Gå til hovedinnhold

Allmenngjøringsloven og utlendingsloven

1.12.2004 ble forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler gjort gjeldende på landanleggene under Ptils myndighetsområde.


Fra 1. oktober 2004 fikk Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet også hjemmel til å føre tilsyn etter utlendingsloven.

Her følger en oversikt over Ptils nye myndighetsområder:

Tariffnemndas forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler er det første vedtaket som er fattet etter at allmenngjøringsloven trådte i kraft i 1994.

Allmenngjøringslovens formål er å forhindre at utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeidsvilkår som påviselig er dårligere enn det som følger av norske tariffavtaler. Oppgaven til Ptil er å se til at arbeidsinnvandrere får samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere i Norge, og bidra til at lover og regelverk for arbeidsinnvandring blir effektivt overholdt. Det er også et formål å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.

Tilsyn med allmenngjøringsloven forutsetter allmenngjøringsvedtak. Oppgaven består i å følge opp at de allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkårene etterleves i virksomhetene.

Bakgrunn
Ved utvidelse av EU mot Øst-Europa fryktet mange EU-land sosial dumping. Med sosial dumping menes for eksempel at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. For å motvirke dette ble det vedtatt overgangsregler for arbeidstakere fra alle de nye medlemslandene, unntatt Malta og Kypros.

Overgangsreglene innebærer at arbeidssøkere fra de nye medlemslandene må ha oppholdstillatelse før arbeid i Norge tiltres. Tillatelse gis kun dersom de har fått tilbud om arbeid hvor lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er vanlig for vedkommende sted og yrke.

De største utfordringene i forhold til faren for sosial dumping gjelder trolig tjenesteytere og utsendte arbeidstakere på kortvarig oppdrag i Norge. Disse omfattes imidlertid ikke av overgangsreglene som ble vedtatt for de nye EU-medlemslandene (unntatt Malta og Kypros).

Regelverket er nedfelt i utlendingslovgivningen, og forvaltes av Politiet og Utlendingsdirektoratet. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeids- eller oppholdstillatelse etterleves, jf ny § 11 a i utlendingsloven. Dette innebærer at enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal fremlegge opplysninger som anses nødvendige for tilsynet. Ved mistanke om brudd varsles utlendingsmyndighetene/ politiet.

Med allmenngjøringsvedtaket (forskrift om allmenngjøring) vil imidlertid også tjenesteytere og de utsendte arbeidstakerne på de sju landanleggene Melkøya, Tjeldbergodden, Nyhamna, Mongstad, Sture, Kollsnes og Kårstø måtte følge norske lønnsvilkår.

Merk forøvrig at de offentligrettslige reglene - sikkerhetsbestemmelsene, arbeidstidsreglene osv - gjelder for alle som utfører arbeid i Norge. Disse reglene gjelder selvsagt for de arbeidstakerne som har tatt ansettelse i Norge. Reglene gjelder også for de utsendte arbeidstakerne, uavhengig av varigheten av utsendingsperioden og uavhengig av hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet. Petroleumstilsynet følger opp at disse reglene etterleves på vanlig måte, også overfor utenlandske arbeidstakere.

Konsekvenser for Ptil
Tariffnemnda traff vedtak for de sju landanleggene om at lønns- og arbeidsvilkår i tre overenskomster gjøres gjeldende for alle arbeidstakere. Vedtaket gjelder for utenlandske og norske arbeidstakere, faglærte og ufaglærte, som skal arbeide på petroleumsanleggene. Vedtaket gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.

 

Dette innebærer at Ptil skal føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtaket overholdes. Enhver (fra enkeltpersoner til arbeidsgiver) som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen, skal, når Ptil krever det og uten hinder av taushetsplikt, kunne fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet.

Relevant dokumentasjon for å føre tilsyn på området er:

  • Styringsdokumentasjon som i ordinært tilsyn
  • Arbeidskontrakter
  • Lønnsavregninger
  • Timelister

Det er etablert god kontakt og samordning mellom Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Samhandlingsrutinene vil bli vist til i framtidig samarbeidsavtale.

Trepartssamarbeid
Allmenngjøringsvedtaket bygger på overenskomster i næringen. Det innebærer at regelverket må fortolkes i lys av hvordan overenskomstene er å forstå.
Det er nå etablert en rådgivningsgruppe med oppnevnte representanter fra henholdsvis NHO og LO som Ptil kan rådføre seg med. Slik samhandling mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet har også positive konsekvenser med hensyn til den totale ressursutnyttelsen.

Det er sentralt for Ptil å ha en god og løpende kontakt med partene i arbeidslivet. Det er viktig at trepartssamarbeidet fungerer effektivt, dersom vi skal oppnå en god oppfølging.

Allmenngjøringsvedtaket omfatter et område som myndighetene faglig sett ikke har håndtert tidligere. Det er derfor avgjørende å trekke på det etablerte nettverket - i første rekke i forbindelse med detaljspørsmål knyttet til fastsettelse av lønnsnivå og virkeområde for de ulike arbeidstakergrupperinger.

Forskriften ble for øvrig endret 1.april i år, etter oppjustering av satsene for minimumslønn i de aktuelle overenskomster.

Petroleumstilsynet følger opp allmenngjøringsvedtaket gjennom det ordinære tilsynet på en helhetlig og systematisk måte, og med risikobasert tilnærming. Med andre ord er det ikke etablert nye metoder for tilsyn med dette området.

I Petroleumstilsynet ligger ansvaret for oppgavene på allmenngjøringsområdet i lag; R-rammesetting og prosjektet "P-Land."

Kontaktpersoner i Petroleumstilsynet: