Gå til hovedinnhold

Brenner for de(t) usynlige

- Ulykkene og skadene får en helt annen oppmerksomhet både i media og i industrien i forhold til arbeidsmiljøbelastningene hvor perspektivet er langsiktig og konsekvensene mindre synlige, sier Halvor Erikstein, yrkeshygieniker i Safe og medlem av Sikkerhetsforum.


  • PS: OFS endret navn til SAFE i 2005 - etter at dette intervjuet ble publisert. Derfor refereres det til "OFS" i denne artikkelen.

- Helseskadene kommer ofte snikende over tid, de er lydløse, og de som er mest utsatte for langtidsskader, er oftest de mest sårbare. Det er gjerne entreprenøransatte og dem som står i første linje som utfører de mest eksponerte jobbene.

- Det er ikke få regnskoger du har videreformidlet til Sikkerhetsforum via sekretariatet gjennom dine mange faglige og prinsipielle innspill?
- Ja, der må jeg si at Sikkerhetsforum er den beste arenaen for HMS i et trepartsperspektiv i industrien. Jeg er veldig glad for at vi har dette forumet. Sjøl har jeg hatt som prinsipp å ta opp en problemstilling av gangen og prøve å begrunne og belyse den best mulig. Jeg føler faktisk at jeg har fått gehør - og ikke bare på denne arenaen, men også i mediene.

- Uansett handler det om å få tak i problemstillinger som jeg mener er viktige for folks helse og arbeidsmiljø og prøve å gjøre noe med dem. Det er jo sånn at hvis en skal ta opp noe, må en ha tenkt igjennom dette på forhånd. Jeg prøver i alle fall å være grundig forberedt. Deretter må du prøve å få engasjert andre og få problemstillingene fram i det offentlige rom. Ellers tror jeg at du er nødt til å være monoman på enkelte viktige saker, men sjølsagt - ikke for lenge.

Halvor Erikstein, OFS
- Det å håndtere arbeidsmiljøet for alle - også
innleid arbeidskraft er hele tida en stor utfordring.
Klasseskillet mellom ulike grupper i industrien blir
ikke mindre.
Hva er drivkraften bak engasjementet ditt i dine "kampsaker" som støy, verneutstyr, organofosfater, isocyanater, fatigue, osv - og nå varmt arbeid?
- For meg er det en forutsetning at arbeidet handler om folk og enkeltskjebner. Vi veit at det er forhold i industrien som bidrar til at enkeltpersoner kan bli yrkesskadde og ødelagte for livet. Det å bidra til å forebygge nye skader eller peke på årsakssammenhenger som kan hjelpe dem som allerede er skadet, er i seg sjøl en viktig drivkraft.

- Samtidig er jeg opptatt av at skal du få fokus på en sak - så må dokumentasjonen være god. Da må en jobbe grundig og ha et langsiktig perspektiv på det en holder på med. Når problemene dukker opp, så er det heller aldri første gang i verden at dette skjer. Dersom det er reelle problem, vil du alltid finne informasjon og relevant bakgrunnsstoff som kan bidra til å avdekke årsaker og sammenhenger.

- Det å være en faglig bidragsyter og også være den som kan gi enkeltmennesker en "second opinion" i spørsmål knytta til konsekvenser av ulike arbeidsmiljømessige eksponeringer, gir stor tilfredsstillelse. For fagforeningen blir min rolle også å være "riset bak speilet" når selskapene ønsker å komme med de lettvinte løsningene.

- Det å oppleve at jeg får gehør i Sikkerhetsforum, blant medlemmer og fagfolk, betyr mye. Der hvor jeg føler at jeg fikk spesielt gehør, var rundt dette med fatigue - eller trøtthet. Dette var noe som berørte og rysta mange.

- Restitusjon og hvile er jo også et sentralt tema i Sikkerhetsforum. Når det gjelder forskningen i regi av Haukeland sykehus rundt eksponering, sykdom og forebygging blant konstruksjons-, verksteds- og vedlikeholdsarbeidere i petroleumsnæringen (varmt arbeid), så har holdningen imidlertid vært mer avventende. Her håper jeg på en ny giv i industrien nå når OLF har tatt tak i saken på nytt.

- Hva med din faglige vei fram til yrkeshygienikeren i deg?
- Jeg tok først utdannelse som kjemiingeniør før jeg fortsatt på Universitetet i Bergen og tok hovedfag i organisk kjemi. Seinere var jeg ansatt i et selskap for bedriftshelsetjeneste hvor jeg jobbet mye mot dykkerindustrien. Det er her jeg ble spesielt bevisst på de store helse- og arbeidsmiljøutfordringene denne delen av bransjen står over for.

- Tenk på de som har drevet med sveising i habitat - det var her engasjementet for isocyanater startet. Jeg har jo også vært fantastisk heldig som har fått jobbe med faget mitt både i oljeselskap og nå i OFS. Det er nyttig å ha flere perspektiver på faget sitt.

