne Ognedal. Han aksepterer de konflikter som er nødvendige for å komme videre, men så avviser han de unødvendige, sier Karlsen.

Ketil Karlsen, Nopef

- Jeg har voldsom tru på kraften i det å sette seg ned
sammen. Du får ikke felles forståelse gjennom avis-
og tv-debatter.

Du er opptatt av prosessen og løsningene?
- Ja, skal du finne løsninger, må du prøve å unngå de store og unødvendige konfliktene. Sikkerhetsforum har vist seg å være en arena både for informasjons- og erfaringsutveksling, men også for utvikling av prosjekter og prosesser uten vesentlige konflikter. Sikkerhetsforum har derfor også vist seg å fungere svært effektivt i forhold til å forbedre næringens omdømme.

- Jeg har voldsom tru på kraften i det å sette seg ned sammen. Du får ikke felles forståelse gjennom avis- og tv-debatter. Jeg har ei uslitelig tru på samarbeidsfora der konflikter får lov til å bevege seg og finne veier ut. Tor Ulleberg, direktør på Sintef sa det slik en gang "Der kommer Karlsen fra Utvalgsverket".

Han hadde kanskje et poeng - det er ikke få fora hvor du har vært eller er innom?
- Det første vi gjorde etter at jeg begynte som HMS-koordinator i 1999 var å etablere et mål om å opprette fire faste råd/utvalg: Sikkerhetsforum, Brukerforum for redningstjenesten (under Justisdepartementet), Samarbeidsforum i Luftfartstilsynet og ett som vi ikke har fått på plass som er et partssammensatt utvalg som skal jobbe med sikkerhet og beredskapsopplæring i industrien.

Men her er det allerede et utvalg som du er med i?
- Jo da, jeg har vært med i OLF sin ressursgruppe i tre år, men ønsker ikke at OLF skal "eie" denne arenaen alene.

Hva med Samarbeid for Sikkerhet (SfS) hvor du også er med?
- OLF tok initiativet, men vi vil nok påta oss en del av æren for at det utviklet seg til å bli forumet som det er blitt. OLF ville at det skulle bestå i to år, men det syntes vi ikke var noen god løsning. Vi vil heller ha en prosess hvor vi reevaluerer oss hvert annet år. Ellers må jeg jo føye til at jeg er den eneste av de opprinnelige partsrepresentantene som ennå er med. Dette er en arena som fungerer svært godt, men også her er veien kort fra konfliktløsninger til "supperåd" om vi oppnevner folk som ikke brenner for noe. Du kan ha de beste intensjoner, den beste organisasjonen, men de verste personer - så dør arbeidet ut.

Hva er bakgrunnen din for ditt engasjement for HMS i fagforeningssammenheng?
Jeg har vært både sjømann, selger og rørlegger, men primært har jeg vært - og er fortsatt - oljearbeider. Gjennom ti år i boring hadde jeg ingen ambisjon om å klatre i gradene innenfor borefaget, men faglig politisk arbeid, derimot, det har tiltrukket meg.

Ketil Karlsen, Nopef
- Jeg er opptatt av å få fram meningene til dem vi
representerer.
Hva med politikken - du er en engasjert taler og debattant?
- Vel, jeg avskyr ikke politikken, men jeg har heller ikke så mye respekt for folk som må ikle seg andres meninger - sånn som det ofte blir i politikken.

Ombudsrollen - er den annerledes?
- Ja, jeg er opptatt av å få fram meningene til dem vi representerer. Husker godt da vi jobbet med områdeberedskapen. Da var vi opptatt av at våre synspunkter og meninger var i samsvar med dem som kjente problemene på kroppen. Derfor dro vi på Norne-innretningen for å sjekke ut egne synspunkter mot folk der ute.

- Det å bryte ny grunn er også viktig for meg. Tenk på debatten vi har hatt i Sikkerhetsforum om problemstillinger knytta til de etterlatte. Dette er et område hvor det må arbeides mer og som ennå ikke er godt nok ivaretatt, selv om en del ildsjeler har stått på for denne gruppen. Jeg tror nok at denne problemstillingen må gripes fatt i av folk som kanskje ikke er så direkte og følelsesmessig engasjert for å finne omforente løsninger.

