Gå til hovedinnhold

Avslastningsboring som siste skanse

Avlastningsboring kan være siste utvei for å stoppe en utblåsning. Da må planene være til å stole på. Ptil vurderer nå om det er behov for endringer i norsk regelverk.


I det siste har Ptil i flere tilfeller sett at det er utfordringer knyttet til industriens design av enkelte brønner og muligheten til å drepe dem ved hjelp av avlastningsboring. For å få plass til alt utstyret som ønskes installert og sikre maksimal produksjon, planlegges brønnene med stor hulldiameter inn i reservoaret, og med siste fôringsrør satt langt høyere opp i brønnen.

Simuleringer av trykk og rate som gjøres for å dokumentere at det er mulig å stoppe en eventuell utblåsning, viser i mange tilfeller at en må ha to avlastningsbrønner for å greie dette. I tilfelle utblåsning, skal avlastningsboring være en reell siste utvei, og det skal ikke være usikkert om en utblåsning kan stoppes eller ikke.

På verdensbasis er det kun i ett tilfelle gjennomført en drepeoperasjon ved hjelp av to avlastningsbrønner, og dette skjedde på en landbrønn.

Sett i lys av at operasjoner på norsk sokkel foregår i havet, og med de utfordringer boring av to avlastningsbrønner kan medføre her, har Ptil stilt spørsmål ved om dette er forsvarlig.

For å kartlegge industripraksis inviterte Ptil i august 2011 deler av industrien til et todagers arbeidsmøte for å samle informasjon og kunnskap knyttet til temaet. Her deltok ekspertise innen brønndesign, brønnsementering og brønndreping fra oljeselskaper, leverandører og konsulentselskaper. Møtet viste at det er flere forhold som må avklares omkring brønndesign og avlastningsboring.

Ptil vil følge saken videre og eventuelt vurdere behovet for nødvendige endringer i regelverket og relevante industristandarder.

Se også rapporten Brønndesign og avlastningsboring (pdf)