Gå til hovedinnhold

Aktørbildet på norsk sokkel: Litt av en gjeng

Det nye aktørbildet på norsk sokkel skaper nye HMS-utfordringer for både industri og myndigheter. Forventningen til at selskapene skal bidra aktivt innen regelverksutvikling og standardisering, gjelder for både liten og stor.



Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2008-2009"

 

"Musene og elefanten"
Aktørbildet på norsk sokkel har endret seg radikalt det siste tiåret:

I tiden fram mot 2000 var norsk sokkel dominert av Statoil, Norsk Hydro og de store internasjonale selskapene. I 1999 var det 12 operatører på sokkelen.

Rundt 2000 var den internasjonale oljeindustrien preget av en bølge fusjoner og oppkjøp. Dette var én av flere årsaker til at norske myndigheter på sentralt, politiske nivå gjorde flere grep for å bidra til at flere selskaper kom inn på sokkelen – og dermed også bidro til å øke aktivitetsnivået.

Tiltakene har båret frukter i den forstand at mange nye selskaper har kommet til: Ved årsskiftet 2008/2009 var 55 selskaper prekvalifisert som operatører eller rettighetshavere på norsk sokkel.

For Ptil medfører de mange nye selskapene en markert økning av antall tilsynsobjekter. I tillegg til de nevnte 55, kommer entreprenører og redere.

I sum betyr dette at Ptil ved inngangen til 2009 konsentrerer sitt tilsyn om 120 selskaper.

Sammenslåingen av Statoil og Norsk Hydros petroleumsvirksomhet i 2007 markerte en ny fase på norsk sokkel. Som operatør for om lag 80 prosent av produksjonen og rundt 70 prosent av gjenværende reserver og påviste ressurser, vil StatoilHydro dominere norsk petroleumsaktivitet i mange år.

- Av alle endringer i aktørbildet de siste årene, har utvilsomt StatoilHydro-fusjonen vært den viktigste, sier tilsynsdirektør Finn Carlsen i Ptil.

- Sammenslåingen har fått store konsekvenser både offshore og i selskapets landorganisasjoner. Og StatoilHydros dominerende posisjon har endret rammebetingelsene for leverandørindustrisamarbeidet mellom selskapene, påpeker Carlsen.

- Ptil har brukt mye tid og ressurser både på å følge opp selve fusjonsprosessen og å analysere konsekvenser for petroleumsvirksomheten generelt, legger han til.

Aktørøkning
Samtidig som StatoilHydro har fått en dominerende posisjon, har antall mindre aktører som Ptil følger opp, økt dramatisk de siste årene (se faktaboks til høyre).

- For Ptil er ikke det totale antall prekvalifiserte selskaper det vesentligste. De aktørene som Ptil bruker mest ressurser på å følge opp, er operatører med felt i drift og nær forestående leteboringer og utbygginger. Denne gruppen har holdt seg relativt stabil de siste årene, sier Ingvill Hagesæther Foss.

Hun leder et strategiarbeid i Ptil, der målet blant annet er å vurdere hvordan Ptil på en effektiv måte kan overvåke og følge opp petroleumsvirksomheten i lys av de store endringene i aktørbildet.

- De fleste nykommere er små selskaper med lav aktivitet i sine lisenser. Gjennom oppkjøp og fusjoner ser vi imidlertid at det vokser fram nye, mellomstore selskaper som har kompetanse og slagkraft til å gjennomføre større aktiviteter på norsk sokkel. Disse selskapene vil vi ha tettere oppfølging av, sier Hagesæther Foss.

- I forhold til det nye aktørbildet har vi også sett på sammensetning av aktører i de ulike lisensene. Samspillet mellom de ulike aktørene, for eksempel mellom operatør og rettighetshavere, påvirker risikobildet og dermed også Ptils oppfølging, understreker hun.

Gjør din plikt
Et viktig element i det norske petroleumsregimet er forventningen om at industrien aktivt bidrar på sentrale områder som forskning og utvikling (FoU), regelverksutvikling og normering/ standardisering.

Bakgrunnen for sistnevnte er at utformingen av HMSregelverket er basert på at industrien bidrar i arbeidet med å utvikle industristandarder som funksjonelle forskriftskrav kan henvise til.

Robustheten til hver enkelt industristandard avhenger av at selskapene går sammen om å finne de gode løsningene – basert på prinsippet om ”frivillig normeringsarbeid”. Skal systemet fungere godt, må alle bidra.

Ptil frykter at det nye aktørbildet, forsterket av finanskrisen, kan true denne modellen. Bekymringen er at StatoilHydro vil legge mindre vekt på fellesarenaene enn de to selskapene gjorde hver for seg, samtidig som små og mellomstore selskaper også reduserer innsatsen på disse områdene.

Standardiseringsarbeidet i lys av det nye aktørbildet vil blant annet bli debattert i Regelverksforum, som er en trepartsarena for HMS-regulering.

Kapasitet og kompetanse
2008 var preget av et ekstremt høyt aktivitetsnivå i norsk olje- og gassindustri. Knapphet på kapasitet og manglende kompetanse har vært en gjennomgående bekymring fra myndighetenes side.

Ptil har også det siste året sett flere eksempler på at aktører ikke viser forståelse for hva som kreves for å drive forsvarlig virksomhet på sokkelen.

- Uavhengig av finanskrisen og en viss konsolidering av mindre selskaper i tiden som kommer, vil selskapenes kapasitet og kompetanse være et prioritert tema for Ptil også de neste årene, sier Hagesæther Foss.

Av Ole-Johan Faret