Gå til hovedinnhold

Bedre oversikt over grunn gass-hendelser

Det er blitt registrert 44 brønner med grunn gass-hendelser i tidsrommet 1984 til 2006. Åtte av disse har forekommet under utvinningsboring, 36 under undersøkelsesboring. Det viser en ny kartlegging av grunn gass, utarbeidet for Petroleumstilsynet.


Flere boreoperasjoner har medført uønskede hendelser i forbindelse med grunn gass - seinest utblåsningen i Nordsjøen under leteboring med Mærsk Giant på Krabbefeltet i april i fjor.

I den tidlige borefasen er ikke utblåsningsventilen montert, og det kan være vanskelig å holde kontroll med borevæsken som brukes som mottrykk for å forhindre inntrengning av uønsket gass og væske i topphullet. Ansamlinger av gasslommer - såkalt grunn gass - vil kunne være vanskelige å identifisere før boring starter. Gassansamlingene kan være av få meters tykkelse og ha varierende utstrekning.

Oversikt
Petroleumstilsynet har utarbeidet en ny oversikt over grunn gass-hendelser på norsk sokkel i perioden 1984 til 2006. Oversikten viser uønskede hendelser i 44 av i alt 2171 undersøkte borebrønner. 36 av hendelsene skjedde i forbindelse med leteboring. Det betyr at ukjente gasslommer - eller grunn gass - har forekommet i 5,6 prosent av alle letebrønner/avgrensningsbrønner på norsk sokkel i perioden. Tilsvarende for alle brønner (inkludert leteboring) er 2 prosent.

Ufullstendig rapportering
Det er viktig å understreke at rapporten ikke inneholder alle hendelser med grunn gass som har funnet sted på den norske sokkelen, og heller ingen kategorisering og analyse av materialet. Oversikten er laget med utgangspunkt i de daglige borerapportene som går til myndighetene, den såkalte DDR-databasen (daily drilling report). Imidlertid har rapporteringskulturen i industrien vært varierende, og i mange tilfeller er rapporteringspliktige hendelser med blant annet grunn gass ikke blitt registrert på en tilfredsstillende måte. Materialet gir derfor ikke et fullstendig situasjonsbilde, og antall hendelser kan dermed være høyere. Rapporten vil likevel kunne gi nyttig og bedre tilrettelagt informasjon for videre undersøkelser ved behov - samt en pekepinn på utviklingen og forekomsten av hendelser med grunn gass

Høyt og synkende
Rapporten viser ingen entydig trend i perioden fra 1984 til 1993. I 1990 var andelen derimot om lag dobbelt så høy (7,8 prosent) som snittet i de første ti årene (3,3 prosent for alle borede brønner.)
Den samme trenden gjelder også for leteboring, med 1990 som toppår og 17,7 prosent hendelser med grunn gass. I denne perioden er det kun i 1986 at det ikke er blitt registrert hendelser med grunn gass. Noe av forklaringen kan være en større grad av forsiktighet ved topphullsboring etter Treasure Seeker-utblåsningen i 1984 og West Vanguard-utblåsningen i 1985. Sistnevnte forårsaket tap av ett menneskeliv, og de materielle skadene var formidable. Næringen iverksatte en rekke tiltak, og utviklet en "beste praksis." Denne bestod blant annet av at en ikke lenger skulle bore med stigerør, og derved unngå retur fra brønnen helt opp på riggen under topphullsboring med halvt-nedsenkbare rigger. I tillegg ble det normalt boret pilothull i forbindelse med undersøkelsesboring. Tiltakene ble ikke spesielt utviklet for å få ned antall hendelser, men konsekvensene ble mindre risiko for mannskap og boreinnretning ved en eventuell grunn gass-utstrømning.

Grunnlagsmaterialet viser en generell nedgang i antallet hendelser fra 1993. Fra starten av 1990-tallet blir det boret flere produksjonsbrønner, og det kan være noe av årsaken. I følge grunnlagsmaterialet ble det ikke registrerte noen hendelser i årene 1994, 1995 og 1996, mens det var hendelser som følge av grunn gass i nær fem prosent av brønnene (både produksjons- og letebrønner) i 1997. Deretter faller kurven til 1,4 prosent i 2005. I fjor var andelen brønner med uønskede hendelser 2,4 prosent, viser rapporten.

Ulike forhold
Det lar seg ikke alltid forklare hvorfor antallet hendelser er spesielt lavt eller høyt i enkelte år. Imidlertid er det visse områder på den norske sokkelen som har mer grunn gass enn andre. I enkelte områder er betingelsene for ansamling av grunn gass nærmest fraværende Også perioder med høy boreaktiviteten i visse områder kan gjenspeile antallet hendelser.
Normalt bør boring foregå som om grunn gass kan være tilstede. Når det ikke tidligere er blitt boret på lokaliteten, vil det innebære stor usikkerhet.

Pilothull
Grunn gass-utblåsningen i 1985 på den flyttbare boreinnretningen West Vanguard er den siste alvorlige brønnhendelsen med omkomne på norsk sokkel. Ett av de viktigste lærepunktene har vært å bore pilothull for å kunne ivareta bedre kontroll ved treff av grunne gasslommer. Pilothull innebærer boring av hull i to steg, først med liten diameter. På den måten blir det lettere å kontrollere trykket og hindre en omfattende utblåsning. I utkastet til nytt regelverk har Petroleumstilsynet foreslått en presisering av krav som innebærer at det skal være mulig å drepe brønnen dynamisk, hvis en treffer på grunn gass. I praksis vil det bety innskjerpet krav til bruk av pilothull i blant annet ukjente områder og ved leteboring på grunt vann.

Leteboring
De aller fleste av hendelsene med grunn gass vil forekomme i forbindelse med leteboring. I undersøkelsen har Ptil derfor funnet det mest hensiktmessig å skille mellom alle brønner under ett, og letebrønner/avgrensningsbrønner. Rapporten er utarbeidet av konsulentselskapet ACR-RC, på oppdrag for Petroleumstilsynet.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Mike Theiss