Gå til hovedinnhold

Den ansvarlige arbeidsgivers talsmann

Skal vi få kvalitet i alle ledd i denne næringen, både på det mellommenneskelige og det teknologiske området, må den kompetente og ansvarlige arbeidsgiver og leverandør inn ”up-front” på alle nivåer i HMS-arbeidet, sier Stig Clementsen, som nå er tilbake i Sikkerhetsforum som representant for entreprenørene i OLF.


Petroleumstilsynet publiserer intervjuer med Sikkerhetsforums medlemmer.

Lenke til flere intervjuer

Om Sikkerhetsforum

Stig Clemetsen- Det er dette det handler om.  Det både starter og slutter med mennesker, men du må være i posisjon slik at du kan påvirke og drive med forebygging.

Stig har på mange måter ”alltid” vært i posisjon og tatt ansvar. Han begynte i Nordsjøen på åttitallet som ”medic”, vanlig betegnelse på bedriftssykepleiere i offshorevirksomheten i pionertida. I realiteten innebar denne jobben å være både administrasjonsleder og –assistent og fungere som ”dispatcher” (koordinator) i tillegg til å være sykepleier. Alt dette bidro til breddeerfaring og god integrasjon i offshoremiljøet. Karrieren tok mange veier, først via personalavdelingen i Odfjell Drilling, deretter over i jobben som HMS-leder samme sted.

Verdifull kommunikasjon
- Ulykkes- og skadetallene var stygge og sykefraværet var uforholdsmessig høyt i næringen på åttitallet. Både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet var dårlig med betydelige konflikter mennesker imellom, sier Stig, som valgte å fordype seg i psykologi og organisasjonsutvikling for å møte disse utfordringene. 

- Når boregutta våre skulle takle situasjoner med ”stuck-pipe” eller ”bom fast” borerør, det vil si en fysisk situasjon i brønnen, så handlet dette faktisk om kommunikasjon. Dette er situasjoner med betydelige kostnader ikke minst fordi dette betyr tap av dyrebar tid – og inntekter. Presset i hele kjeden blir tydelig i ”den spisse enden” når oppdragsgiverne stadig stiller tøffere krav til sine leverandører på aktiviteter, leveranser og tid.

Et nøkkelord var å øke forståelsen for hverandres roller. Mitt engasjement for å øke forståelsen for kommunikasjon, medførte blant annet at vi lærte boredekksarbeiderne betydningen av ”empati” på arbeidsplassen for nettopp å kunne forhindre ”stuck-pipe” situasjoner, fortsetter han. 

 - Her var det naturlig for meg å søke hva som skjer i næringen og kom raskt i kontakt med Norges Rederiforbund, Rogalandsforskning og med Sjøfartsdirektoratet for å gjennomføre prosjektet ”Sikkerhetsmotiverende tiltak”. Nå var radiusen for mitt engasjement utvidet, og jeg opplevde å bli tatt på alvor både på nasjonale og internasjonale arenaer.
 
- Forhold for bedre HMS, som i dag er blitt standard i industrien, som utreisemøter, strukturer om bord i riggene, sikker-jobb-analyser (SJA), arbeidstillatelsessystemer (AT) og prinsipper for god virksomhetsstyring, ble utviklet på denne tida.

Nordsjøen som lekegrind
Etter årene i Odfjell Drillig begynte han i oljeserviceselskapet Baker Hughes i Stavanger.

- Dette var ingen nedgang i karrieren, slik mange trodde. For meg var dette en mulighet og en utfordring, gitt utviklingen i denne delen av industrien. Nordsjøbassenget var på mange måter oljeserviceselskapenes teknologiske lekegrind på denne tida. Milliarder av kroner ble spyttet inn av de multinasjonale selskapene. Horisontale brønner, boring på dypt vann, HTHP-brønner og oppjustering av utstyr og rigger for å møte nye utfordringer og nye vekter, – det var her det skjedde. Alt gikk mye fortere. Hos boreoperatøren var oppmerksomheten rettet mot å redusere nede-tid og hvor effektivt boredekksarbeiderne kunne jobbe.

