Gå til hovedinnhold

År i endring

Innen juli 2004 skal Petroleumstilsynet presenteres i skreddersydd versjon – spesialtilpasset rollen som premiss


Deling, endring og etablering har satt sterkt preg på henholdsvis Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet siden desember 2002.

Oljedirektoratet måtte som den første av de berørte etatene gjennomføre en deling etter at Stortingsmelding 17 ”Om statlige tilsyn” ble lagt fram like før jul. Fristen for å skille HMS-oppgavene ut fra direktoratet ble satt til 1. januar 2004. Fra samme dato ble ansvaret for landanlegg tilknyttet virksomheten lagt til det nye Petroleumstilsynet.

- Det er ingen overdrivelse å si at det har vært en hektisk periode, sier Magne Ognedal, som ble utnevnt til direktør for Petroleumstilsynet i november 2003.

- Også 2004 vil i stor grad preges av omstilling og etableringen av den nye organisasjonen. Vi tar sikte på at selve organisasjonsmodellen, ledelsen og andre medarbeidere skal være på plass før sommerferien, opplyser han.

- De vel 160 medarbeiderne har taklet omstillingen på en overbevisende måte og gjennomført eksterne og interne oppgaver til høyeste karakter - parallelt med endringsprosessen. Det står det respekt av. Jeg ser optimistisk på fortsettelsen og er overbevist om at vi vil klare å bygge en tilsynsetat som er sitt mandat verdig, sier Ognedal.

Tøft år
Oljedirektoratet har hatt ansvar for HMS i petroleumsvirksomhet til havs siden 1972, og Petroleumstilsynet har dermed mer enn 30 års erfaring å bygge på. Oppfølgingen av landanlegg tilknyttet virksomheten er
derimot en helt ny utfordring.

- Skillet mellom petroleumsvirksomheten til havs og på land er gradvis visket ut, blant annet på grunn av fjernstyringsteknologien. Aktiviteten på land har stor betydning for virksomheten offshore - og vice versa. Derfor styrkes HMS-arbeidet for hele industrien ved at én tilsynsmyndighet nå har ansvar, mener Ognedal.

Petroleumstilsynet vil legge stor vekt på å inkludere landanleggene i tilsynsplanene. I første omgang dreier det seg om anleggene på Kårstø, Stura, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Slagentangen og Melkøya. I arbeidet legges det vekt på å etablere en helhetlig tilnærming til HMS-utfordringene på land og sokkel.

Blant andre prioriterte oppgaver i 2004 er å bidra til reduksjon i risikonivået, fortsatt arbeide for å skape god sikkerhetskultur i industrien og videreutvikle regelverket. Samtidig vil Petroleumstilsynet sette av kapasitet til arbeidet med neste Stortingsmelding om HMS, som er planlagt ferdig på nyåret 2006.

Prioritering
- Vi vil ikke ha nok ressurser til å gjøre alt vi kunne tenkt oss i inneværende år - og vil derfor prioritere oppgavene i henhold til overordnete signaler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, sier Ognedal.

- For å få grep om den viktige oppgaven med tilsyn i landbasert petroleumsvirksomhet, er det blant annet nødvendig å sette av spesielle ressurser til å besøke landanleggene. Derfor må det foretas prioriteringer, og en konsekvens av dette kan være at det blir færre tilsynstimer på innretninger til havs i 2004, påpeker Ognedal.

- Men vi vil etter beste evne bidra til at sikkerheten fortsatt vil holde dagens høye nivå og forbedres videre, understreker han.

- For tiden arbeides det med et omfattende internt prosjekt for å effektivisere tilsynet, der målet blant annet er å øke selskapenes bevissthet og engasjementet på HMS-området. Vi håper og tror at prosjektet vil medføre et mer effektivt og skreddersydd tilsyn, slik at verdien av antall tilsynstimer offshore – og etter hvert på land - blir høyere. Det er ikke kun antall timer som er viktig. Uttelling og effektivitet handler like mye om fokus og metodikk, sier Ognedal – og poengterer at det er den som driver virksomheten, som plikter å etterleve regelverket og unngå ulykker.

- Myndighetenes tilsyn kommer i tillegg til operatørens oppfølging av aktiviteten og selskapenes selvstendige ansvar.

I følge direktøren er målet å sikre en normal fordeling av ressurser og arbeidstimer mellom land og sokkel etter innkjøringsåret 2004.

Ingen dødsfall
2003 ble på flere måter et positivt år for HMS-området i olje- og gassvirksomheten. Aller viktigst i så måte var at det ikke skjedde noen dødsulykker innenfor daværende Oljedirektoratets myndighetsområde.

- Vi er selvsagt fornøyd med dette, men er likevel forsiktige med å trekke konklusjoner med hensyn til underliggende risiko for store og små ulykker, sier Ognedal.

På pluss-siden framhever han også at nedgangen i antall rapporteringspliktige personskader fortsetter.

- Det har imidlertid vært en markert økning i antall skader definert som førstehjelp, og vi må se på hva dette kan skyldes.

Førstehjelpsskader er ikke rapporteringspliktige overfor Petroleumstilsynet, men blir meldt for å sikre rettigheter i forhold til trygdesystemet.

Færre gasslekkasjer
Risikonivåprosjektet ble startet i 1999 for å framskaffe et mer objektivt og målbart grunnlag for å vurdere utviklingen i risiko for store ulykker og bidra til å identifisere hvilke problemområder som bidrar mest til utviklingen.

Det løpende prosjektet viser at i 2003 var gasslekkasjer, brønnspark og skader på bærende konstruksjoner de største bidragsyterne i så måte. Foreløpige tall for gasslekkasjer viser imidlertid en markert reduksjon i forhold til samme periode året før, mest for de mindre lekkasjene. Det har heller ikke vært noen lekkasje i løpet av 2003 som er kategorisert som ”stor”.

- Petroleumstilsynet er likevel bekymret over omfanget av gasslekkasjer. Gitt den potensielle faren en hvilken som helst gasslekkasje innebærer, vil dette området alltid ha høy prioritet fra vår side. Men vi er tilfreds med at næringen nå synes å ta denne problemstillingen på alvor, påpeker Ognedal.

Industrien forpliktet seg til å halvere antallet gasslekkasjer i perioden 2003-2005 sammenlignet med foregående treårsperiode.

Endelige tall for gasslekkasjer i 2003 presenteres i forbindelse med den årlige gjennomgangen av Risikonivået på norsk sokkel, 23. april 2004.