- Samarbeidet med myndighetene og de andre aktørene gjennom Sikkerhetsforum og kontakten mot forskningsmiljøer gjennom HMS-forskningen har også bidratt til å utvide det faglige perspektivet. Ellers har jeg gjennom mange år undervist på verneskolen offshore - så det er ikke få VO-er offshore som har fått min versjon av kjemisk helsefare, sier Halvor og ler sin hjertelige latter.

Hva slags status opplever du at yrkeshygienefaget har i dag?
- På mange måter opplever jeg at det kanskje har tapt seg noe i forhold til den fokus arbeidsmiljøproblematikken i videste forstand blant annet fikk som følge av SAM-forskriften (systematisk arbeidsmiljøoppfølging) på nitti-tallet. Fagområdet krever tid til å foreta dypdykk når problemstillingene dukker opp, og en begrensende faktor er at en må ha tid til prosessering.

- Veldig mange fagfolk i industrien er også overbelastet rent arbeidsmessig. I så måte er det godt å jobbe i en fagforening hvor det er mulig å være "borte" noen uker hvor jeg sitter nedgravd i litteraturen. Ellers har jo internett gjort at en kan gjøre mange studier uten tilgang på fagbibliotek.

Du snakker ofte og varmt om "budbringerrollen"
- Ja, jeg mener at vi trenger miljøer som gjør folk trygge nok til å si i fra og organisasjoner og systemer som er modne og bevisste nok til å ta i mot også den kunnskapen og den informasjonen som er kritisk og utfordrende. Jeg skulle ønske at vi fikk til å jobbe mer med hvordan vi skal håndtere de dårlige nyhetene i stedet for å usynliggjøre budbringeren. Derfor er det også viktig å lage rammer og robuste systemer rundt verneombud og HMS-fagfolk i industrien som gjør at det går an å jobbe langsiktig, få fram god dokumentasjon og unngå en arbeidsstil hvor alt kan fikses med det samme.

- Jeg var på et etikkseminar i regi av den forskningsetiske komiteen, og der ble det fokusert på problemstillinger som på mange måter summerer opp grunnlaget for mitt engasjement. Der snakket de bl a om systemer for etisk analyse. Slikte verktøy kunne alle som jobber med HMS ha nytte av. Det er behov for en bevissthet omkring beslutningsprosesser i saker som kan gå ut over folks arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Systematikk, helhet og langsiktighet er nøkkelord for å forbedre folks arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og er mye viktigere enn et snevert atferdsbasert perspektiv som vi dessverre har sett litt for ofte i industrien i det siste.

- Hva ser du som de største utfordringene i tida framover?
- Det å håndtere arbeidsmiljøet for alle - også innleid arbeidskraft er hele tida en stor utfordring. Klasseskillet mellom ulike grupper i industrien blir ikke mindre. Ellers ser jeg den største utfordringen i forhold til å møte problemer knytta til folks yte- og tålegrense over tid. Du kan nok yte mye, - men du tåler ikke alt over tid. Dette gjelder alle - for viljen kan overstyre det aller meste - i en viss tid. Et annet viktig område er å sikre HMS fra plattformene demonteres offshore - til de ender opp som spiker.

Du har flere faglige engasjement utover OFS, si litt om disse.
- Jeg sitter i fagrådet for Norsk Yrkeshygienisk Forening. Jeg sitter også i fagrådet for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening - et verv som jeg setter stor pris på. Ellers var jeg rådgiver på seinskader etter eksponering for brannrøyk for støttegruppa etter Scandinavian Star ulykken. På mange måter mener jeg at seinskadeproblematikken ikke kan få nok fokus i ei tid hvor de fleste er mest opptatt av det som står på dagens agenda.

Ryktene sier at du er båtmann. Er det her de sunne hobbyene kommer inn?
- Ja, jeg har vel alltid fisket - helt fra min tidlige oppvekst på Trøndelagskysten og seinere ved Elverum. Etter det har jeg jo bodd på Vestlandet i 25 år og da måtte det jo bli båt. Jeg eier en sjark sammen med en kamerat. Den ligger i Obrestad havn når vi ikke er ute og fisker. Vi sliter litt med værvinduet - og kanskje også litt med å finne tid.

At tid til fritidsliv kan bli en begrensende faktor for deg forundrer ikke en som har fulgt ditt faglige engasjement fra sidelinja i noen år
Vel, innenfor dette området jobber en med å få fram saker som nesten kan beskrives som "uønsket kunnskap". I ei tid hvor tid er penger - må en derfor ha et visst engasjement dersom en skal jobbe med kunnskap som til tilsynelatende kan synes å være kostnadsdrivende og forsinkende. - Rolf Ählberg sier noe sånt som at "Man måsta slosst skal något bli gjort", og det er vel i dette perspektivet jeg prøver å gi mitt bidrag, avslutter Halvor Erikstein.