- I forhold til et helt boreprogram var dette marginale problemstillinger. De store besparelsene - både innen HMS og økonomi - lå i en forbedret boreteknologi, ikke tempoet på boredekket. Derfor ble også HMS-området i denne delen av næringen en nedtur.  Som boreentreprenør var du ”kongen på haugen”, hele tida i dialog med operatøren, mens oljeserviceselskapene var nederst på rangstigen.  Det var en egen etikette for hva du kunne mene. Offshore ble vi tildelt de dårligste lugarene og måtte ”alltid” ut med første og inn med siste helikopter. Da etablerte vi OSSL (Oljeserviceselskapenes Landsforening). Vi etablerte et eget HMS-utvalg og fikk samlet alle leverandørene til menings- og erfaringsutveksling. OSSL ble senere lagt inn under OLF.

Nytt århundre – nye muligheter
- Det å bli med i OLF sitt HMS-forum ble en selsom opplevelse. Det var veldig operatørorientert, og vi ble ofte kastet på gangen når viktige problemstillinger skulle drøftes og finne sin løsning.  Det skulle gå noen år før vi ble tatt på alvor, det var mye up-stairs og down-stairs i denne tida.  Endringene kom ettersom HMS i petroleumsnæringen ble satt på dagsordenen i media, og FoU-miljøene støttet fagforeningenes i deres syn. I næringen var meningene delte, men etter den tragiske Oseberg-Øst-saken var HMS på alles agenda. Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet (SfS) ble etablert. Jeg var inne på begge arenaer og ser tilbake på denne tida etter århundreskiftet med glede. Vi hadde ”drive” på tingene, og synet på leverandørene ble endret. 

Stig gikk da fra oljeservice over til undervannsentreprenøren Subsea 7. Med denne overgangen åpnet nok en ny verden seg for ham. Som HSEQ-leder har han over 25 fagpersoner som gir støtte til organisasjonen i Norge.
 
- Det blir en helt ny måte å jobbe på når vi har to-tre fartøyer liggende til kai, og vi skal mobilisere over flere hundre mann til fartøyene. Her jobber vi opptil et par år i forveien med planlegging før et konstruksjonsfartøy skal ut i Nordsjøen. Du får brukt deg sjøl på en helt annen måte i en grunnleggende prosjektorganisasjon. I prosjektene er også rollen for den som sitter med HMS og kvalitetsansvaret godt definert både hos oss sjøl og hos kunden, og HSEQ-rådgiverne er naturlig plassert i prosjektenes ledergrupper.  Dykking er en del av undervannsentreprenørens hverdag. Å ha det overordnede ansvaret for HMS-aktivitetene i denne delen av vår virksomhet har bidratt til stor ydmykhet og nye perspektiver på hvor viktig skikkelig arbeid med helse, miljø sikkerhet og kvalitet er, på alle områder og nivåer.

Sikkerhetsforum – arena med ”frihet under ansvar”
- Gjennom referatene fra Sikkerhetsforum og deltakelse på konferanser har jeg igjen sett en forvitring av dialogen mellom partene. Slik kan vi ikke ha det. Vi står overfor store utfordringer, som vi som næring må få løst på en god måte. Kjemikaliesaken er en sak du ikke kan kjøpe deg ut av. Dette likner mye på de utfordringer vi har hatt i forhold til pionerdykkerne, dette handler om helse i et langtidsperspektiv. Her vet vi enda for lite om eksponering og må bruke mye tid og krefter i årene som kommer for å få kunnskap og sikre en skikkelig og verdig behandling av folk med helseproblemer. 

- Livbåtsaken er en ren pengesak for her dreier det seg om teknologi. Jeg synes ikke at leverandørenes og arbeidsgivers syn har kommet tydelig nok frem i Sikkerhetsforum de siste årene. Det gjør vi noe med nå når vi både har OLF sin administrasjon med HMS-direktøren og en representant både for operatør- og entreprenørsiden i OLF representert i Sikkerhetsforum. Jeg håper vi kan tydeliggjøre forhold og avklare misforståelser. Sikkerhetsforum er et forum med ”frihet under ansvar”. Du kan fremme hva det måtte være av saker, - og du kan misbruke muligheten eller være veldig ansvarlig.

- Dersom denne friheten misbrukes, kan det bli svært vanskelig å få løst de utfordringene vi faktisk står over for, slår han ettertrykkelig fast, og vi setter – foreløpig – punktum for samtalen med Stig, og vet at han kommer sterkt tilbake.