Gå til hovedinnhold

Da capo om livbåtene

På nyåret 2009 ble fritt fall-livbåtene på de StatoilHydro-opererte feltene Veslefrikk og Kristin satt ut av drift etter at man oppdaget feil med utløsningsmekanismen. Dermed er det igjen skapt usikkerhet rundt livbåtene som brukes på norsk sokkel.


Myndighetene ser alvorlig på at det nok en gang blir avdekket feil og mangler på evakueringsmidler, og at det på ny oppstår tvil om godheten av disse.

Ptil iverksatte egen gransking etter at tilsynet i januar 2009 fikk melding om en rekke hendelser ved utskifting av livbåter på Veslefrikk og Kristin. Også StatoilHydro startet gransking på selskapsinternt nivå. Ptils rapport fra Veslefrikk og Kristin vil bli publisert på www.ptil.no så snart den foreligger.

Lang historie
Sommeren 2005 ble det avdekket en rekke alvorlige forhold ved fritt fall-livbåtene på innretninger i Nordsjøen og Norskehavet. Industrien ved Oljeindustriens Landsforening (OLF) etablerte på bakgrunn av situasjonen et livbåtprosjekt.

Gjennom et stort antall livbåt- og modelltester ble det identifisert en rekke svakheter knyttet til design og materialbruk. Prosjektet vurderte senere også forhold som påvirker sikkerhet for passasjerene under slipp av båtene: G-krefter, seter, setebelter, hodestropper og transport av skadde. Framdrift og slag mot skrog, konvensjonelle livbåter, utsettingsarrangementer for evakuerings- og redningsmidler samt utarbeidelse av nye normer er også blitt inkludert i arbeidet.

Ny standard
Nå skal det høstes av den nyvunne kunnskapen fra prosjektet:

- Andre halvår 2008 var det første høringsrunde for en helt ny industristandard for fritt fall-livbåter. Målet er å komme i mål med en ny standard i løpet av første halvår 2009, sier sjefingeniør og Ptils observatør i livbåtprosjektet, Rune Solheim.

- Når ny standard er på plass, skal det bygges en helt ny båt som skal tilfredsstille kravene i standarden. Da skal man ha tatt hensyn til alle svakheter som er identifisert i livbåtprosjektet, tilføyer han.

I veiledningene til forskriftene vises det ofte til anerkjente standarder som en anbefalt måte å oppfylle forskriftens bestemmelser på. Solheim understreker at Ptil først vil vurdere om det skal henvises til den nye livbåt-standarden når denne foreligger.

Lårejobb
Det er også igangsatt et omfattende arbeid i regi av Norges Rederiforbund (NR) for å avdekke eventuelle svakheter på konvensjonelle lårelivbåter. Denne livbåttypen er mye brukt på flyttbare innretninger, men fins også på enkelte faste produksjonsinnretninger.

- I denne fasen ses det på alle relevante forhold som design, utsettingsarrangementer, framdrift og vedlikehold, sier sjefingeniør og Ptils observatør i NR-prosjektet, Sigurd Robert Jacobsen.

- Undersøkelsene vil etter planen bli sluttført i løpet av første kvartal 2009. Funnene her vil være styrende for det videre arbeidet, opplyser han.

Både Solheim og Jacobsen understreker at arbeidet med å forbedre livbåtene er unikt i verdenssammenheng. Ptil bidrar aktivt med å informere myndighetskolleger i andre land om livbåtsaken, slik at det store kunnskapsløftet kan gi positive ringvirkninger også internasjonalt.

Livsviktig prinsipp
HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er normativt med funksjonskrav. Det innebærer at forskriftene angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan.

Funksjonskravet for fritt fall-livbåter sier at personell på innretningene raskt og sikkert skal kunne evakueres til trygt område under alle typer værforhold. Eierne plikter å forvisse seg om at det er forsvarlig å bruke livbåtene slik som planlagt på den enkelte innretning.

For petroleumsvirksomheten er funksjonskravet et overordnet prinsipp, uansett hvilke normer det eventuelt vises til.
Av Ole-Johan Faret