Gå til hovedinnhold

Ekte Tjuagutt som misliker omkamper

- 70 prosent av arbeidsstokken i industrien - både på sokkel og på land - kommer fra entreprenørsiden. Det er en enorm utfordring å videreformidle informasjon fra de sentrale trepartsarenaene til denne gruppen, sier LO-sekretær og medlem av Sikkerhetsforum, Bjørn Lie.


- Mens operatøransatte og ledelsen hos entreprenørene har tilgang til maskiner og info på nettet, er virkeligheten en helt annen for entreprenøransatte. Det er en gjengs oppfatning at "alle" har tilgang til nettet både på jobb og hjemme, men virkeligheten er ofte en helt annen for dem som sitter lenger ute i leverandørkjeden. Hvordan tar vi med oss informasjonen fra tre-partsarenaene, og hvordan bringer vi problemstillingene videre når 70 prosent av de ansatte i industrien ikke har tilgang på all den gode informasjonen, spør Lie, og understreker at kunnskaps- og informasjonsformidling på HMS-området er svært viktig.

- Det gjøres mye godt ved at all informasjon fra flere trepartsarenaer nå legges ut på sentrale nettsteder i bransjen. I det nye olje- og gassutvalget har vi for eksempel laget et elektronisk nettverk mellom medlemmene og representantene i Sikkerhetsforum og SfS gjennom distribusjon av e-postadresser og lenker til nettstedene. På den måten får vi utnyttet det gode arbeidet dere i Ptil har lagt ned i informasjonsformidling og dokumentasjon fra Sikkerhetsforum og annen oppdatert informasjon om HMS.

Hvordan ser du på de etablerte tre-partsarenaene?
- Etter at LO Industri ble lagt ned, fikk vi i LO to nye arenaer - som tidligere lå under olje- og gassutvalget. I den sammenheng har LO sentralt pekt ut Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet (SfS) som to særlig viktige arenaer. Dette skjedde nettopp på grunn av de gode prosessene og resultatene som kom fra disse arenaene. For oss er dette de to viktigste fora på HMS-området.

Bjørn Lie, LO
- Jeg blir litt frustrert når vi sitter rundt bordet og er
enige og så får vi litt for mange omkamper - for
eksempel fortolkninger av regelverket. Jeg tenker her
spesielt på allmenngjøringsfilosofien og nullfilosofien.
Hva ser du som utfordringene for Sikkerhetsforum?
- Jeg synes samarbeidet er bra, men vi har ikke fått til den samme gode dialogen som i Samarbeid for Sikkerhet. Jeg blir litt frustrert når vi sitter rundt bordet og er enige og så får vi litt for mange omkamper - for eksempel fortolkninger av regelverket. Jeg tenker her spesielt på allmenngjøringsfilosofien og nullfilosofien.

- Jeg liker forumet godt, og jeg ser nytten av prosessene som kjøres der, men jeg er noe skeptisk med hensyn til hvordan vi skal takle disse utfordringene. Ptil er tross alt en myndighet og tolkninger kan ikke overlates til den enkelte. Sikkerhetsforum kan ikke være en arena for omkamp. Derfor er det så viktig at den sosiale dimensjonen er kommet opp på agendaen.

Du kommer kanskje fra en annen tradisjon?
- Det gjør jeg nok fordi jeg kommer fra det gamle jern og metallsystemet. Var vi uenige, måtte vi vente til neste revisjon. Jeg synes nok at vi kunne bli "streitere" og være åpne for en hardere styring.

- En annen utfordring er at det er store og viktige saker vi har oppe og noen forferdelig store prosjekter og prosesser som settes i gang. På vegne av fagbevegelsen så må jeg si at vi har store problemer med å følge med på alle sakene på grunn av manglende ressurser. Tid er penger og vi har problemer med å mobilisere folk til å følge med på mange av disse tunge prosessene. Det er et paradoks at dess mer fokus vi får på HMS, dess mer trøbbel får vi i fagbevegelsen med å følge opp. Budsjetter er en utfordring også hos oss i LO. Vi er tross alt en stor bedrift.

