Gå til hovedinnhold

Ber næringen argumentere for høye HMS-mål

Oljedirektoratet utfordrer næringen og partene til å forklare hvorfor Norge skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. - Et sett med vektige argumenter vil være et godt utgangspunkt for å få et løft i HMS-nivået på norsk sokkel, sier direktør for oppfølging i Oljedirektoratet og leder av Sikkerhetsforum, Magne Ognedal (bildet).


Stortingsmelding nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten slår blant annet fast at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring innen helse, miljø og sikkerhet i alle faser av virksomheten.

Under Sikkerhetsforums årskonferanse i Stavanger, der hovedtemaet var "Helse, miljø og sikkerhet i et trepartsperspektiv", pekte imidlertid Ognedal på at norsk sokkel ikke skiller seg spesielt positivt ut i internasjonale statistikker over ulykker og andre uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten.

HMS-satsing lønner seg
- Det er en uttalt ambisjon for norsk oljeindustri at den skal være best i verden på helse, miljø og sikkerhet. Sett fra ODs ståsted bruker næringen utsagnet uten å følge det opp i praksis. I stedet for å ha langsiktig fokus på dette ambisiøse målet, opererer selskapene kortsiktig og med en overdrevet oppmerksomhet på kostnader knyttet til HMS-tiltak. Vi utfordrer derfor industrien til å komme opp med tre-fire vektige argumenter for hvorfor det er viktig å være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Dette vil være et godt grunnlag til å starte nødvendige forbedringsprosesser, sier Ognedal.

Han understreker at Oljedirektoratet støtter målsetningen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS, både ut fra samfunnsmessige hensyn og fordi det er fornuftig i et langsiktig, økonomisk perspektiv.

- Erfaringene viser at ulykker og skader er fryktelig kostbare – både for dem som berøres direkte og for selskap og samfunn for øvrig, sier Ognedal.

Antall gasslekkasjer skal halveres

Figuren er hentet
fra ODs årsberetning
2002. Den viser
utvikling i antall
hydrokarbonlekkasjer
fordelt på størrelses-
kategorier i perioden
1996 - 2002.

Under årskonferansen holdt Ognedal innlegg om hvordan ivareta kravet om kontinuerlig reduksjon av risikoen for storulykker også i en moden fase. Der pekte han blant annet på initiativet OD har tatt for at antall gasslekkasjer på over 0,1 kg/s skal halveres i løpet av to år.

Bakgrunnen for initiativet er bekymringsfulle resultater fra prosjektet "Utvikling i risikonivå på norsk sokkel", som OD startet i 1999. Ett av formålene med prosjektet er å utvikle måleverktøy som viser utviklingen og kan bidra til å identifisere kritiske områder.

Resultatene så langt viser at risikonivået relatert til faren for tap av liv i storulykker i tiden etter 1999 har ligget på et høyere nivå enn i årene 1996 til 1998. Utvikling i antall gasslekkasjer er et av områdene som vekker mest bekymring.

- Utviklingen i antall gasslekkasjer på norsk sokkel er bekymringsfull, og noe vi må ta tak i. Industrien har tatt utfordringen fra OD, og gjennomfører nå ulike tiltak for å redusere antall gasslekkasjer. I dette arbeidet er det også viktig å se på erfaringer gjort på britisk sektor. Der er antallet gasslekkasjer over en viss størrelse sunket dramatisk etter at myndighetene innførte tilsvarende reduksjonsmål, sier Ognedal.

SUT-ordningen
Fra 1. januar 2004 blir SUT-ordningen (Samsvarsuttalelse for flyttbare boreinnretninger) obligatorisk på norsk sokkel. SUT ble innført som en frivillig ordning i 2000, og er en veiledende uttalelse fra Oljedirektoratet om at en flyttbar boreinnretnings tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem er vurdert å være i samsvar med relevante krav i norsk sokkelregelverk.

Ognedal understreker at SUT-ordningen innebærer at boreentreprenørene påtar seg klare forpliktelser.

- Etter at en samsvarsuttalelse fra OD er gitt, har boreentreprenørene plikt til å påse at forutsetningene til enhver tid blir fulgt også i etterkant. Hvis dette ikke blir gjort, kan et virkemiddel fra ODs side være å trekke tilbake samsvarsuttalelsen, sier Ognedal.

Kontakt i OD
Magne Ognedal