Gå til hovedinnhold

Eirik Raude: Rigget for det ekstreme

Oljeaktivitet på dypt vann presser den teknologiske kreativiteten til det ytterste. Boreriggen Eirik Raude demonstrerer industriens evne til å tilpasse seg klodens mest ufyselige forhold.


Tilbudet er stort og mangfoldig på verdens riggmarked, men forholdsvis få boreinnretninger kan både operere på dypt vann og takle kalde, voldsomme værforhold.

Derfor bestemte norske investorer seg for å konstruere den oppsiktsvekkende riggen Eirik Raude som er konstruert spesielt med tanke på operasjoner på ultradypt vann - ned til 3 000 meter.

Den halvt nedsenkbare innretningen kom i drift høsten 2002 og er utropt til "verdens mest ekstreme borerigg" av den populærvitenskapelige tv-kanalen Discovery.

Inferno
Allerede første vinteren ble Eirik Raude (bildet) satt på prøve i et inferno av is, bølger og vind utenfor Canadas østkyst. I løpet av denne sesongen alene ble riggen utsatt for tre hundreårsstormer.

- Den ene fant sted 27. februar 2003. Da blåste det 120 knop, og bølgene var 24 meter høye. Riggen beveget seg ni meter i vertikal retning, forteller Halvdan P. Strand, operasjonssjef for Eirik Raude.

- I dårlig vær av slikt kaliber må vanlige rigger koble seg løs fra borehullet for å unngå ulykker. Eirik Raudes teknologi og design sørget for at stigerøret hele tiden var koblet til sikkerhetsventilen som er plassert øverst i borehullet, forteller Strand, som nå er stasjonert i Canada på oppdrag av Eirik Raudes norske eier, Ocean Rig.

Når man arbeider på 2 000-3000 meters dyp i hardt vær, er det svært vanskelig å beholde forankringen til havbunnen. Eirik Raude er derfor utstyrt med et såkalt dynamisk posisjoneringssystem klasse tre (DP3), ett av de mest avanserte som er å oppdrive.

- Posisjoneringssystemet sørger for at det er relativt problemfritt å holde riggen over borehullet, selv i kraftige stormer, sier Strand.

Isfjell
Eirik Raude er vinterisert, eller varmeisolert. Mange av rørene om bord har varmekabler, slik at man kan operere i temperaturer ned til minus 20 grader celsius.

Dette åpner for boring året rundt - og sparer dermed tid og penger og gir større fleksibilitet for oljeselskapene. Under oppdraget i Canada fikk riggen jevnlig besøk av små og store isfjell.

- Ved ett tilfelle fløt et isfjell beregnet til rundt 1,6 millioner tonn forbi. Innretningen blir passet på av supply-båter, opptil tre om gangen. Deres oppgave er å dytte og flytte på isfjell for å unngå kollisjoner, forteller Strand.

Dersom isfjell kommer på kollisjonskurs, blir riggen frakoblet og flyttet til side mens det passerer. Ved nødssituasjoner kan man koble seg av borehullet og sikre brønnen i løpet av 35 sekunder.

Imponerende tall
Med en lengde på 119,3 meter og bredde på 85,5, er Eirik Raude litt større enn en fotballbane med internasjonale mål.

Den veier over 53 000 tonn under vanlig drift. Til sammenligning veier fjerdegenerasjonsriggen Transocean Leader om lag 40 000 tonn.

Eirik Raude har en løftekapasitet på 909 tonn og kan håndtere opptil 10 000 meter borerør.

Den drives av energi fra et eget kraftverk, som kan yte over 60 000 hestekrefter, eller 45 000 kilowatt. Det er like mye energi som til enhver tid forbrukes av 17 000 innbyggere i en norsk by.

Verftet Friede Goldman Halter Inc. i Mississippi, USA hadde ansvar for å sette riggen sammen, men byggeprosessen var så komplisert og dyr at verftet gikk konkurs før den var ferdig. Prosjektet måtte fullføres i Halifax, Canada.

Generasjoner
Borerigger er svært forskjellige med hensyn til teknologisk utstyr, størrelse og prestasjon, og kategoriseres som regel etter generasjonsbegrepet. De nyeste defineres som femtegenerasjonsrigger, og Eirik Raude hører med blant disse.

Femtegenerasjonsrigger opererer i større grad med automatiserte, tekniske prosesser, og operasjonsprosedyrene er mer effektive. På store havdyp har hydraulisk utstyr sen reaksjonstid, så på de nyeste riggene styres dette helst ved hjelp av elektronikk.

Døgnraten for en rigg av Eirik Raudes klasse ligger i overkant av 200 000 dollar, rundt 1,6 millioner kroner. Men det hevdes at en rigg av denne typen kan redusere tiden det tar å etablere en brønn med 15 prosent sammenlignet med en fjerdegenerasjonsrigg.

Lettere og dypere
Strand tror det blir lenge til vi får oppleve den neste generasjonen av borerigger, men ser noen områder der sjettegenerasjonsriggene kan bli bedre enn dagens.

- Jeg tror at framtidens rigger i større grad vil være automatiserte. Sannsynligvis vil man også fokusere på å redusere vekt. Tunge stålrør vil sannsynligvis bli byttet ut med rør av lettere komposittmaterialer, sier han.

- Dette vil senke kostnadene ytterligere og åpne for oljeboring i enda dypere havområder.