- Jeg vil skryte av OLF som har vært veldig flinke til å stille opp også med midler for å få satt i gang arbeid. Men det er blitt noe vanskeligere etter regimeskiftet i OLF til å få midler til Beste Praksis.

- Det viser seg også å være vanskelig å få ut midler fra staten fordi alle oppfatter oss i oljeindustrien som en rik industri. Vi får heller ikke bruke de midlene som industrien selv skaper til beste for HMS. Det må settes av tilstrekkelige midler til forskning på HMS i industrien. Samtidig er industrien kanskje heller ikke flinke nok til å høre på hva forskerne forteller oss når de faktisk har gjennomført forskning på området. Myndighetene har egne miljøer som ikke benyttes i tilstrekkelig grad som for eksempel STAMI. Da vi skulle evaluere regelverket og ny arbeidslivslov, ba vi STAMI se på dette. De leverte sin evaluering, men den blir ikke brukt!

Hva med sammensetningen av Sikkerhetsforum?
- Det har jo vært spørsmål om hvor stort utvalget skal være, men det er ennå mange som mangler fra entreprenørsiden. Viktige aktører som BNL (Byggenæringens Landsforening) og TELFO (Tekniske Entreprenørers Landsforening), burde vært representert, da det ikke synes som om TBL og OLF får videreformidlet viktig informasjonen videre til disse aktørene.

- Igjen snakker vi om hvordan vi skal får de 70 prosent involvert i de viktige HMS-prosessene. Vi har for eksempel en rekke indikasjoner på at beredskapen i de mindre gasselskapene rundt hele den norsk kysten, ikke er som den burde være. Disse bedriftene har store problemer med å kommunisere med HMS-myndighetene på land, som ikke har samme "guts" som Ptil. Vi kan bare håpe at granskinger av hendelser på disse anleggene kan bidra til forståelse for at noe må gjøres med hensyn til tilsyn og oppfølging av disse anleggene.

Du trenger ikke mye input før du deler ditt engasjement, men nå, litt om Bjørn.
- Vel, jeg er utdannet platearbeider og kunne på den måten vært direktør i OD, akkurat som Gunnar Berge. Jeg ble tidlig tillitsvalgt på bedriften og sekretær for fellestillitsvalgte i Akergruppen. Jeg begynte i 1971, og offshoremiljøet kom vi inn i gjennom utrustning av rigger. Sjøl var jeg i den heldige situasjon at jeg fikk være med å skrive den første offshoreavtalen for Jern og Metall. I 1982 ble jeg ansatt som offshoresekretær etter at jeg hadde vært i arbeid på Statfjord A fra 78 til 79.

Offshorelivet - ga det mersmak?
- Nei, det ga slett ingen mersmak. Jeg trodde at jeg skulle få mye fritid hjemme, men vi hadde skolebarn og kona var i arbeid. Jeg lengtet tilbake til det alminnelige arbeidsliv med arbeidstid fra sju til fire. Men det var en veldig god erfaring å ha med seg fra tida hvor Mobil hadde operatøransvaret og den form for HMS-arbeid som ble vist i de dager.

Til slutt - Bergenser det er du?
- Ja, jeg har hatt kontor i Folkets Hus i Bergen siden 1982. Jeg har en veldig grei ordning og er faktisk mer på kontoret enn på reiser, sier Lie, som forteller om et liv med hus og hytte og ønske om å bli pensjonist ved fylte 62 år etter et yrkesliv på 45 år - og da skal drømmen om å kjøpe en motorseiler sammen med sønnen realiseres. Han snakker om gleden over samvær med to voksne barn - og med de fem barnebarna - og sist, men ikke minst, om kjærligheten til hjembyen over alle byer - Bergen. "Nei, Bergen kommer eg aldri te' å fløtte fra", avslutter han bestemt.