Sier han, som til tross for en rungende latter og sine kjappe replikker - og ikke helt kan skjule et stort følelsesmessig register.

Hvor kommer engasjementet ditt fra?
- Urettferdighet har alltid opprørt meg. Men ellers kommer jeg fra en trygg oppvekst på Lade i Trondheim.

Her forteller Ketil om barneår med to brødre, en eldre, en yngre og om en optimisme og framtidstru som kom til uttrykk ved at da familien bygde eget hus i 1955 - hvor det knapt fantes biler - så ble det også bygd garasje. Med egen bil i 1957 var det ikke lite misunnelse blant naboene. Dette med bil har for så vidt forfulgt ham fram til i dag idet han tilstår at han var med på å starte landets første Am Car Club i Trondheim.

- Mitt første organisasjonsarbeid, forteller han og må erkjenne at han har sin andre kjærlighet stående i garasjen hjemme, en rød Chevrolet 1988-modell - som faktisk har 50 prosent flere hestekrefter enn den var utstyr med opprinnelig. Heldigvis hviler den i vinterhalvåret - så det blir fortsatt tid til de to barna og hus- og hagestell - og til kjæresten.

I Nopef har du først og fremst en jobb som fagperson?
- Tidligere gjorde alle saksbehandlerne på huset "alt", men vi har måttet spesialisere oss. Da jeg ble tilsatt for å jobbe med HMS, var jeg alene på området - i dag er jeg koordinator for HMS-arbeidet. Vi har utrolig mange kunnskapsrike medlemmer så vi lager utvalg og fagnettverk internt for å øke kompetansen og for å få eierskap til problemområdene. Det er svært givende å delta i og utvikle nettverk i medlemsorganisasjonene. Dette gjør at vi som forbund får sjekket ut at det vi faktisk jobber med og prioriterer er de "riktige" sakene. Det er uansett altfor lett å gå i den fella hvor en tror at vi vet best sjøl. Som fagforening må vi være veldig ydmyke - og åpne - for med 18 500 medlemmer er det ikke like lett å være omforent hele tida. En må lytte for å finne fram til dette felles ståstedet.

Hva har vært din viktigste oppgave?
- Min ambisjon og mitt talent har vært å bygge nettverk. Det som blir viktig i denne jobben er å erkjenne at å dvele ved alt som er galt, vil være spilt møye. Det du skal gjøre i møter og prosesser, er først og fremst å fokuser på det som du faktisk kan gjøre noe med - og det ligger foran deg i tida som kommer. Det er lite du kan gjøre med fortida.

- Det er her Samarbeid for sikkerhet og Sikkerhetsforum som så viktige arenaer. Før vi fikk disse "instrumentene" kunne vi bare forlange og kreve i øst og vest. Det var bare godt som indremedisin, men det kom ikke noe ut av det.

- Sjølsagt kan det gjøre godt å være i rampelyset, men useriøse avisoverskrifter som den gamle tabloide om "Sex, møkk og slagsmål offshore" er ikke spesielt konstruktiv. "Gud, kor godt det e' å vær' på de undertryktes side, men det blir itj' no' løsninga ut av det", sier Ketil idet han ler sin smittende og høylydte latter.

Utfordringene framover?
Vi står over for en tøffere utfordring som fagbevegelse og som HMS-folk i dag på grunn av internasjonaliseringa av industrien vår. Nå har vi imidlertid alle de fornuftige arenaene som vi ikke hadde for fire-fem år siden. Gjennom Ptil sitt arbeid med å utvikle Risikonivå Norsk Sokkel (RNNS) har vi nå også fått et fantastisk redskap for innsikt og kunnskap ikke bare mht risikonivå, men faktisk for å måle effekter av prosesser.

Dette arbeidet er noe av det mest banebrytende som er gjort. Når spørreundersøkelsen forteller oss at det er blitt mye mer legalt å ta opp konfliktfylte tema - enn tidligere, ja, da er det mye mer viktig enn tallmaterialet for meg. Dette bekrefter at vi har fått til gode prosesser på grunnplanet. Det er jo folka og organisasjonene som skal skape sikkerheten. Dette er sikkerhetskultur!