Gå til hovedinnhold

En sjømann på land

- Jeg har vært en talsmann for å få til arbeidstakermedvirkning også på områder utover helse, miljø og sikkerhet. De positive erfaringene fra trepartsarbeid på HMS burde en kunne trekke med seg på andre områder i virksomhetene, men vi merker oss at representantene fra industrien og rederiene ofte arbeider mot at arbeidstakerne skal delta i styringsprosesser i virksomhetene, sier Pål Nilsen, rådgiver i Norsk Sjøoffiserforbund og medlem av Sikkerhetsforum.


Trepartssamarbeidet - er det nytt for deg?
- Ja, jeg har ofte hevda innenfor skipsfartsnæringen og skipsfartsadministrasjonen at her er det mye å hente. Folk i Sjøfartsdirektoratet (SD) er positive, men de kan ikke ta selvstendige initiativ og er avhengige av at initiativet kommer fra overordnet departement. De har selvsagt sine etablerte råd og utvalg, men ikke et system som har den totale oversikten med forankring høyt i systemet, som en har det i petroleumsindustrien. Når det gjelder sikkerhet og redningsutstyr for eksempel, gjøres det mye, men dessverre ofte uavhengig av hverandre. Det gjør saksområdet uoversiktlig og det gjøres mye dobbeltarbeid.

De Samarbeidende Organisasjoner (DSO), hva står det for?
- Det står for samarbeidet mellom norsk sjøoffisersforbund og maskinistforbundet, og har først og fremst med tariffmessige forhold å gjøre. Det er en sammenslutning for alle typer sjøoffiserer. Her på huset har vi tre organisasjoner under samme tak, og til sammen organiserer vi rundt 20 000 sjøfolk. Norsk sjøoffisersforbund har ca 8000 medlemmer, 7 prosent av disse er ledere på rigger som riggsjefer, stabilitetssjefer og tekniske sjefer. I denne sammenheng vil jeg gjerne understreke betydningen som kompetanse har for sikkerheten. Derfor er det så viktig at plattformsjefene på riggene har maritim bakgrunn. Vi har sett uheldige konsekvenser av at plattformsjefen har manglet den maritime bakgrunn, og har også tatt dette opp i Sikkerhetsforum.

Pål Nilsen, DSO
- Sjøl mener jeg at vi skulle drevet mer politisk
påvirkning. Politikerne har en spesiell måte å tenke på
i forhold til sjøfolk.
Hvordan var veien fra sjømannsyrket og over til offshoreindustrien?
- Jeg har vært ansatt som rådgiver for Norsk sjøoffiserforbund siden 2002. Før jeg kom hit hadde jeg reist mange år på sjøen - fra små til større båter som gasstankere og etter hvert båter som hadde oppgaver som støtte for petroleumsvirksomheten både innenfor leveranser og ankerhåndtering. Vi jobbet etter en skiftordning med fire uker på og fire uker av.

Du har flere verv innenfor industrien?
- Ja, jeg representerer DSO både i Sikkerhetsforum og i Samarbeid for Sikkerhet (SfS). Avtalen vår med SfS er at vi bruker 1/5 stilling på arbeidet på denne arenaen - dvs en dag per uke, arbeidet i Sikkerhetsforum er ikke så direkte arbeidsintensivt utenom møtene. Det som er interessant med hensyn til disse to arenaene er at man ser at det arbeides på andre måter i oljeindustrien enn i maritim virksomhet og skipsfarten. Jeg opplever derfor at jeg kan trekke det beste ut fra begge virksomheter, og ta det med meg tilbake til de ulike miljøene. Jeg registrerer jo at det er mange som ikke kjenner virksomheten til sjøs og håper jeg kan bidra med erfaringsoverføring begge veier.

Noe av det jeg synes er viktig med Sikkerhetsforum, er at du knytter kontakter ikke bare på det faglige plan, men like viktig er de menneskelige kontaktene. Skal du ha gjennomslag i større nasjonale og internasjonale fora, er det viktig at du kjenner spillets gang og at du kjenner saker og prosesser som er aktuelle.

Hva innebærer jobben som rådgiver i forbundet?
- Vi jobber med sikkerhet, utdannelse, sertifisering og har oppgaver og kontakt med en rekke nasjonale og internasjonale fora på disse områdene, Ellers blir det også en del informasjonsvirksomhet mot skoler og annen virksomhet.

- En viktig oppgave er å bistå medlemmene med å løse ulike problemer på jobben, enten det er egne arbeidsforhold eller det er interne konflikter. Det er klart at i lengden er det en krevende og slitsom oppgave. Jeg har derfor ikke TV eller radio hjemme, orker ikke følge med - nyhetene er ofte bare negative. Nei, da leser jeg heller nyheter på nettet og abonnerer ellers på all informasjon som har med skipsfart å gjøre, så jeg er hele tida oppdatert på det som er viktig. Men jeg følger sjølsagt med i politikken - spesielt når det gjelder rovdyrforvaltningen, landbruk og sjølsagt fisker og sjøfart.

- Ellers reiser jeg en del for å være tilgjengelig for sjøfolk. Jobben blir en blanding av personalsaker og organisasjonssaker. Vi merker fort endringer i sjøfartspolitikken eller i rederiene. Sjøfolkene er de første som merker konsekvensene av endringer. Uten å ha kontakt med sjøfolkene, kan du ikke være i en jobb som dette.

Rederinæringen er jo kjent som tunge lobbyister - hva med dere?
- Det er lite av det fra våre interesseorganisasjoner og lite diskusjon om det. Sjøl mener jeg at vi skulle drevet mer politisk påvirkning. Politikerne har en spesiell måte å tenke på i forhold til sjøfolk. Sjøfolkene tar det du sier for "face vaule", men sånn er det ikke i politikkens verden. Der snakker de etter munnen, sjelden i dybden - mest på overflaten. Det er derfor lurt å kjenne spillet for alle som vil påvirke. Ellers er det nok slik at det er de med pengene som oftest får gjennomslag.

Hva er det i jobben som inspirerer deg?
- For meg er variasjon utrolig viktig. Den ideelle arbeidssituasjon er hvor jeg får være med på alt mulig fra tungt fysisk arbeid til tenkearbeid med planlegging, beregning og gjennomføring. Jeg har imidlertid aldri vært på en arbeidsplass hvor jeg fikk bruke all min kompetanse og alle mine ferdigheter. Som type er jeg allsidig, lett omgjengelig og har godt humør. Derfor vet jeg at den dagen jeg ikke synes det er artig på jobben og hverdagen blir tung og trist, da er det på tide å finne seg nytt beite, sier Pål, og gliser bredt.

Selv om dialekten røper en nordlending - så bor du kanskje i hovedstaden?
- Jeg har en leilighet i Oslo, men kona bor i Tromsø. Hu jobber i Kystverket, pendler med tre uker på og tre uker av som anleggskokke. Jeg er født i Honningsvåg og oppvokst på Karmøyvær i en fiskerfamilie med lange tradisjoner i dette yrket. Ungene er voksne og for lengst flytta ut - en i Tromsø og en som pendler mellom Norge og Estland. Ellers er heimen der jeg skal sove neste natt. Jeg har jo det meste av mine år reist på sjøen og vært mye borte. Det blir en livsstil. Man er ikke som bonden som slår rot. Fiskerne er sjøens folk.